1) nasjonale og lokale omstillingsprosesser

Tema:
Ofte kan omfattande nasjonale reformer berre realiserast gjennom lokale iverksetjingsprosessar. Desse prosessane kan krevje store omstillingar på det lokale nivået. Slike omstillingar kan gjelde både organisering, samhandling og lokalpolitisk styring. Kommunereforma er eit døme på dette. Her blir kommunane bedne om å legge opp til lokale fusjonsprosessar, noko som krev endringar i eksisterande verksemd og oppbygging av ein ny organisasjon. Reforma er i utgangspunktet frivillig, men staten tek i bruk insentiv for å skunde på prosessane og i enkelte tilfelle direkte inngrep. Samhandlingsreforma er ei anna reform som føreset lokale omstillingsprosessar, både i samarbeidet mellom kommunar og i samarbeidet mellom kommunane og helseføretaka. Begge desse reformene er kjenneteikna av at sjølv om staten har definerte målsetjingar for reformene og bruker ulike former for insentiv og sanksjonar, blir det lagt opp til at konkrete modellar og løysingar skal utformast av dei lokale aktørane. Noko av det same mønsteret finn vi også i reformer der dei lokale aktørane er statlege organ, til dømes i høgskulereforma.
På denne sesjonen inviterer vi til bidrag som tek for seg ulike sider ved lokale omstillingsprosessar knytt til iverksetjing til nasjonale reformer.
Eit tema som vi ønskjer å få belyst, er kva som karakteriserer og formar dei lokale prosessane i kjølvatnet av slike meir eller mindre frivillige reformer. Under kva vilkår utløyser reformene lokalt leiarskap for endring, og når blir resultatet motstand og forsøk på å endre innhaldet i reformene? Kva karakteriserer det lokale engasjementet for og mot endring?

Vi ønskjer også bidrag som tek opp korleis og i kva grad dei lokale prosessane er forma av særskilde lokale tilhøve, og i kva grad dei blir påverka av statens tiltak og verkemiddelbruk. Med andre ord: korleis er dynamikken mellom det lokale og det nasjonale nivået i iverksetjinga av reformene?
Eit tredje tema gjeld reformene sine effektar på lokale samhandlings- og organisasjonsformer. Ofte er det ei grunngjeving for reformene at dei skal føre til meir tenleg organisering og betre samhandling lokalt. Vi ønskjer bidrag som kan belyse kor vidt og under kva vilkår slike ambisjonar blir realiserte. Fokus kan vere både på lokale omorganiserings- og samhandlingsprosessar og på tenesteproduksjon.

Form:
Sesjonen er tenkt som ein paperbasert sesjon, med utveksling av paper i forkant av konferansen.

Ansvarlige for sesjonen:
- Oddbjørn Bukve, professor, Institutt for samfunnsvitskap, Høgskulen på Vestlandet.
Mobil: 4805 4368. Epost: oddbjorn.bukve@hvl.no 
- Jacob Aars, professor, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Mobil: 9587 3122. Epost: jacob.aars@uib.no

Publisering og formidling:
Vi legg ikkje opp til eigne publiseringsaktivitetar, men vil oppmode deltakarane om å produsere bidrag som kan bli vurderte for dei publikasjonane som er planlagt av konferanseleiinga.Innhold her

2) endring, innovasjon og omstilling i idrett

Tema:
Idretten er en mektig symbolsk samfunnsinstitusjon og en samfunnsarena hvor sentrale verdier, normer og maktstrukturer kontinuerlig reflekteres, feires og diskuteres (Tjønndal & Hovden, 2016; Byrstyn, 1998). Norsk og internasjonal idrett står i dag ovenfor store endringer, eksempelvis i form av økt kommersialisering og sportifisering, økende grad av profesjonalisering og fremvekst av nye idrettsaktiviteter. Slike endringsprosesser innebærer omfattende omstilling for lokale, regionale, nasjonale og internasjonale idrettsorganisasjoner. Innovasjon og entreprenørskap som for eksempel ved utvikling og utbredelse av ny teknologi i idrett medfører også substansielle endringer i hvordan idrett utøves og hvordan idrettsprestasjoner måles og vurderes. Endring kan oppleves som truende og skape grobunn for konflikter, men kan også stimulere til vekst og åpne for innovasjoner og synergier. I denne gruppesesjonen inviteres paper som omhandler refleksjon over problemstillinger, dilemmaer og muligheter som oppstår ved endring i idretten. Selv om endring er et overordnet fokus for denne gruppesesjonen kan også andre tema og problemstillinger knyttet til idrett være aktuelle. 

Form:
Paperbasert. Presentasjon av både ferdige paper/vitenskapelige artikler og/eller paper i skriveprosess. Presentasjoner der og da.

Ansvarlig for sesjonen:
Anne Tjønndal, doktorgradsstipendiat Fakultet for samfunnsvitenskap. E-post: anne.tjonndal@nord.no og mobil: 917 91 125.

Publisering og formidling:
Planer om å forsøke å få til en antologi i etterkant av NEON-konferansen.

