Kvalitetsikringssystem for utdanningsvirksomheten

Alle universiteter og høgskoler i Norge skal ha et system for kvalitetssikring som bidrar til kontinuerlige forbedringer i utdanningstilbudene. Systemet skal gi institusjonen et godt grunnlag for egenvurdering og kvalitetsforbedring.

​​​

Kvalitetshåndboka inneholder en beskrivelser av kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten og ble vedtatt av styret den 16.12.2016 i sak 121/16.

Kvalitetshåndboka kan lastes ned her: Kvalitetshåndbok

Det er et overordnet mål at Nord universitet skal ha ett av Norges fremste studiemiljøer, og at institusjonen skal videreutvikle kvaliteten og styrke faglig og administrativ bærekraft innenfor de fire fagsøylene og fagprofilen som danner grunnlaget for universitetsstatusen.

Universitetet skal være blant de fremste lærestedene i Norge når det gjelder læringsmiljø, studiekvalitet og nærhet mellom student og lærested.

Kvalitetssikringssystemet skal støtte opp under de arbeidsprosessene som vi ønsker å legge til rette for i institusjonen – det skal bidra til å synliggjøre og løfte fram det gode faglige arbeidet.

kvalitetsikringssystemets oppbygging

Kvalitetssikringssystemet ved Nord universitet er bygget opp av følgende elementer:

Kvalitetshåndbok – beskriver Nord universitets kvalitetssikringssystem.              

Evalueringer, undersøkelser og analyser – knyttet til fire definerte kvalitetsområder (inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet).

Internrevisjoner – som undersøker om praksis i institusjonen er i tråd med beskrivelsene i kvalitetshåndboka.                   

Ros og ris – som gir institusjonens brukere anledning til å melde fra om (både positive og negative) avvik innenfor institusjonens totale virksomhet, samt sikrer oppfølging av slike meldinger.                   

Kvalitetsrapport – som gir universitetets styre en framstilling av kvalitetsarbeidet i institusjonen, kvalitetsutviklingen innenfor utdanningsområdet samt forslag til tiltak som skal sikre en positiv utvikling.


Aktørene i kvalitetsarbeidet

Universitetsledelsen
Styret er institusjonens øverste organ, og har det overordnede ansvaret for studiekvaliteten og kvalitetssikringssystemet. Rektor har på styrets vegne ansvaret for kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen. Studiekvalitetsutvalget og læringsmiljøutvalget er viktige rådgivende organ for rektor i dette arbeidet.

Utdanningsutvalget og de fakultetsvise utdanningsutvalgene utgjør helt sentrale elementer i forvaltningen av kvalitetssikringssystemet ved Nord universitet . Dette er kollegiale, faglige organer som legger til rette for faglig orienterte beslutningsprosesser. Grenseflaten mellom det administrative systemets behov for kontroll og rapportering, og fagmiljøenes eget kvalitetsarbeid, representerer et viktig kontaktpunkt mellom fag og administrasjon ved universitetet.

Utdanningsutvalget (UU) består av prorektor(leder), studentrepresentanter, pro/visedekaner for undervisning samt direktør for Studentsamskipnaden. Utdanningsutvalget er rektors rådgivende organ for alle saker som angår studiekvalitet i vid forstand.
 
Læringsmiljøutvalget (LMU) består av studentrepresentanter valgt av studentorganisasjonen, prorektor for utdanning og direktør for Nord studentsamskipnad. LMU er rektors rådgivende organ i alle saker som angår studentenes læringsmiljø i vid forstand. Leder av studentorganisasjonen fungerer annet hvert år som leder av utvalget.

LMU planlegger og følger opp tiltak som gjelder studentenes læringsmiljø på alle plan fra utforming av de fysiske omgivelsene til psykososiale forhold. Utvalget orienteres om klager angående læringsmiljøet fra ansatte og studenter, og kan gi uttalelser om disse. LMU mottar jevnlig rapporter om utviklingen i antall og type henvendelser om ”sviktende kvalitet” som meldes i avvikssystemet.
 

Dekan er fakultetets øverste faglige og administrative leder. Dekanen har ansvaret for at følgende elementer i kvalitetssikringssystemet blir gjennomført:

•Emnevurdering midtveis (beskrives senere i dette skrivet).
•Emnevurdering avsluttende (beskrives senere i dette skrivet).
•Eksternt panel bestående av representer fra samfunns- og arbeidslivet. Tema skal være relatert til studienes innhold, gjennomføring og læringsutbytte sett i relasjon til samfunnets kompetansebehov.
•Studieprogramvurderinger – årlig kvalitetsrapport utarbeides på alle studieprogram (gradsprogram).
•Oppfølging av nasjonale/internasjonale evalueringer og revideringer av utdanninger.
•Utarbeiding av fakultetets studiekvalitetsrapport etter fastsatt mal.
•Fakultetsvise forum for oppfølging av PhD-veiledere
•Kompetansevurdering av faglig personell tilknyttet PhD-programmet
•Utarbeiding av fakultetets PhD-kvalitetsrapport

Lokale utdanningsutvalg er dekanens rådgivende organ. De fakultetsvise utdanningsutvalgene har en viktig funksjon i forhold til samordning og koordinering av kvalitet knyttet til programtilbud ved fakultetet og behandler årlig fakultetenes egne studiekvalitetsrapporter. Utvalgene har et særlig ansvar for ivaretakelse av bachelor- og masterprogrammer.

Emneansvarlig har en viktig rolle i kvalitetssikringssystemet ved Nord universitet . Emneansvarlig har et særlig ansvar for planleggingen og gjennomføringen av læringsarbeidet, og er sammen med studentene ansvarlig for studiekvaliteten og læringsmiljøet ved det aktuelle emnet. Knyttet til kvalitetssikringssystemet er det særlig to aktiviteter emneansvarlig må legge til rette for:

1.Gjennomføringen av emnevurdering midtveis. Emneansvarlig skal legge til rette for at det utpekes tillitsvalgt student/eventuelt at studentene peker ut en annen som kan lede evalueringen. Emneansvarlig skal gi den tillitsvalgte studenten skjema som skal fylles ut, se til at studentene er kjent med hvordan evalueringen gjennomføres og sette av tid til evalueringen. Etter at evalueringen er gjennomført skal studentene gis informasjon om resultatene og om eventuelle tiltak som iverksettes som følge av evalueringen.
2.Gjennomføring av emnevurdering avsluttende. Emneansvarlig skal bekjentgjøre for studentene tidspunkt for evalueringen og hvordan denne gjennomføres. Når evalueringene er lagt ut på fronter er det viktig å motivere studentene til å svare og fortelle hva svarene blir brukt til. Etter at evalueringen er gjennomført skal studentene gis informasjon om resultatene og om eventuelle tiltak som iverksettes som følge av evalueringen.
 

Studieprogramansvarlig skal følge opp kvaliteten på sitt studieprogram og samarbeide tett med de emneansvarlige. Årlig skal studieprogramansvarlig utarbeide en kortfattet rapport om status og utfordringer knyttet til gjennomføringen av programmet.

Studenten. For å sikre et kvalitetsmessig godt studietilbud ved Nord universitet er de faglige ansatte og ledelsen avhengig av kontinuerlige tilbakemeldinger fra studentene – tilbakemeldinger som angår innholdet i studiene, måten undervisningen gjennomføres på så vel som de sosiale og fysiske rammene rundt studiene.Studentene vil gjennom undersøkelser av ulik art og representasjon i sentrale utvalg og styrende organer kunne bidra med viktige innspill i arbeidet med å legge til rette for et godt studietilbud.

årshjul

Nord universitet kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSS) inneholder en rekke prosesser, som skal ivaretas for å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten ved institusjonen. KSS ved Nord universitet er et distribuert system ved at prosessene ivaretas av prosesseiere, som befinner seg i fellesadministrasjonen og ved fakultetene. Ved fakultetene har dekan det overordnede ansvaret for at fakultetets ansvarsområder innen KSS blir ivaretatt, selv om deler av gjennomføringen kan være delegert til administrativ linje.
 

kvalitetssikring phd

Organisering og ansvar
Ansvaret for store deler av kvalitetssikringssystemet for ph.d.-utdanningene ligger til fakultetene. Oppfølgingen av kvalitetsarbeidet på ph.d.-programmene er imidlertid ikke lagt til studiekvalitetsutvalgene, men til forskningsutvalgene. Dermed har Nord universitet valgt å skille ut denne delen av kvalitetsarbeidet fra det øvrige hva organisering og oppfølging angår. Dette henger sammen med at forskningsutvalgene har hatt en sentral rolle i oppbygging og forvaltning av ph.d.-programmene ved institusjonen siden det første programmet ved institusjonen fikk rett til å tildele ph.d.-grad i år 2000. ph.d.-studentene ved hvert program er representert i de lokale forskningsutvalgene og de er representert med to medlemmer i det sentrale forskningsutvalget.

Årlig utarbeides det en ph.d.-kvalitetsrapport på hvert fakultet som legges frem for fakultetenes lokale forskningsutvalg og dernest for det sentrale forskningsutvalget. En oppsummering av disse rapportene og vurderinger av utfordringer på institusjonsnivå skal inngå i den årlige statusrapporten om forskningsaktiviteten ved institusjonen som skal behandles av universitetsstyret .

Kvalitet på ph.d.-programmene - hva er det?
Et år etter at universitetsstatusen var på plass hadde Universitetet i Nordland vel 100 kandidater tatt opp på sine fire ph.d.-programmer. I universitetssøknaden ble det lagt vekt på at doktorgradsprogrammene skulle være tett knyttet til fagområder som er sentrale satsningsområder for institusjonen.

