En stor verden å dykke i

Internasjonal politikk er kommet for å bli. Det mener Tuva, Trude og Michelle. Og søndag er det valg i Tyskland.
- Foreleserne våre har lært oss å være kritiske, sier studentene Michelle Strømmen Bakhtiar, Trude Marielle Gjelsten og Tuva Kristine Øyen.

Studiet Internasjonale relasjoner (IR) springer ut av statsvitenskap. Trude Gjelsten gikk på årsstudiet i IR ved Nord universitet i 2016.

- Å studere internasjonale relasjoner er godt timet

- Det som tiltrakk meg var fagene sikkerhetspolitikk og terrorisme og konflikt. I andre semester på årsstudiet hadde vi fagene bistand og utvikling og globalisering.  Jeg vil si at det å studere IR nå, er godt timet, for min del!   Alt henger jo sammen med alt, på et vis. Det er mye som skjer vi verden, Brexit, Trump, det franske valget da Marine Le Pen kom til andre runde. Også hadde vi valget i Nederland. Så er det terrorismen som stadig vokser fram, Midtøsten, Syria-konflikten. Vi har også hatt en del undervisning om Afrika sør for Sahara i bistandsfaga våre, sier Trude Gjelsten.

Vestlige verdier - og alternative verdier

- Hva synes dere om undervisningen og lærerbøkene?

- Det er forskjell på amerikanske og norske lærebøker. Amerikanere skriver ut fra et særlig ståsted som setter de vestlige verdiene høyt. Men det fins alternative verdier i andre deler av verden.

Klikk her for å endre bildet

Informativt om verden. Fra venstre, Nord-studentene Tuva Kristine Øyen, Trude Gjelsten, forsker Cathrine Moe Thorleifsson, Universitetet i Oslo og Nord-student Michelle Strømmen Bakhtiar. 

Foreleserne har lært oss å se problemene fra flere sider og være kritiske til kildene, sier Gjelsten.
Michelle Strømmen Bakhtiar understreker at de er i begynnelsen på studiene, hvor de lærer mye om teorier og prinsipper i IR.

Dykke ned i eksemplene

- Vi har omkring halvparten av pensum på norsk og halvparten på engelsk, og den blandingen er grei. Men vi har jo et stort pensum å dykke ned, og vi kommer nok til å dykke mer ned i eksemplene på masternivå. Generelt vi jeg si at hvis du er fra Europa og Vesten, så er det gjerne Europa og Vesten det handler om. Lærebøkene er mye sentrert rundt Europa. Og om to kirker blir sprengt i Egypt, så blir det en notis i norske media. Men om en person faller om i England, så er det i alle medier, liksom. Sånn er det.

Norge er et lite land, men årsstudiet vi gikk i fjor var ganske bredt anlagt for studentene, synes jeg - og foreleserne våre var gode til å knytte Norge til problemstillinger i resten av verden.

- Greit å lære hvordan akademia fungerer

Det er bra å være kritisk både til forelesere og innholdet i pensumbøker, men vi er jo ferske studenter, så det er greit å lære hvordan akademia fungerer, blant annet ved å følge debatten mellom forskerne.

- Hva skal dere skrive bacheloroppgave om?

- Jeg tenker å skrive en bacheloroppgave på forholdet Norge-Russland, men det er fortsatt et drøyt år til at vi skal begynne på oppgaven. For folk i Russland er problemene deres i hverdagen mer grunnleggende enn de er for oss i Norge. Russerne flest har ikke vår velferd, sier Trude Gjelsten.
Tuva Kristine Øyen har ikke begynt å tenke på bacheloroppgaven.

Vil også studere i utlandet

- Nei, jeg har ikke tenkt på hva jeg skal skrive bacheloroppgave om. Det faget som jeg har syntes er mest spennende er internasjonale konflikter og terrorisme.  Etter å ha studert et 20 studiepoengs emne, vil jeg si, at i det store bildet-  og sett i forhold til alt som skjer i verden-  er ikke terrorisme så omfattende. Det er nok sikkerhetspolitikk som er min hovedinteresse. Jeg kunne gjerne tenke meg å studere et semester eller to i England. Men gjerne også ved et universitet utenfor Europa. Man må passe på at de internasjonale avtalene om studiet er på plass når du skal ut å reise.

Michelle har heller ikke bestemt seg for temaet til bacheloroppgaven.

Har ikke bestemt seg

- Jeg interesserer meg mye for menneskerettigheter, og jeg hadde tenkt på å skrive om krigsforbrytelser, som for eksempel seksuelle overgrep mot kvinner fra soldater. Dette er soldater som egentlig skulle være fredsbevarende og beskytte kvinnene. Men man får ikke mye plass til et stort og alvorlig tema som dette i en bacheloroppgave. Hva jeg kommer til å velge som tema får tiden vise, sier Bakhtiar.

Klikk her for å endre bildet   

Solide DNAK-seminarer i utenrikspolitikk. - Det er trettende gang at Den Norske Atlanterhavskomite (DNAK) holder sitt hel-dagsseminar i utenrikspolitikk ved universitetet vårt, sier førstelektor FSV Elisabeth Pettersen (t.v.). Pettersen er universitetets primus motor for seminarene. Her er hun avbildet sammen med informasjonsrådgiver Karen-Anna Eggen, DNAK  og foredagsholderne Bente Kalsnes, førsteamanuensis (medievitenskap), Høgskolen i Oslo og Akerhus, Geir Flikke, førsteamanuensis (Russland) Universitetet i Oslo og forsker (se intervju) Cathrine Moe Thorleifsson, Universitetet i Oslo.  China-forsker Øystein Tunsjø, Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) var ikke tilstede da bildet ble tatt (alle foto: Per Jarl Elle)

- Ja, EU er i en eksistensiell krise

- Kansler Angela Merkel vinner valget i Tyskland, men høyrepopulismen avtar ikke i Europa, sier forsker Cathrine Moe Thorleifsson, Universitetet i Oslo.  

Klikk her for å endre bildet

EU-populismen i medvind. - Det er utfordring for EU at populistiske, EU-skeptiske partier styrker seg, sier forsker Cathrine Moe Thorleifsson, UiO.

Det er kommet over én million flyktninger til Tyskland siden 2015. 430 000 fikk asyl i landet i 2016.

Tallet på flyktninger og innvandrere har vekket høyrepopulistiske bevegelser som Pegida og det høyrepopulistiske partiet «Alternativ für Deutschland» (AfD)

- Er det flyktningspørsmålet som blir avgjørende for det tyske valget i 2014?

- «Alternativ for Tyskland» har tatt eierskap til anti-innvandring. Tyskere som er kritisk til måten Angela Merkel håndterte flyktningkrisen på kan stemme på et parti med sterk anti-innvandrings retorikk og politikk.

Afd fikk ingen representanter i Forbundsdagen etter valget i 2013, men det høyrepopulistiske partiet med sine 160 medlemmer i de tyske delstatsforsamlingene, fikk to medlemmer i Europaparlamentet

- Vil høyrepopulismen bli en vinner i det tyske forbundsstatsvalget?

- Ja, AfD ligger ifølge meningsmålinger an til å bli en valgvinner. Skulle den tosifrede oppslutningen på 11% holde valgdagen, vil partiet komme inn i parlamentet som første partiet fra ytre høyre i tysk etterkrigshistorie.

Forsker Cathrine Moe Thorleifsson deltok på seminaret «En verden uten en global leder?» i regi av Den norske Atlanterhavskomité og  Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet.

Cathrine Moe Thorleifsson stilte spørsmålet «Er EU i en eksistensiell krise?» foran et par hundre Nord-studenter, ansatte og gjester.

- Er EU som økonomisk og politisk «system» i en eksistensiell krise?

-  Ja, det er utfordring for EU at populistiske, EU-skeptiske partier styrker seg. Brexit, som er den første utmeldelsen fra EU av et medlemsland siden unionens opprettelse, er en stor utfordring for EU. I tillegg setter flyktningkrisen, finanskrisen og gjeldskrisen som startet i 2008 og terror EU på prøve.

Høyrepopulisme, anti-EU, anti-innvandring og fremmedfrykt er blant de nye politiske driverne i mange europeiske land.  I noen land beveger konvensjonelle, sentrumspartier seg mot høyre for å fange stemmer.

 - Vi ser at den mere autoritære formen for høyrepopulisme, spesielt øst i Europa har konsekvenser for det liberale demokratiet, for migranter og minoriteters rettigheter. Hvordan skal EU reagere på demokratiske «utglidninger» i noen medlemsland, som er en konsekvens av høyrepopulismen i landene, for eksempel i Polen og Ungarn? Det er sentrale utfordringer for EU, sier Cathrine Moe Thorleifsson.

- Fellesløsninger uten skremmebilder  

Hovedutfordringen for EU er å gjenvinne tilliten som institusjon, mener Thorleifsson.

- Flere jeg har intervjuet, og som stemmer på høyrepopulistiske, EU-skeptiske partier i England og Ungarn opplevde en følelse av stagnasjon, fremtidsangst og frykt i møte med globaliserte kriser. De mente EU stod i veien for stabilitet og sikkerhet. Spesielt i Ungarn, som ble medlem av EU i 2004, hadde mange høyre forventninger til økonomisk vekst som de mener ikke ble innfridd.

EU må klare å finne felles løsninger på Brexit, den pågående flyktningkrisen og legge en økonomisk vekst strategi. Dette er utfordrende da flere av EU-medlemslandene har vist at de ikke vil føre samme asylpolitikk eller økonomisk politikk.

Her må enkelte land også bidra med å adressere faktorer som driver EU-skepsisen, både på lokalt nivå og på tvers av landegrenser. Det kan være bekymringer knyttet til konsekvenser av innvandring og migrasjon på nasjonal identitet og velferd. Dette kan gjøres uten å fremme skremmebilder av hele grupper av mennesker eller religioner.