3) politisk lederskap – status, rammer og effekt

Tema:
Politisk lederskap er blitt gjenstand for fornyet interesse, ikke minst på lokalt nivå. En mulig tolkning innebærer at interessen for politisk lederskap er en reaksjon på NPM-paradigmets sterke vektlegging av administrativ ledelse (managerialisme), og at pendelen mellom administrativ og politisk ledelse er i ferd med å svinge tilbake mot det politiske. Panelet skal i vid forstand dvele ved denne utviklingen, og vi er interessert i både teoretiske, metodiske og empiriske paperbidrag. Teoretiske bidrag kan f.eks. drøfte politisk lederskap som fenomen, og f.eks. undersøke på hvilken måte administrativ ledelsesteori kan overføres til og anvendes på politisk lederskap. Metodiske papers kan f.eks. handle om nye og innovative metoder i studiet av politisk lederskap, mens empiriske papers kan ta opp ulike aspekter ved politisk lederskap, f.eks. institusjonelle rammebetingelser for politikeres lederskap, eller studier som kan si noe om effekten av politisk lederskap på beslutningsprosesser, omstillingsprosesser eller iverksetting.

Form:
Paperbasert, med utveksling av papers i forkant av konferansen. Hver paper vil bli gjenstand for forberedte kommentarer fra to kommentatorer, som rekrutteres blant de som deltar med papers. Vi ser for oss et panel av 2-3 timers varighet.

Ansvarlige for sesjonen:
- Asbjørn Røiseland, professor ved Nord universitet (asbjorn.roiseland@nord.no)
- Eva Sørensen, professor, Roskilde universitet (eva@ruc.dk).

Publisering og formidling:
På det nåværende tidspunkt foreligger ingen konkrete planer, men hvis vi ser at paperene som kommer inn henger godt sammen, vil vi sterkt vurdere felles publisering i eksempelvis et special issue.

4) arbeidstakermedvirkning i omstillingsprosesser

Tema:
Forslaget springer ut av et felles forskningsprosjekt om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i petroleumsvirksomhet og store byggeplasser. Deler av norsk næringsliv gjennomgår for tiden en mye omtalt omstilling, og spesielt i olje- og gassnæringen stilles ledere, ansatte og fagforeninger overfor utfordringer med økt kostnadseffektivitet, nedbemanninger, organisasjonsendringer og nye krav om proaktiv endring og omstilling. Det er grunn til å anta at endringsprosesser har konsekvenser for risiko og HMS-nivå generelt, og indirekte via samarbeidet mellom partene og de forutsetninger og utfordringer som tillitsvalgte og verneombud møter.

I denne sesjonen ønsker vi å rette oppmerksomheten mot tillitsvalgte og verneombud på virksomhetsnivå og den enkelte arbeidsplass. Disse utgjør viktige bærebjelker i den norske arbeidslivsmodellen. Det er disse som skal ivareta medlemmenes og ansattes interesser, og som i tråd med lov og avtaleverket skal inngå som med- og motpart med arbeidsgiver lokalt. I praksis viser det seg likevel at involvering i saker som har betydning for ansatte og HMS ikke alltid skjer tidlig nok til at arbeidstakernes innspill blir en del av beslutningsgrunnlaget. Det kan stilles spørsmål om årsakene til mangelfull medvirkning fra verneombud og tillitsvalgte skyldes ytre rammebetingelser som økonomi og kontraktsforhold, eller om organisasjonskultur, eierskap og ledelse i kombinasjon med mangelfulle organer for medbestemmelse og svak rolleforståelse hos tillitsvalgte og verneombud, er faktorer med innvirkning på partssamarbeidet.

Hovedspørsmålet i denne sesjonen er altså hvordan det legges til rette for arbeidstakermedvirkning på virksomhets-/arbeidsplassnivå, og hvilke muligheter og hindringer verneombud og tillitsvalgte erfarer når det gjelder å bidra i omstillingsarbeidet. Aktuelle tema kan for eksempel være:

  • Hvordan skjer medvirkningen i praksis ved ulike omstillinger slik som fusjoner og oppkjøp, nedbemanning, permittering og oppsigelse, og endringer?
  • Hva skjer med partssamarbeidet - sentralt og lokalt – i en tid med høy omstillingstakt?
  • Har verneombud, tillitsvalgte og ledere de rette forutsetninger for å fylle sine roller i endring og omstilling?
  • Hva er viktige forutsetninger for og utfordringer med arbeidstakermedvirkning?

Vi ønsker å invitere til en sesjon hvor man kan presentere ideer, problemstillinger og forskningsresultater i form av paper-presentasjon, og hvor man kan få forberedte kommentarer og diskusjoner omkring dette i gruppa.

Ansvarlige for sesjonen:
- Mona Bråten, forsker Fafo, e-post: mona.braten@fafo.no
- Kjersti Melberg, forskningssjef IRIS, e-post: kjersti.melberg@iris.no

5) organisasjonslæring: praksiser, perspektiver og forutsetninger for omstillinger, endringer og organisatorisk kompetanse

Organisasjonslæring er en forutsetning for nødvendig balanse mellom å utnytte etablert praksis i utforskning og utvikling av ny praksis. Her er March (1991 teori om «exploitation and exploration» av kunnskap for organisasjonslæring, endring og innovasjon fortsatt like relevant. Hvordan organisasjoner må jobbe med organisasjonslæring og hva som kjennetegner organisasjonslæring i praksis er derfor sentralt i denne sesjonen. Dermed legges til grunn at organisasjonslæring er en forutsetning for å lykkes med endring, og at det er organisasjonslæring som må legges til grunn for å lykkes med endringer av etablert praksis.

Sentrale hovedtemaer vil derfor være (ikke prioritert rekkefølge):

  • Organisasjonslæring for endrings- og omstillingsprosesser (inkl. reformer)
    - Ledernivåer for ansvarliggjøring og tilretteleggelse av endring – mellomledere som endringsagenter
    - Organisasjonslæring som både formell og uformell læring – kunnskapsdeling og meningsskaping i læring og endringsprosesser
  • Lederutvikling som organisasjonslæring gjennom ledelse-som-praksis
  • HR sin rolle i organisasjonslæring
    - Implementering av nye reformer (private og offentlige) – balansere utnyttelse av eksisterende kunnskap i utforsking av ny kunnskap for endring av etablert praksis
    - Samarbeid mellom akademia og organisasjoner, for balanse mellom teori og praksis for organisasjonslæring, omstillinger og endring.

Vi oppmuntrer til både konseptuelle og empiriske bidrag, og gjerne med bruk av alternative metoder , selv om tradisjonelle kvantitative og kvalitative metoder også er velkommen. Vi ønsker oss også problematiserende, kritiske, kreative og nytenkende bidrag som stiller kritiske spørsmål til hvor nytenkende vi er innenfor feltet.

Form:
Paperbasert. Innsending av abstrakt først, deretter innsending av fullt paper til ansvarlige for sesjonen etter fastsatte frister. Det vil bli oppnevnt en opponent til hvert paper, i tillegg til tilbakemelding, spørsmål og mulighet for diskusjoner i plenum basert på tilbakemelding fra sesjonslederne.
Publisering og formidling: Det kan være aktuelt å følge opp med publiseringer for de som ønsker dette.

Ansvarlige for sesjonen:

  • Cathrine Filstad, professor, Handelshøyskolen BI, professor II Handelshøgskolen UiT Norges arktiske universitet og Politihøgskolen, cathrine.filstad@bi.no
  • Elin A. Nilsen, førsteamanuensis, Handelshøgskolen UiT Norges arktiske universitet, elin.nilsen@uit.no
  • Trude Høgvold Olsen, førsteamanuensis, Handelshøgskolen UiT Norges arktiske universitet, trude.h.olsen@uit.no
  • Anja Overgaard Thomassen, førsteamanuensis, Aalborg Universitet, aot@learning.aau.dk

6) institusjonalisering og omstilling: Aktørskap, institusjonelle logikker og institusjonelt arbeid

Tema:
Omstillinger i offentlige, kommersielle så vel som ideelle virksomheter innebærer ofte at institusjonaliserte praksiser, samhandlingsmønstre, avtaler og kompetansegrunnlag utfordres. Selv om endringene kan ligge utenfor virksomhetens kontroll, vil spørsmål om handlingsrom og aktørskap like fullt være kritiske for en nyansert analyse og forståelse av slike omstillingsprosesser.

De siste tiår har en sett en revitalisering av teoretiske perspektiver innen institusjonell teori. Denne tilnærmingen vektlegger i sterkere grad aktørskap ved institusjonell endring eller fortolkning og overføring av institusjonelle logikker. I en skandinavisk tradisjon supplerte begrepet om «translasjon» tidlig det neo-institusjonelle diffusjonsperspektivet (Brunsson & Sahlin-Andersson, 2000; Sahlin-Andersson, 1996), mens man i det senere i økende grad vektlegger forhandling og hybridisering i tillegg til konflikt/motsetning i møte mellom ulike institusjonelle logikker (Berg & Byrkjeflot, 2010; Billis, 2010). Det siste tiåret har flere argumentert for at arbeid og intensjonell praksis i sterkere grad trekkes inn i studier av institusjonell etablering, vedlikehold og omstilling (Barley & Kunda, 2001; Lawrence & Suddaby, 2006). Institusjonelt arbeid som perspektiv har virket som katalysator for stadig identifisering av former for institusjonelt arbeid (Askeland, 2014; Brown & Toyoki, 2013; Gehman, Trevino, & Garud, 2013; Kraatz, 2009; Phillips & Lawrence, 2012; Wæraas, 2010).

Denne sesjonen inviterer bidrag som tematiserer etablering, vedlikehold og omstilling av institusjoner og institusjonell praksis. Dette kan skje gjennom bidrag som vektlegger «agency/embedded agency» (Battilana & D'Aunno, 2009), institusjonelle logikker (Thornton & Ocasio, 2008) eller ulike former for institusjonelt arbeid (f eks oversettelsesarbeid, verdiarbeid, identitetsarbeid, emosjonelt arbeid osv) .

Form:
Paperbasert med respons og faglig diskusjon.

Ansvarlig for sesjonen:
Professor Harald Askeland, VID vitenskapelige høgskole, harald.askeland@vid.no.

7) institusjonelle logikker: utfordringer og muligheter for organisasjoners virke

Tema:
Institusjonell teori har blitt kritisert for å fokusere for mye på institusjonelle rammer og betingelser på bekostning av aktører og hva de faktisk gjør. I kjølvannet av denne kritikken har perspektivet på institusjonelle logikker vokst fram. Dette perspektivet er opptatt av hvordan sosial kontekst (for eksempel normer og etablerte strukturelle forhold) påvirker tenkning og handlinger hos aktører. For å forstå sammenhengen mellom tenkning, atferd og sosial kontekst må man bruke en fler-nivå (multilevel) innfallsvinkel. Der er relasjoner mellom institusjoner, individer og organisasjoner i et sosialt system i fokus. Gjennom en slik tilnærming forstår man hvordan aktører er påvirket av flere institusjonelle system som for eksempel profesjon, organisasjon, marked og bransje. En institusjonell logikk defineres som «the socially constructed historical patterns of cultural symbols and material practices, assumptions, values and beliefs by which individuals produce and reproduce their material subsistence, organize time and space, and provide meaning to their daily activity» (Thornton, Ocasio og Lounsbury 2012: 51). Ulike aktører og organisasjoner opplever typisk et krysspress mellom flere institusjonelle logikker som danner rammene rundt og påvirker hvordan individer og organisasjoner tenker og handler.

I denne sesjonen ønsker vi å rette oppmerksomheten mot institusjonelle logikker på ulike nivåer – fra et mer overordnet bransje/sektornivå til organisasjon- og individnivå. Flere studier har sett på hvordan nye institusjonelle logikker oppstår og erstatter gamle logikker innenfor ulike bransjer og sektorer. For eksempel, studerte Lounsbury (2001) hvordan universiteter og høyskoler i USA innførte nye gjenvinningssystemer. Liknende studier er gjort innenfor sektorer som helse og forsikring. Andre studier studerer fenomenet på organisasjonsnivå. For eksempel, viser man til at mange organisasjoner opplever en stadig økende kompleksitet, blant annet fordi motsetningsfylte forventninger, normer og verdier eksisterer samtidig (Greenwood et al. 2011), det vil si at organisasjoner blir møteplasser for ulike institusjonelle logikker (Reay & Hinings 2009; Greenwood et al. 2010). Det interessante er her å se hvordan organisasjoner og individene i disse organisasjonene håndterer denne kompleksiteten og hvordan det påvirker organisasjoners evne til å tilpasse seg sine omgivelser.

Til denne sesjonen ønsker vi empiriske bidrag som belyser muligheter og utfordringer for sektorer/bransjer, organisasjoner og individer, for eksempel:

  • Hva skjer når nye institusjonelle logikker introduseres eller forsterkes? For eksempel gjennom strengere miljøkrav.
  • Hvordan påvirker ulike institusjonelle logikker arbeidet med strategi, styring og ledelse i organisasjoner?
  • Hvordan påvirker krysspress fra ulike institusjonelle logikker organisasjoners evne til å fornye og utvikle seg?
  • Hva er forholdet mellom institusjonelle logikker og kravet til rask tilpasning til nye realiteter, for eksempel klimatilpasning knyttet til infrastruktur og bygg eller evne til å tilpasse helse og sosialtjenester til «eldrebølgen»?

Form:
Paperbasert. Vi ønsker vanlig «NEON-prosedyre» med innsending av abstract først, deretter innsending av fullt paper til ansvarlige for sesjonen etter fastsatte frister. Vi vil oppnevne opponenter til hvert paper.

Ansvarlige for sesjonen:

8) ledelse i vitenorganisasjoner

Tema:
Ca. en tredjedel af arbejdsstyrken har nu højere uddannelse mod bare en af ti i 1980, og blant yngre kvindelige arbejdstagere har over halvdelen højere uddannelse (Døving, Elstad og Storvik, 2016, p. 15). Selvom højt uddannede, med baggrund i deres høje faglige ekspertise og viden, blandt andet er kendetegnet ved at kunne og ville arbejde selvstændigt, så er de også ansatte – og ofte formelt underlagt ledelse. Indtil New Public Management reformerne i 1980-erne har dette aspekt fået mindre opmærksomhed, og selv efter reformerne, som har medvirket til en større betoning af af lederes formelle rolle og hierarki, betegnes ledelse af højt uddannede – eller ledelse af professionelle – som et videns-hul (Døving, Elstad og Storvik, 2016, p. 15).

Mens meget af den litteratur, som findes omkring ledelse af højt uddannede fokuserer på motivation af ansatte (Hein, 2009), fastholdelse (Davenport,2005;Florida,2002), arbejdsmiljøet (Davenport,2005; Florida, 2002;Hein,2009), ledelsesstil/type (Bennis, 1999;Badaracco, 2002a, 2002b;Davenport,2005;Florida, 2002;Greenleaf, 1998;Hein,2009;Mintzbergm 1979, 1998;Pepper,2002;Spears,2004), lederes uddannelse og erfaringer(Fitzgerald,1994;Jespersen,2005;Kippist & Fitzgerald,2009;Llewellyn,2001), samt lederes identitet, så har ideen om/forståelsen af ledelse og magt-relationer mellem ledere og højt uddannede ansatte fået mindre opmærksomhed (e.g. Alvesson & Spicer, 2012; Collinson, 2005, 2014).

I forlængelse af kritiske ledelsesstudier’s fokus på at stille spørgsmål til hvornår, hvorfor, hvor ’stærk’ og hvilken type af ledelse, som er nødvendig eller passende, inviterer denne session til diskussion af ændrede ledelsesvilkår i videns-organisationer:

  • Hvordan kan ledelse tænkes i forhold til selvstændigt arbejdende?
  • Hvornår, hvorfor, hvor ’stærk’ og hvilken type af ledelse, er nødvendig eller passende?
  • Mulighed for alternativer/andre former for autoritet og organisation?
  • Refelktion over hvad lederens rolle er, hvorfor, og hvordan?
  • Spørgsmål om magt og køn?

Form:
Paperbasert

Ansvarlige for sesjonen:
- Anders Örtenblad, Professor Organisation og Ledelse, Nord universitet, anders.r.ortenblad@nord.no
- Kamilla Lund, PhD Stipendiat Organisation og Ledelse, Nord universitet, anne.k.lund@nord.no

Publisering og formidling:
Ingen planer, men åbne for forslag om samarbejder af forskellige slags.

9) endring, organisasjonsutvikling og læring – tematisk kollisjon eller nødvendig kopling?

Tema:
Alle former for endring har en tendens til plage organisasjoner til tross for at dette er de mest naturlige prosessene organisasjoner gjennomgår. En hovedhypotese er at organisasjoner endrer for mye og galt, og at de ikke ser behovet for stabilitet og de mekanismer som kan bidra til dette. For å klare å forholde seg både til endringsprosesser og stabilitet, må organisasjoner ha konkrete kunnskaper om endring, organisasjonsutvikling og læring. Problemet er at disse konseptene hittil har vært behandlet, enten som atskilte konsepter, eller mikset sammen og tatt for å være det samme. Derved har ikke organisasjoner kunnet erverve seg nødvendig praktisk kompetanse for å tilpasse sitt utviklingsarbeid til løpende behov. Spørsmålet som denne sesjonen søker å besvare er derfor:

1) Hva er særegent ved hvert konsept?
2) Hvordan overlapper de hverandre?
3) Hvilke avhengighetsforhold er det mellom dem?
4) Hvordan kan de utgjøre betingelser for hverandre?

Form:
Sesjonen kan være en miks av papers levert i forkant, papers presentert der og da, og innlegg til debatt.

Ansvarlig for sesjonen:
Rudi Kirkhaug, professor, UiT, Norges arktiske universitet: 911 94 796 / 77 64 65 04, rudi.kirkhaug@uit.no

Publisering og formidling:
Ingen planer foreløpig.

10) omstillings- og fusjonsprosesser i uh-sektoren – mot et nytt og bedre akademia?

Tema:
Endringene i den norske UH sektoren har interesse både i akademia og i det offentlige ordskiftet. Utviklingen reiser mange diskusjoner og gir behov for ytterligere forskningsbasert kunnskap, både om akademias overordnede rolle i samfunnet og virkningene av endrede organisasjonsformer.

Hvordan endres institusjonenes legitimitet, identitet og rolle i samfunnet? Hvem styrer egentlig UH-sektoren – institusjonene selv eller politikk, samfunns- og næringsinteresser? Hvordan gir endringene både tap og nye muligheter, og hvordan utfordrer de måten akademia ledes og organiseres på? Hvordan påvirkes institusjonene positivt og negativt av økonomiske resultatkrav og nye krav til ledelse og arbeidsgiverpolitikk? Hvordan påvirkes forskningen? Hvordan påvirkes institusjonene av eksterne aktører, ytre kontrollregimer, inntjenings- og kvalitetskrav, endringer i studentmarked, økte krav til rekruttering og gjennomstrømming, individualisering og kravstore studenter, digitalisering og internasjonalisering? Hvordan påvirker eventuelt endringene kjønnsbalanse og likestilling innad i institusjonene?

Disse temaene er bare noen eksempler. Sesjonen skal i vid forstand dvele ved utviklingen i UH- sektoren, og vi er interessert i både teoretiske, metodiske og empiriske paperbidrag. Bidragene kan speile både overordnede, prinsipielle og mer avgrensede og pragmatiske problemstillinger.

Form:
Paperbasert, med utveksling av papers i forkant av konferansen. Hver paper vil bli gjenstand for forberedte kommentarer fra to kommentatorer, som rekrutteres blant de som deltar med papers. Vi ser for oss en sesjon av 2-3 timers varighet.

Ansvarlig for sesjonen:
Per- Harald Rødvei, førsteamanuensis ved Nord universitet (per.h.rodvei@nord.no)

Publisering og formidling:
På det nåværende tidspunkt foreligger ingen konkrete planer, men hvis vi ser at paperene som kommer inn henger godt sammen, vil vi sterkt vurdere felles publisering i eksempelvis et special issue. Det kan alternativt være aktuelt å ta initiativ til senere publisering i form av en antologi.

