Kvalitetsikringssystem for utdanningsvirksomheten

Alle universiteter og høgskoler i Norge skal ha et system for kvalitetssikring som bidrar til kontinuerlige forbedringer i utdanningstilbudene. Systemet skal gi institusjonen et godt grunnlag for egenvurdering og kvalitetsforbedring.

​​​

Kvalitetshåndboka inneholder en beskrivelser av kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten og ble vedtatt av styret den 16.12.2016 i sak 121/16.

Kvalitetshåndboka kan lastes ned her:

Kvalitetshåndbok.pdf

Det er et overordnet mål at Nord universitet skal ha ett av Norges fremste studiemiljøer, og at institusjonen skal videreutvikle kvaliteten og styrke faglig og administrativ bærekraft innenfor de fire fagsøylene og fagprofilen som danner grunnlaget for universitetsstatusen.

Universitetet skal være blant de fremste lærestedene i Norge når det gjelder læringsmiljø, studiekvalitet og nærhet mellom student og lærested.

Kvalitetssikringssystemet skal støtte opp under de arbeidsprosessene som vi ønsker å legge til rette for i institusjonen – det skal bidra til å synliggjøre og løfte fram det gode faglige arbeidet.

kvalitetsikringssystemets oppbygging

Kvalitetssikringssystemet ved Nord universitet er bygget opp av følgende elementer:

Kvalitetshåndbok – beskriver Nord universitets kvalitetssikringssystem.              

Evalueringer, undersøkelser og analyser – knyttet til fire definerte kvalitetsområder (inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet).

Internrevisjoner – som undersøker om praksis i institusjonen er i tråd med beskrivelsene i kvalitetshåndboka.                   

Ros og ris – som gir institusjonens brukere anledning til å melde fra om (både positive og negative) avvik innenfor institusjonens totale virksomhet, samt sikrer oppfølging av slike meldinger.                   

Kvalitetsrapport – som gir universitetets styre en framstilling av kvalitetsarbeidet i institusjonen, kvalitetsutviklingen innenfor utdanningsområdet samt forslag til tiltak som skal sikre en positiv utvikling.

Roller og ansvar i kvalitetsarbeidet

Den enkelte medarbeider i Nord universitet har et ansvar i forhold til utdanningskvaliteten i forhold til hvilken funksjon den enkelte innehar.

Styret
  • Styret har det overordnede ansvaret for utdanningskvaliteten og kvalitetssikringssystemet ved Nord universitet.
  • Styret har ansvar for at prioriteringer og vedtak legger til rette for videreutvikling av kvaliteten i studieprogrammene.
Studenten
  • Ansvar for aktiv deltakelse i læringsprosessene.
  • Studentene skal gjennom undersøkelser av ulik art, samt representasjon i ulike utvalg bidra med viktige innspill i arbeidet med å legge til rette for et godt studietilbud ved institusjonen.
  • Studentene har et ansvar til å melde fra dersom de opplever forhold som hemmer deres læring, og dersom de har innspill til forbedringer i deres læringssituasjon.
Rektor
  • Rektor har på styrets vegne ansvaret for det helhetlige kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen, og for at kvalitetssystemet tilfredsstiller interne og eksterne krav.
  • Utvikle universitetets strategiske, administrative og faglige rammebetingelser og sørge for at prioriteringer og rammebetingelser blir kjent i organisasjonen.
Prorektor for utdanning
  • at det drives et systematisk kvalitetsarbeid innen utdanningsvirksomheten.
  • at kvalitetsarbeidet dokumenteres i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten.
  • å dokumentere at kvalitetsarbeidet bidrar til kvalitetsheving.
Dekan
  • Dekan er daglig leder for fakultetets faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som universitetsstyret og rektor fastsetter.
  • Ansvar for at fakultetenes årsplan og budsjett sees i sammenheng med tiltak oghandlingsplaner for videreutvikling av kvaliteten i utdanningene.
Prodekan for utdanning
Prodekan for utdanning har på vegne av dekan ansvar for:
  • at fakultetets studietilbud kvalitetssikres iht. til kvalitetssikringssystemet og gjeldende forskrifter.
  • å sikre at utdanningsprogrammene dekkes av vitenskapelig personell med høy og relevant kompetanse.
  • å iverksette studiekvalitetshevende tiltak, og oppfølging av disse.
Studieprogramansvarlige
Studieprogramansvarlig skal være ansatt i hovedstilling ved Nord universitet.
  • Har et helhetlig ansvar for at å sikre kvalitet og studieprogramdesign i studieprogrammene.
  • Ansvar for utarbeidelse av årlig studieprogramrapport iht. gjeldende mal, samt igangsetting av studiekvalitetshevende tiltak og oppfølging av disse.
  • Skal kvalitetssikre hele studieløpet, herunder planlegging og utvikling av fag- og studieplaner og gjennomføring av eksterne vurderingspanel.
  • Ansvar for at det gjennomføres semestervise dialogmøter med studentene på alle årstrinn.
  • Har ansvar for at utdanningsprogrammene har høy internasjonal kvalitet.
Emneansvarlig
Emneansvarlig skal normalt være ansatt i hovedstilling ved Nord universitet.
  • Har et særlig ansvar for planleggingen og gjennomføringen av læringsarbeidet, og er sammen med studentene ansvarlig for utdanningskvaliteten og læringsmiljøet ved det aktuelle emnet.
  • Skal kvalitetssikre emnene og emnenes relevans for de studieprogrammene de inngår i.
  • Kvalitetssikre og forbedre emnene i tråd med prinsippene i kvalitetssystemet.
  • Gjennomføre evalueringer av emnet i henhold til kvalitetssikringssystemet.
  • Ansvar for utarbeidelse av emnerapporter iht. gjeldende mal, samt igangsetting av studiekvalitetshevende tiltak og oppfølging av disse.
Den enkelte ansatte
  • Skal kjenne og følge universitetets strategiske, administrative og faglige rammebetingelser, universitetets prioritering, universitetets nedslagsfelt generelt og eget fagområde spesielt.
  • Skal ta ansvar for kvaliteten i eget arbeid, arbeide kontinuerlig med egen kvalitetsforbedring og bidra til et motiverende og stimulerende arbeidsmiljø.
  • Skal gjøre seg kjent med kvalitetssystemet, og utføre sitt arbeid i samsvar med retningslinjer, regler, krav og forventninger.
  • Skal ta initiativ til avviksbehandling og korrigerende tiltak innenfor kvalitetssystemets rammer når det oppstår uønskede hendelser/avvik.
  • Skal fremme forslag til kvalitetsforbedringer og samarbeide med andre i planlegging og forbedring.
Utdanningsutvalget
  • Utdanningsutvalget er et rådgivende organ for universitetets ledelse i alle saker som angår utdanning og studiekvalitet og skal påse at studiekvalitet blir ivaretatt og videreutviklet på en god og helhetlig måte i institusjonen.
  • Utdanningsutvalget vedtar og iverksetter tiltak knyttet til studiekvalitet innenfor universitetets prioriterte satsingsområder og rammer gitt av styret/rektor.
  • Utdanningsutvalget skal gi tilråding overfor rektor i saker som gjelder godkjenning av studieplan for nye studietilbud over 30 studiepoeng.
  • Utdanningsutvalget skal være en pådriver for kvalitetsarbeidet i institusjonen, og overvåke og påse at kvalitetssikringssystemet blir fulgt opp og videreutviklet på en god og forsvarlig måte.
  • Utdanningsutvalget skal behandle den årlige kvalitetsrapporten for utdanningsområdet før den oversendes til universitetsstyret.
Fakultetsvise utdanningsutvalg
  • Skal være en pådriver for studiekvalitetsarbeidet ved fakultetene og skal være fakultetenes operative verktøy i kvalitetssikring og kontroll av fakultetenes undervisningsvirksomhet.
  • Skal behandle nye studieplaner, foreløpig - og endelig studieportefølje, evalueringer og kvalitetsrapporter.
Læringsmiljøutvalget
  • Læringsmiljøutvalget skal aktivt delta i planleggingen av universitetets arbeid med utvikling av et inkluderende, mangfoldig og universelt utformet læringsmiljø (pådriver og premissleverandørrolle).
  • Skal årlig gi innspill til budsjettet og komme med anbefalinger ovenfor styret hvordan Nord universitet skal disponere avsatte midler til større læringsmiljøtiltak. LMU kan etter styrets bestemmelse få ansvar for å bevilge midler til mindre læringsmiljøtiltak.
  • Skal bidra til at styret, i samarbeid med Studentsamskipnaden, legger forholdene til rette for et godt studiemiljø og samarbeider for å bedre studentvelferden ved alle campus.
  • Skal involveres i alle overordnede kartlegginger og evalueringer som vedrører studentenes totale læringsmiljø.

kvalitetssikring phd

Organisering og ansvar
Ansvaret for store deler av kvalitetssikringssystemet for ph.d.-utdanningene ligger til fakultetene. Oppfølgingen av kvalitetsarbeidet på ph.d.-programmene er imidlertid ikke lagt til studiekvalitetsutvalgene, men til forskningsutvalgene. Dermed har Nord universitet valgt å skille ut denne delen av kvalitetsarbeidet fra det øvrige hva organisering og oppfølging angår. Dette henger sammen med at forskningsutvalgene har hatt en sentral rolle i oppbygging og forvaltning av ph.d.-programmene ved institusjonen siden det første programmet ved institusjonen fikk rett til å tildele ph.d.-grad i år 2000. ph.d.-studentene ved hvert program er representert i de lokale forskningsutvalgene og de er representert med to medlemmer i det sentrale forskningsutvalget.

Årlig utarbeides det en ph.d.-kvalitetsrapport på hvert fakultet som legges frem for fakultetenes lokale forskningsutvalg og dernest for det sentrale forskningsutvalget. En oppsummering av disse rapportene og vurderinger av utfordringer på institusjonsnivå skal inngå i den årlige statusrapporten om forskningsaktiviteten ved institusjonen som skal behandles av universitetsstyret .

Kvalitet på ph.d.-programmene - hva er det?
Et år etter at universitetsstatusen var på plass hadde Universitetet i Nordland vel 100 kandidater tatt opp på sine fire ph.d.-programmer. I universitetssøknaden ble det lagt vekt på at doktorgradsprogrammene skulle være tett knyttet til fagområder som er sentrale satsningsområder for institusjonen.

Det er viktig å ivareta den faglige kvaliteten på programmene, og det er ved å holde høye faglige standarder at vi kan sikre programmenes attraktivitet og utdanne doktorer som stiller sterkt i konkurransen i det nasjonale og internasjonale kunnskapsmarkedet. Et sentralt virkemiddel for å sikre kvaliteten på våre doktorgradsutdanninger er å legge til rette for forpliktende, institusjonaliserte forbindelser med eksterne forskningsmiljøer. Utviklingen av doktorgradsområdene skal til enhver tid skje i nær relasjon med den internasjonale utviklingen på fagområdet.

Doktorgradsprogrammenes attraktivitet og gjennomstrømmingshastigheten er to viktig indikatorer på kvalitet i utdanningen: Institusjonen skal ha så mange og gode søkere som mulig til utlyste stipendiatstillinger og det er en målsetting at flest mulig skal gjennomføre disputas etter normert tid. Institusjonen skal fortsatt kunne vise til en gjennomstrømmingstid som er betydelig bedre enn det nasjonale gjennomsnittet i sektoren. For å få til dette er det imidlertid nødvendig å ha fokus på mange sider ved programmene samtidig: God gjennomstrømming og kvalitet krever møysommelig og målrettet arbeid rettet inn mot flere ulike aspekter ved doktorgradsutdanningen.

Årlig styringsdialog og kvalitetsrapport.
Kvalitetsarbeidet på ph.d.-programmene skal være gjenstand for faste, årlige dialoger mellom universitetsledelsen og fakultetene. I forbindelse med disse årlige dialogene skal hvert fakultet utarbeide en kvalitetsrapport hvor de gjør rede for status på følgende åtte områder:

1. Faglig oppfølging: Veiledningsforhold og seminarvirksomhet.
2. Faglig oppfølging: Integrasjon i forskningsgrupper.
3. Oppfølging av veiledere.
4. Kursportefølje.
5. Eksterne relasjoner og internasjonalisering.
6. Kompetanseprofil faglig personell.
7. Rekrutteringsgrunnlag og attraktivitet.
8. Rammekvalitet.

Mye av arbeidet med å sikre god kvalitet på disse områdene pågår kontinuerlig på fakultetene og er av en slik art at det ikke kommer til syne i kvalitetssikringssystemets formelle metoder og aktiviteter. Kvalitetsrapporten skal imidlertid bidra til å synliggjøre flere viktige sider ved dette arbeidet, samtidig som fakultetsledelsens vurderinger av status og utfordringer på de ulike områdene kommer til syne.

Ved siden av den årlige styringsdialogen mellom rektor og fakulteter om kvaliteten på ph.d.-programmene, og kvalitetsrapporten som ligger til grunn for denne dialogen, inneholder kvalitetssikringssystemet også flere obligatoriske aktiviteter:

  • Brukerundersøkelse rettet mot samtlige ph.d.-studenter ved institusjonen gjennomføres annet hvert år. Denne inneholder spørsmål som både omhandler rammekvalitet og programkvalitet. Resultatene fra denne rapporten skal analyseres i fakultetenes ph.d.-kvalitetsrapport.

  • Fast årlig ph.d.-forum hvor ph.d.-studentene møter rektoratet ved institusjonen. I forkant av møtene i dette forumet velger ph.d.-studentene sine representanter til universitetets sentrale forskningsutvalg. Rektoratet har i samarbeid med de valgte ph.d.-representantene ansvaret for forumet.

  • Obligatoriske evalueringer av alle ph.d.-kurs som arrangeres i regi av universitetets programmer.

  • Faste fakultetsvise forum for oppfølging av veilederne. Både på institusjonsnivå og på fakultetsnivå skal det med faste mellomrom arrangeres faglige forum med fokus på ulike sider av veiledningsrollen.

  • Tilbud om årlig progresjonssamtale med programansvarlig/forskningsdekan for de av ph.d.-studentene som ønsker dette.