Bruk av nettbrett i kreftsykepleie

Kan nettbrett erstatte deler av kommunikasjonen mellom kreftpasienter og sykepleiere? Ja, mener helseforsker.

- Gjennom å kommunisere med nettbrett om enkle ting som for eksempel medikamentbruk, vil kreftpasientene få en bedre livskvalitet. Samtidig vil kreftsykepleierne spare mye og dyrebar tid.

- Dette handler om at reising er forbundet med mye ubehag for pasienter som er under behandling. Og mange av spørsmålene de trenger svar på, kan faktisk løses via enkel kommunikasjon over et nettbrett, sier helseforsker Lisbeth Rygg.

Overførbart til andre pasientgrupper

Rygg er førsteamanuensis i sykepleie ved Nord universitet, og leder for forskningsprosjektet «Nettbrettkommunikasjon i kreftsykepleie» (NiK). Et prosjekt det er knyttet stor interesse for både nasjonalt og internasjonalt.

Hårete mål. Går det som Lisbeth Rygg spår, etterfølges studien av et treårig hovedprosjekt fra 2017-2020. Her foran Nord universitet i Namsos (foto: Bjørnar Leknes).

- Får vi de svarene vi forventer, kan dette overføres til mange pasientgrupper. Så resultatene kan være veldig positive for både pasientene, sykepleierne og kommunene, sier Rygg.

- For mennesker med kreft og som er under behandling, er reising noe de veldig gjerne vil unngå. Det er ofte forbundet med smerter og ubehag å reise langt, og ofte også på dårlige veier, spesielt i distriktene. Men det er også problematisk for de som bor i byene, hvor man kan oppleve å bli stående lenge i kø.

Et innovasjonsprosjekt

Innovasjonsprosjektet støttes av både Nord universitet og Nord-Trøndelag fylkeskommune, og gjennomføres i første omgang i kommunene Overhalla, Namdalseid og Snåsa. 20 nettbrett er så langt kjøpt inn, men prosjektet blir trolig utvidet, slik at ytterligere 30 nettbrett kommer til.

Prosjektet involverer både pasienter og pårørende, eksempelvis barn som pårørende, helt ned i 13-årsalderen.

Fire kreftsykepleiere deltar også i prosjektet, og skal kommunisere med to pasienter hver via Skype for Business.

- Vi ser at bruk av nettbrett er noe mange pasienter kan i dag, i motsetning til for noen år siden. I tillegg begynner nettilgangen å bli veldig bra. Det gir oss et godt utgangspunkt, sier helseforskeren.

Unik kobling til hjemmesykepleien

Sykepleiestudenter er også involvert i prosjektet gjennom praksisperioder innen hjemmesykepleie. Prosjektet er ifølge Rygg unikt gjennom måten det er koblet til kreftsykepleie og hjemmesykepleie i kommunene på.

- Gjennom pilotprosjektet, som går over 3-4 måneder og som hadde oppstart i september, vil vi avdekke hva slags behov det er snakk om. Våren 2017 vil vi kunne peke på konkrete funn, og blir de like gode som vi tror og håper på, går vi umiddelbart i gang med et treårig hovedprosjekt, forhåpentligvis med støtte fra Extra-stiftelsen.

Hovedprosjekt 2017-2020

Hovedprosjektet vil gå fra 2017-2020, og blant annet omfatte to nye postdoc-stillinger.

- Vi har allerede fått veldig gode tilbakemeldinger, både fra pasienter og sykepleiere, så dette ser lovende ut. Samtidig er det viktig å understreke at nettbrettene selvsagt ikke kan eller skal erstatte den fysiske kontakten, men alt det andre, sier Rygg.

- Det vi håper å kunne slå fast gjennom prosjektet er at det virkelig er et behov for å ta i bruk nettbrett som kommunikasjonsmiddel i kreftomsorgen. At dette vil spare mye tid for den syke, som slipper lange og slitsomme reiser. Men også for kreftsykepleierne, som dermed kan bruke dyrebar tid på annet enn reising.

Om prosjektet

  • Nettbrettkommunikasjon i kreftsykepleie (NiK)
  • Ledes av Nord universitet, i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune, og kommunene Overhalla, Snåsa og Namdalseid.
  • Prosjektleder: Lisbeth Rygg sammen med førsteamanuensis Bente Nordtug.
  • Veileder for pilotprosjektet: professor Hildfrid Brataas
  • Veiledere for hovedprosjektet: professor Berit Støre Brinchmann og professor Hildfrid Brataas.