11) nye organisasjonsløsninger i kommunal tjenesteyting

Tema:
I denne sesjonen tar vi sikte på å belyse og diskutere utviklingen av nye organisasjonsløsninger i måten å styre og drive kommunal tjenesteyting. Det er på det rene at variasjonen i styringen og driften av tjenesteytende virksomhet i kommunal regi har blitt langt større etter årtusen-skifte. Det gjelder for det første i form av delegering av myndighet og oppgaver til de operative driftsenhetene i egen kommune (tonivå/resultatkommunen) og til andre kommuner (vertskommunemodellen). Dernest er foretaks-formen tatt i bruk i flere kommuner som paraply over viktige tjenester som kultur, forvaltning av havn og eiendomsmasse. Flere kommuner har for det tredje gått et skritt videre gjennom å etablert As-er og involvert seg i interkommunale selskap; organisert som egne rettssubjekter utenfor den politisk/hierarkiske styringskjeden. Ja, det er også eksempler på konkurranseutsetting av tjenester som driftes av private aktører. Herunder reises følgende spørsmål:

  • Hva er grunnene til dette mangfoldet i styrings- og driftsformer?
  • Hva slags praksis knytter seg til styringen og driften av formene ut over det som er regulert i lovverket? Hva ligger til grunn for eventuelle variasjoner i så måte?
  • Hva er effektene? I forhold til effektivitet og treffsikkerhet til leveranser? I forhold til medarbeidernes medvirkning?

Vi ønsker å bruke sesjonen som et verksted for å diskutere ovenfor-nevnte spørsmål. Deltakere behøver ikke å bidra med et ferdig-utskrevet paper. Det er tilstrekkelig at man leverer ide/problemnotater av mindre omfang til diskusjon. Med tanke på en forpliktende deltakelse ønsker vi ei stabil deltakergruppe som følger hele sesjonen.

Ansvarlige for sesjonen:

Vi har forsket omkring bruken av fristilte organisasjonsløsninger, bidratt med flere publikasjoner, og er for tiden involvert i en større søknad om eksterne forskningsmidler (jfr.‘Agentification in local government service delivery’) og da med internasjonal deltakelse. Vi ønsker å bidra til å utvikle et nettverk omkring dette feltet blant organisasjonsforskere.

12) små og mellomstore opplevelsesbaserte virksomheter – utfordringer med generasjonsskifte

Tema:

  • Entreprenørielle egenskaper og entreprenørskap i forhold til utfordringer med generasjonsskifte
  • Familiedrevne opplevelsesbaserte virksomheter og generasjonsskifte
  • Gårdsbruk og andre opplevelsesbaserte virksomheter relatert til generasjonsskifte
  • Stedskonteksten og kulturens betydning for generasjonsskifte i opplevelsesbaserte virksomheter lokalt og regionalt
  • Kompetanse og behov for støttesystemer i tilknytning til generasjonsskifte
  • Rom for kreativitet ved generasjonsskifte i opplevelsesbaserte virksomheter

Form:
Paperbasert

Ansvarlige for sesjonen:
- Førsteamanuensis Gjermund Wollan, Nord universitet, Gjermund.wollan@nord.no
- Førsteamanuensis Anne Wally Ryan, Nord universitet, anne.w.ryan@nord.no

Publisering og formidling:
Vitenskapelig antologi i etterkant av konferansen.

13) koordinering av kompleks tjenesteyting og uhåndterlige problem – er en koordinator svaret?

Tema:
Problemer med ukoordinerte tjenester og oppgaver er et tilbakevendende tema innen tjenesteproduksjon i offentlig velferds- og tjenesteproduksjon. I tillegg vil en i denne typen tjenesteyting stå overfor såkalte uhåndterlige problem (wicked issues) som vil fordre koordinering og samhandling mellom mange typer kompetanser og ferdigheter. Behov for kompleks oppgaveløsning har igjen foranlediget omorganiseringer og store reformer i offentlig sektor. Samhandlingsreformen innen helsesektoren og NAV-reformen er to eksempler på dette. Brukere blir kasteballer mellom ulike instanser, fordi instansene selv ikke samarbeider. For å få til et slikt samarbeid kan løsningen være å opprette en koordinatorstilling, eller tillegge koordinering til en eksisterende stilling. Eksempler på dette kan være såkalte samhandlingskoordinatorer i kommuner og sykehus eller praksiskonsulenter i skjæringsfeltet mellom fastleger og sykehus. Andre eksempler kan være flyktningskoordinatorer, folkehelsekoordinatorer og kreftkoordinator. Arbeidet til en koordinator vil gjerne bestå i å legge til rette for å håndtere oppgaver som krever samordning og samarbeid mellom flere aktører. I dette arbeidet vil også gjerne brukermedvirkning og brukerinteresser stå sentralt og være mandatorisk. Samarbeidsaktørene kan være i samme organisasjon, men kan like gjerne være fra ulike organisasjoner. De kan inngå samarbeid frivillig eller gjennom mandat, slik som i tilfelle lovpålagt samarbeid mellom sykehus og kommuner i samhandlingsreformen, eller kommuner og stat i NAV-reformen. Når koordineringsbehovet innebærer samarbeid mellom aktører fra ulike organisasjoner - når man krysser organisasjonsgrenser (boundary spanning), kan det oppstå noen ekstra utfordringer ved samarbeidet. Dette kan angå den tillit og handlingsrommet som er nødvendig for å inngå i et forpliktende samarbeid eller partnerskap med andre organisasjoner, og det kan angå koordinatorens identitet og identifisering som organisasjonsmedlem. Når det er snakk om koordinering i et samarbeid, står en overfor spesielle lederutfordringer. I nettverk kan en normalt ikke styre, lede og koordinere gjennom hierarki og autoritet, slik at en koordinator må basere seg på tillit og fasiliterende ledelse og koordinering.

I denne sesjonen ønsker vi bidrag fra forskere med blikk på mange typer koordinatorer og koordinatorfunksjoner (boundary spanning- roller). Her imøteses også bidrag fra ulike typer empiriske felt som studerer hva som hemmer og hva som fremmer koordinering.

Form:
Denne sesjonen er en tradisjonell paper-sesjon, med utveksling av paper i forkant av konferansen, og der deltakerne er kommentatorer til de andres paper. Sesjonslederne fordeler to kommentatorer på hvert paper.

Ansvarlig for sesjonen:
Bente Vibeke Lunde, Nord universitet, bente.v.lunde@nord.no

Publisering og formidling:
Mål for workshopen på Neon er at det siktes mot et felles bokprosjekt, antologi, redigert av Bente Vibeke Lunde, Jill Beth Otterlei og Dag Olaf Torjesen.Innhold her

14) kjønnsbalanse som drivkraft for fornyelse og innovasjon?

Omstilling og innovasjon er begreper som brukes i mange ulike sammenhenger. I denne sesjonen ønsker vi å diskutere de kjønnede implikasjonene av begrepene. I organisasjoner og arbeidsliv forutsettes det planer og tiltak for mangfold og kjønnsbalanse ledelse. Også UH-sektoren møter i dag krav om økt kvinneandel i forskningens ledelse. Forskningsrådets tiltaksrettede program BALANSE er ledd i denne utviklingen. I kravet om bedre kjønnsbalanse ligger forventninger om bedre utnyttelse av forskerstabens potensial for innovasjon og nyskaping. Forskningsrådet har også vært pådriver for kjønnsbalanse i sitt VRI-program som er rettet mot utvikling av regionale triple helixer. Forskningsrådet har som policy at det skal oppnås kjønnsbalanse i endel av forskningen som de finansierer, de ønsker også kjønnsperspektiver inn i forsknings- og innovasjonsprosjektene.

Sesjonen inviterer empiriske og teoretiske bidrag som drøfter kvinners muligheter i sektorer som har vært gjenstand for store endringer, her er for eksempel UoH-sektoren samt privat næringsliv aktuelle. For UoH-sektoren kan en spørre: Hvilke kjønnsmessige implikasjoner har en sterkere adskillelse av forsknings‐ og undervisningsfunksjonene, styrking av forskerrollen, konsentrasjon rundt satsningsområder, samt innføringen av strategisk styring på alle nivå? Slår den nye karrieredynamikken og satsninger på eksellens forskjellig ut for kvinner og menn? Hvilke tiltak virker og hvilke virker ikke? Hva fremmer/hemmer kvinnelige seniorforskeres muligheter til å konverterer kompetanse og ferdigheter til innflytelse utenfor akademia? For næringslivet kan en spørre: Er det virkelig slik at økt mangfold gir høyere innovasjonsevne? Gir innovasjon egentlig gode økonomiske resultat for næringslivet? Er forståelse av innovasjonsbegrepet sementert på en slik måte at det er vanskelig for kvinner å delta i innovasjonsprosesser? Hvilke krav stilles til likestillingsbasert lederkompetanse? Hva er forholdet mellom likestilling og kravet om mangfold? Er likestilling blitt redusert til et spørsmål om numerisk likhet? Og er det mulig å fremme likestilling med utgangspunkt i kjønnsforskjell uten å samtidig reprodusere stereotypier? Hvordan håndteres kravet om integrasjon av kjønnsperspektiver i forskning? Finnes det eksempler på at kjønnsperspektiver har tilført organisasjonsforskningen nye innsikter? Dette er bare eksempler på noen spørsmål som kan være aktuelle, og vi er åpne for andre perspektiver og vinklinger.

Form:
Paperbasert, med utveksling av papers i forkant av konferansen. Formatet på paperene er korte, maks 6 sider. Avhengig av antall deltakere vil det bli satt av god tid til tilbakemelding på hvert paper. Hvert paper vil bli gjenstand for forberedte kommentarer fra en utvalgt kommentator, som rekrutteres blant de som deltar med papers. Vi ser for oss en sesjon av 2-3 timers varighet.

Ansvarlige for sesjonen:
- Gry Brandser, professor ved Nord universitet (Gry.Brandser@nord.no)
- Elisabet Ljunggren, professor ved Nord Universitet (elisabet.c.ljunggren@nord.no).

Publisering og formidling:
Målet er å få til en felles publisering. En antologi på et senere tidspunkt vil bli vurdert.Innhold her

15) medarbeidersamtaler

Tema:
Når samfunnet er i kontinuerlig endring, er det vanskelig å vite hvordan virksomheten vil bli organisert i fremtiden. Ledere kan blant annet få langt flere underordnede, og dermed flere medarbeidersamtaler. Virksomhetene kan bruke ulike typer medarbeidersamtaler til dette arbeidet.
Den individuelle samtalen og samtaler i mindre eller større grupper kan brukes parallelt. Det kan være at gruppesamtaler i større grad bør brukes i virksomheter. Spesielt der medarbeiderne arbeider i team. Ledere kan bruke individuelle samtaler til nytilsatte og coaching-samtaler etter behov. Det kan også være fornuftig å innføre tilrettelagte seniorsamtaler med medarbeidere som er over 55 år. 360-grader tilbakemelding brukes av flere virksomheter, spesielt i det private næringsliv. Den modellen legger vekt på kollegene sine tilbakemeldinger til medarbeideren. Det kan også bli nødvendig å innføre online-samtaler i fremtiden, mest på grunn av geografiske avstander mellom leder og medarbeider. Sykmeldingssamtalen – er det en medarbeidersamtale?

Form:
Paperbasert, utveksling av paper i forkant av konferansen

Ansvarlig(e) for sesjonen:
Vil noen være ansvarlig for denne sesjonen? Forslaget og beskrivelsen til denne sesjonen kom inn under «Frie emner», og det mangler noen til å ta ansvar. Dersom ingen melder seg vil papers bli plassert på andre passende sesjoner. Foreløpig kan absctracts sendes til Jill Beth Otterlei (jill.b.otterlei@nord.no)

Publisering og formidling:
Ingen planer foreløpig.

16) krisehåndtering: planlegging og handling – boklansering

Tema:
Redaktøren (undertegnede) holder en innledning om tematisk sammenheng mellom kapitlene (26 kapitler). I tillegg vil et utvalg forfattere gjøre rede for sine kapitler i antologien.

Form:
Innlegg til debatt/diskusjon.

Ansvarlig for sesjonen:
Førstelektor Tore Hafting. E-post: Tore.Hafting@inn.no. Mobiltelefon: 95 86 29 15. Skype-telefon: 62 43 04 32. Postadresse: Førstelektor Tore Hafting, Høyskolen i Innlandet, Postboks 400, 2418 Elverum.

Publisering og formidling:
Planen er at antologien «Krisehåndtering: planlegging og handling» er på markedet før NEON-konferansen 21.-23. november 2017 i Bodø.

17) samhandling under risiko – boklansering

Tema:
Samhandlingsbegrepet (SAM) er mye brukt, både av politikere og forskere, deriblant i forbindelse med samfunnssikkerhet, ulike reformer og sektorovergripende virksomheter som i beredskap, helse og utdanning. Tilsvarende strukturer finner vi også i overnasjonale nettverk, eksempelvis FN. Samtidig benyttes samhandlingsbegrepet både på organisasjons-, gruppe- og individnivå i forbindelse med strategisk ledelse, kompetansestyring, opplæring og trening, hvor også teknologistrukturer inngår. Samhandling griper således inn i alle sektorer og på alle nivå i forhold til hvordan organisasjoner kan forberede seg på og håndtere uforutsette hendelser. Spørsmålet er hvordan samhandlingsfaktorer oppfører seg under slike betingelser: Er det slik at de faktorer som har størst betydning under forutsigbare betingelser oppfører seg annerledes? Er det andre faktorer som blir mer betydningsfulle? Hvordan oppfører samhandlingsfaktorene seg ved de tre fasene gitt i «Bow tie»-modellen? Videre: Hvilken betydning kan dette få for modeller knyttet til opplæring og trening samt kompetanseflyten i en kompleks og samhandlende organisasjon?

Bakgrunn for sesjonen er at problemfeltet er svært aktuelt for mange bransjer og sektorer, og det planlegges lansering av en vitenskapelig antologi høst 2017. innen tema. Noen av landets fremste forskere innen samhandling i ulike bransjer bidrar, mange medlemmer i NEON (se vedlegg). Boka formidles gratis som Open Access, på Cappelen Damm Akademiske (kontaktperson, Dorte Østreng), på engelsk.

Form:
Vi ser for oss en diskusjonsbasert sesjon, uten paper, men med forberedelse på utvalgte kapitler fra boka. Dersom lanseringen skulle komme etter NEON-konferansen, vil blant forfatterne kunne bidra med korte presentasjoner over sine bidrag og aktivisere nyttige debatter. Lanseringsdato er satt til 16 november, og vil bli bekreftet innen 1. september 2017.

Ansvarlig for sesjonen:
Glenn-Egil Torgersen
Professor i Pedagogikk, PhD
Forsvarets Høgskole (FHS)

Emneansvarlig Strategisk kompetanseledelse i Forsvarssektoren (SKIF),
Leder av DU – forskningsgruppen Pedagogisk grunnforskning på «Det Uforutsette» (DU)
Professor II, HSN – Handelshøyskolen
Glenn-Egil.Torgersen@usn.no.

Publisering og formidling:
Alle via NEON vil kunne få tilgang til boka som OA.

Klikk her for mer informasjon om prosjektet

18) debatt-sesjon: Stoppes norsk omstilling av et for rigid lov- og avtaleverk?

Tema:
Det legges opp til innlegg med diskusjon rundt om den norske arbeidslivsmodellen er konkurransedyktig i et Europeisk perspektiv. Er det norske regelverket til hinder for å sikre nødvendig og effektiv omstilling?

Form:
Diskusjon med innlegg. 1 times varighet. En representant fra arbeidsgiversiden og en fra arbeidsatakersiden. Det kan også gis adgang til paper fremlegges, dersom sesjonen utvideres til to timer.

Ansvarlig for sesjonen:
Thomas Benson, Universitetslektor Nord universitet, tlf. 992 76 737, thomas.benson@nord.no.

Publisering og formidling:
Ingen planer, men dersom paperfremleggelse, bør det publiseres.