Det er viktig å ivareta den faglige kvaliteten på programmene, og det er ved å holde høye faglige standarder at vi kan sikre programmenes attraktivitet og utdanne doktorer som stiller sterkt i konkurransen i det nasjonale og internasjonale kunnskapsmarkedet. Et sentralt virkemiddel for å sikre kvaliteten på våre doktorgradsutdanninger er å legge til rette for forpliktende, institusjonaliserte forbindelser med eksterne forskningsmiljøer. Utviklingen av doktorgradsområdene skal til enhver tid skje i nær relasjon med den internasjonale utviklingen på fagområdet.

Doktorgradsprogrammenes attraktivitet og gjennomstrømmingshastigheten er to viktig indikatorer på kvalitet i utdanningen: Institusjonen skal ha så mange og gode søkere som mulig til utlyste stipendiatstillinger og det er en målsetting at flest mulig skal gjennomføre disputas etter normert tid. Institusjonen skal fortsatt kunne vise til en gjennomstrømmingstid som er betydelig bedre enn det nasjonale gjennomsnittet i sektoren. For å få til dette er det imidlertid nødvendig å ha fokus på mange sider ved programmene samtidig: God gjennomstrømming og kvalitet krever møysommelig og målrettet arbeid rettet inn mot flere ulike aspekter ved doktorgradsutdanningen.

Årlig styringsdialog og kvalitetsrapport.
Kvalitetsarbeidet på ph.d.-programmene skal være gjenstand for faste, årlige dialoger mellom universitetsledelsen og fakultetene. I forbindelse med disse årlige dialogene skal hvert fakultet utarbeide en kvalitetsrapport hvor de gjør rede for status på følgende åtte områder:

1. Faglig oppfølging: Veiledningsforhold og seminarvirksomhet.
2. Faglig oppfølging: Integrasjon i forskningsgrupper.
3. Oppfølging av veiledere.
4. Kursportefølje.
5. Eksterne relasjoner og internasjonalisering.
6. Kompetanseprofil faglig personell.
7. Rekrutteringsgrunnlag og attraktivitet.
8. Rammekvalitet.

Mye av arbeidet med å sikre god kvalitet på disse områdene pågår kontinuerlig på fakultetene og er av en slik art at det ikke kommer til syne i kvalitetssikringssystemets formelle metoder og aktiviteter. Kvalitetsrapporten skal imidlertid bidra til å synliggjøre flere viktige sider ved dette arbeidet, samtidig som fakultetsledelsens vurderinger av status og utfordringer på de ulike områdene kommer til syne.

Ved siden av den årlige styringsdialogen mellom rektor og fakulteter om kvaliteten på ph.d.-programmene, og kvalitetsrapporten som ligger til grunn for denne dialogen, inneholder kvalitetssikringssystemet også flere obligatoriske aktiviteter:

  • Brukerundersøkelse rettet mot samtlige ph.d.-studenter ved institusjonen gjennomføres annet hvert år. Denne inneholder spørsmål som både omhandler rammekvalitet og programkvalitet. Resultatene fra denne rapporten skal analyseres i fakultetenes ph.d.-kvalitetsrapport.

  • Fast årlig ph.d.-forum hvor ph.d.-studentene møter rektoratet ved institusjonen. I forkant av møtene i dette forumet velger ph.d.-studentene sine representanter til universitetets sentrale forskningsutvalg. Rektoratet har i samarbeid med de valgte ph.d.-representantene ansvaret for forumet.

  • Obligatoriske evalueringer av alle ph.d.-kurs som arrangeres i regi av universitetets programmer.

  • Faste fakultetsvise forum for oppfølging av veilederne. Både på institusjonsnivå og på fakultetsnivå skal det med faste mellomrom arrangeres faglige forum med fokus på ulike sider av veiledningsrollen.

  • Tilbud om årlig progresjonssamtale med programansvarlig/forskningsdekan for de av ph.d.-studentene som ønsker dette.

Styrende dokumenter

NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, er et faglig uavhengig organ under
Kunnskapsdepartementet. NOKUTs formål er å sikre og fremme kvalitet i høyere utdanning og fagskoleutdanning gjennom å:

• føre tilsyn med og stimulere til utvikling av kvaliteten i utdanningen ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler

• godkjenne høyere utdanning tatt i utlandet og informere om andre godkjennings- og autorisasjonsordninger for utenlandsk utdanning

NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt godkjent høyere utenlandsk utdanning.

              

Følgende forskrifter er sentrale i arbeidet knyttet til kvalitetssikring av høyere utdanning:

Forskrift om kvalitet i høyere utdanning (FOR-2010-02-01-96):

Forskriften gjelder kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningens (NOKUT) behandling av saker og fastsetting av standarder etter universitets- og høyskoleloven kapittel 1, kapittel 2 og kapittel 3, samt godkjenning av utdanninger og tilbydere etter fagskoleloven § 2.

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 15.11.2011):

Forskriften gir en samlet oversikt over NOKUTs myndighet og oppgaver etter både universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven.

Rundskriv fra Kunnskapsdepartementet

Tilsynsforskriften for høyere utdanning (FOR-2011-01-27-297):

Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning og institusjoner som gir høyere utdanning etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 og § 3-3 og Kunnskapsdepartementets forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 3-1 og § 3-2.

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften)