Å skape et søppelmonster

Ved å sette søppelplukking på timeplanen, skal barn og voksne bli viktige brikker i kampen mot søppel i havet.

Du ser det for deg. Det er vår og sola har begynt å varme. Snøflekkene ligger trassig i skyggene, men der sola tar er det varmt. Fugleskrik. Små tuster av nytt gress sammen med viljesterke små blomster.

Det skinner i turkis og i noe frynsete blått. Glitrer i noe ubestemmelig grått. Glinser i de hvite blafrende restene av den plasten som engang omfavnet høyballene. Det er vår i fjæra. Og stranda er fylt av søppel.

Skal gi kunnskap og handlekraft

Ved Nord universitet har tre ansatte gått sammen om et tverrfaglig prosjekt som skal gi kunnskap om marin forsøpling til barn i alle aldre – og til voksne. Ved hjelp av et tilpasset undervisningsopplegg og ulike workshops settes rydding av søppel inn et pedagogisk rammeverk med definerte læringsmål.

Klikk her for å endre bildet
Tverrfaglig: Karin Stoll (f.v.), Mette Gårdvik og Wenche Sørmo har laget et undervisningsopplegg om marin forsøpling. Foto: Hilde V. Falch

– Dette er en utdanning for bærekraftig utvikling. Med en helhetlig tilnærming til det globale problemet med marin forsøpling skapes holdninger og handlingskompetanse, sier Wenche Sørmo, professor i naturfag ved Nord universitet.

– Det skjer jo mye søppelrydding ved skoler i dag, men uten at dette settes i en større sammenheng.

Og det er nettopp dette de ønsker å gjøre noe med.

Vil stimulere til kreativ tenkning

– Vi har en verden med mange problemer. For å løse disse trenger vi innovative mennesker, som må stimuleres til å tenke nytt og kreativt, sier Karin Stoll.

Selv er hun universitetslektor i naturfag og glødende opptatt av hvordan en helhetlig tilnærming til miljøproblemer er nødvendig for å finne gode løsninger for framtida.

Sammen med professor Wenche Sørmo og Mette Gårdvik, førstelektor i kunst og håndverk, har hun utviklet et undervisningsopplegg om marin forsøpling.

– Vi har laget en utdanning i bærekraftig utvikling, tilpasset barnehage, grunnskole, videregående skole, lærerutdanning og etterutdanning. Målet er å gi gode redskaper, holdninger og handlingskompetanse, forteller de.

Undervisningen holder de inne og ute i fjæra.

Naturlige små forskere

En del av undervisningen er å la barna selv forske på mikroplast. For å få det til bruker de mikroskop.

I begynnelsen var de litt usikre på hvordan dette ville fungere for de minste barna, men her ble de positivt overrasket:

– Selv barnehagebarn er veldig flinke til å se i mikroskop. De er som upåvirkede forskere, forteller Stoll begeistret.

Mikroplast er et monster

Gjennom film, bilder, samtaler og egen forskning får barna en forståelse for hva mikroplast og annen forsøpling av havet er.

 – For å hjelpe barna med å finne et uttrykk for dette bruker vi sjøuhyret eller søppelmonsteret, sier Gårdvik.

Før barna går ut i fjæra, lager de tegninger av monstre.

– På denne måten blir barna opptatt av gjenstandene allerede før de går ut og plukker søppel, og de vurderer det de finner på en helt annen måte, forteller hun.

Klikk her for å endre bildet
Søppelmonster: Tegning av Sivert i Ytteren Miljøbarnehage. Foto: Mette Gårdvik

Fakta om mikroplast

Plastavfall i havet, inkludert mikroplast, kan både inneholde miljøgifter og samle opp miljøgifter. Det fryktes alvorlige negative effekter på livet i havet, som forurensning av fisk og annen sjømat, av mikroplasten og miljøgiftene som følger med.

Kilder:
Miljødirektoratet om marin forsøpling og mikroplast
Hold Norge Rent

Må jobbe sammen

I fjæra samarbeider barna om å lage et søppelmonster av materialene de selv finner.

– Her er det ingen begrensing på materialbruk eller hvor stor plass det tar. Alt de finner kan brukes, også naturmaterialer, forteller Gårdvik.

Klikk her for å endre bildet
Strandet monster: Barna har gitt nytt liv til strandsøppel. Foto: Robert Øyjord, Arctic Air View

– Barna lærer om hva som kjennetegner en skulptur, og ved å rydde sammen, planlegge sammen og bygge sammen lærer de om demokratiske prosesser og samarbeid. 

Isopor og krigsskatter

Lunter fra Statens vegvesen, patronhylser fra gåsejakt, kappede taubiter fra fiskeindustrien, plastkanner, plastposer, Q-tips og rundballplast er blant de vanligste funnene i fjæra.

Men barna har også funnet nødraketter, en metadonflaske – og ikke minst en ekte skatt i form av en ring fra andre verdenskrig, tilhørende det amerikanske flyvåpenet.

Klikk her for å endre bildet
Ekte skatt: Blant søppel har barna funnet en ring fra andre verdenskrig.

– Vi trenger jo ikke mobiltelefon

Å ta et kritisk blikk på seg selv som forbruker har også en plass i undervisningen om forsøpling.

– Her lar vi skolebarna bruke sine egne skolesekker og innholdet i sekken til å reflektere rundt eget forbruk og alternativer til for eksempel matbokser i plast, sier Stoll.

– Under en slik gjennomgang av innholdet i egen skolesekk, opplevde vi at flere av barna på mellomtrinnet var enige om at de egentlig ikke trengte å ha en mobiltelefon.

Får eierskap til egen strand

De tre er ikke i tvil om at den tverrfaglige og alderstilpassede opplæringer har stor effekt:

– De fryser litt, går langt, bærer, de jobber rett og slett hardt. Og de lærer at selv om man kan føle seg motløs alene i kampen mot den marine forsøplingen, så går det fort å rydde ei strand når man samarbeider.

Og det stopper ikke der:

– Etterpå blir det på en måte deres strand, de får et forhold til den og vi opplever at de ønsker å ta vare på den videre.

Internasjonalt samarbeid

Forskergruppen har samarbeidet med flere friluftsråd: Polarsirkelen friluftsråd, Ofoten friluftsråd, Trollfjell friluftsråd og Helgeland friluftsråd.

Nord-forskerne har også et internasjonalt samarbeid med University of Alaska Anchorage. Dette arbeidet støttes av midler fra University of the Arctic, Polarsirkelen friluftsråd, Nordland Fylkeskommune og Nord universitet.

Se også informasjon om prosjektet fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen: