Mer EU-penger å hente hjem

Nord universitet lærer 35 forskere, næringslivsfolk og byråkrater hvorfor og hvordan man skal skrive de gode EU-søknadene.

Generelt er nærings- og samfunnslivet i Nord-Norge for tilbakeholden med  å søke om penger til forskning og innovasjon i EU/EØS-området.

Det har Nord universitet, Forskningsrådet, Nordland fylke og NHO Nordland tatt konsekvensen av.

Sammen har de etablert etter- og videreutdanningskurset «EUs virkemidler for forskning og innovasjon», i regi av Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV).

- Vi har engasjert erfarne forskere og byråkrater som kjenner EU-systemet til å undervise. Målet med kurset er å heve deltagernes, og derved regionens  kompetanse om EUs virkemidler, nettopp for å bidra til å stimulere nærings- og regionsutviklingen, sier førsteamanuensis Per Harald Rødvei, FSV.


Mer å hente hjem
. Kursdeltakerne på Nord universitet lærer å skrive EU-søknader om støtte til forskning og innovasjon.

Norge betaler, som en del av EU/EØS-avtalen, for å delta i EUs ulike programmer, men norske forskere og innovatører sender for få forskningssøknader sammenlignet med mange EU-land.

For få søknader

For tiden er det 27 800  forsknings- og innovasjonprosjekter finanisert av norske myndigheter. Andelen søknader med problemstillinger og/eller søkere fra Nordland, Troms og Finnmark er under 10 prosent, i følge Prosjektbanken Forskningsrådet.

- Nord-Norge ligger på bunn i Norge med hensyn til EU prosjekter. Derfor er dette initiativet spesielt viktig for regionen vår, sier Marianne Bahr Simonsen, prosjektleder i NHO Nordland.


Lange arbeidsdager i Brussel

Rakel Hunstad (32) er seniorrådgiver i Kunnskapsparken Bodø. Hunstad har jobbet i EU-kommisjonen i Brussel. Nå er Hunstad student på Horisont 2020-kurset ved Nord universitet.


Viktig for EU-jobben. - Eurokratene drives av noe mer enn lønn, sier Rakel Hunstad.

Hunstad sier, at i tillegg til relevant utdanning, må en EU-byråkrat være en «People's person»
- Det er et mangfold av kulturer og språk i EU-institusjonene, og dette er en integrert del av arbeidshverdagen og livet ellers i Brussel. Man må være utadvendt og over gjennomsnitt glad i å jobbe lange dager. Eurokratene drives nok ofte av noe mer enn lønn, og det tror jeg er viktig i jobben. Min erfaring er at, i tillegg til en solid utdannelse og personlige egenskaper, er språkkunnskaper og forståelse for andre lands kulturer og historie, avgjørende. En genuin interesse for politikk på nasjonalt og globalt nivå er også en fordel.

Hunstad var ansatt i Unit for Renewables i DG Energy, energidepartementet i EU Kommisjonen.
- EU har som mål å bli en lavkarbonøkonomi, og dette vil også påvirke Norge. Unit for Renewables er ansvarlig for utviklingen av fornybar-politikken i et nært samarbeid med resten av DG Energy og med EU Kommisjonen for øvrig.  Mine arbeidsoppgaver var mange, men karbonfangst og lagring (CCS), var en av de større oppgavene jeg jobbet med i EU Kommisjonen.  I tillegg jobbet jeg mye med offshore- og onshore vindkraft, herunder regionalt samarbeid primært i Nordsjøområdet.

Rakel Hunstad sier at Kunnskapsparken Bodø (KPB) har opparbeidet seg et bredt og solid nettverk for å hjelpe små og mellomstore bedrifter med EU-søknader.
- Det gjelder både i privat og offentlig sektor, via enkeltprosjekter og gjennom klyngenettverk som for eksempel NCE Aquaculture og Mineralklynge Norge. KPB har god kjennskap til FoU-miljøet både lokalt og nasjonalt, og vi kan derfor koble riktig miljø til rett næringslivsprosjekt. Vi har også opparbeidet oss et solid nettverk også utover Norges grenser, og dette er en ressurs de vi jobber med kan nyttiggjøre seg av.  Mine kollegaer i KPB har bred erfaring fra en rekke sektorer i norsk økonomi. Vi har også betydelig erfaring i å skrive søknader til for eksempel Innovasjon Norges støtteordninger, eller til Skattefunn.

Over det dobbelte

En Horisont 2020-søknad som passerer nåløyet, får over det dobbelte i støtte fra norske myndigheter. For hver krone norske forskere får fra EU-systemet, skyter Kunnskapsdepartementet til ytterligere 1,3 krone.

Hentet fra Nilen.  Genetiske studier av Tilapia-arten inngår i EU-støttede EPIFISH-prosjektet om fiskegener og miljøpåvirkning av fisk (Foto: Wikipedia).

EPIFISH-prosjektet til professor Jorge Fernandes, Nord universitet ble i 2015 tildelt 2 millioner Euro, eller over 18 millioner kroner av European Research Council (ERC), som er en del av Horisont 2020. Norge bidrar med 2 milliarder kroner pr. år i Horisont 2020. Rammen for verdens største forskningsprogram i perioden 2014 - 2018 er 80 milliarder euro, eller vel 760 milliarder kroner.

Toppbildet: Forelesere og arrangører.
Fra venstre, Carina Hundhammer, Forskningsrådet, Eivind Sommerseth og Marianne Bahr Simonsen, NHO Nordland, Tom Espen Møller, Forskningsrådet og Per Harald Rødvei, Fakultet for samfunnsvitenskap (alle foto: Per Jarl Elle).