Kartlegger arter i skogen til livets bibliotek

Visste du at det finnes mer enn 10.000 sopparter i norske skoger? Nå skal ukjente lav og sopper fra Rogaland til Troms kartlegges og DNA-strekkodes.


Viktig kunnskap: Håkon Holien, Nord universitet. Foto: Sara Sällström

Bak det omfattende arbeidet står NTNU Vitenskapsmuseet og Nord universitet. Øvrige samarbeidspartnere er NHM Universitetet i Oslo, BioFokus, Asplan Viak og Naturhistoriska Riksmuseet Stockholm. 

Arbeidet med å kartlegge lav og lavboende sopper i norske regnskoger vil starte i februar, opplyser førsteamanuensis Håkon Holien ved avdeling for næring, samfunn og kultur, Nord universitet.

Nytt kapittel i livets bibliotek

- Først når vi vet hvilke arter vi har i skog og mark kan vi forvalte naturarven i Norge forsvarlig. Kunnskap om artenes mangfold er livets bibliotek.

- Kartlegging av naturarven er et verdensomspennende arbeid. Ambisjonen er å kartlegge og DNA-strekkode alle arter som finnes på kloden.

- Kunnskap om artene kan ikke overvurderes. Dette angår oss som art i den forstand at vi er en del av en prosess der alle arter er blitt til. Det er i vår interesse å forstå kompleksiteten best mulig, sier Holien.

Sopp som vokser på lav

Konkret går det forestående prosjektet her til lands ut på å kartlegge og DNA-strekkode lav og lavboende sopper i norske regnskoger, fra Rogaland til Troms.

Det er hovedsakelig skorpeforma lav som vokser på trær, såkalte epifytter som skal kartlegges. Soppene som inngår i prosjektet vokser på lav, og er såkalte hyperepifytter.

- De fleste er trolig ikke snyltere, men de har bare tatt Ramboldia subcinnabarina: Sjelden regnskogslav, Midt-Norge.
Foto: Nord universitet 

bolig på lav og inngår kanskje i lavsymbiosen. Og de er det mange av.
I Norge er det kjent drøye 2000 arter bare av lav. 
- Tar vi med hele soppriket ( lav er en gruppe sopper), snakker vi om kanskje 10.000 arter til, opplyser Holien.
 
- I motsetning til lav, så har sopp som vokser på lav ( lavboende sopper) nærmest ikke vært kartlagt i Norge, legger Holien til. 

Kjempedugnad i skogen

Midtveis i prosjektet, som går over tre år, inviteres det til en stor dugnad (en LichenBlitz) der forskere og amatører skal registrere så mange arter av lav og lavboende sopper som mulig i løpet av et døgn. Til dette formålet brukes Artsdatabankens verktøy Artsobs.

- Er disse artene truet?
- Mange skoglevende arter er truet ved at den gamle skogen utsettes for påvirkning. Det kan være i form av klimaendringer, men også hogst av gammel skog, utbygging og omdisponering av arealer, sier Holien.

 Ødeleggelse av leveområder er viktigste årsak til utryddelse av arter i vår tid, avslutter Holien.

Artsdatabanken støtter prosjektet med 3.4 mill. kroner, og er et samarbeid mellom flere nasjonale og internasjonale forskere. Mika Bendiksby ved NTNU Vitenskapsmuseet er prosjektleder.

Registreringer skal inn i databank. 
Les mer om Artsdatabanken