Praktisk kunnskap

Senter for praktisk kunnskap ble opprettet i 1997 som et fag- og forskningsmiljø innen praktisk kunnskap. Senteret er i dag innlemmet i faggruppen for samfunnsfag og RLE.

​​​​​​​​Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag tilbyr Master i praktisk kunnskap​ og Ph.d. i profesjonsvitenskap

Forskningsgruppen Den praktiske kunnskapens teori ble opprettet i 2013 med sikte på å fremme forskning på praktisk kunnskap.
 
Bøker og magasiner

Innføring i praktisk kunnskap. Anerkjennende, kritisk og konstruktiv praksisforskning. Fuglseth & Halås (2021, Universitetsforlaget

​Denne boka gir en helhetlig fremstilling av fagområdet praktisk kunnskap. I dette fagområdet forsker man på hvordan man i praksis utvikler og lærer kunnskap, for eksempel på en arbeidsplass eller i yrkespraksis. Hensikten er å bli mer bevisst på og forstå hva som ligger bak profesjonelle beslutninger og handlinger, slik at vi både kan forholde oss kritisk til vår erfaringsbaserte kunnskap og samtidig utnytte den.

Boka bygger på 20 års erfaring med undervisning om, av og i praktisk kunnskap. De ulike kapitlene systematiserer og utvikler nye konsepter som blir presentert i et lettfattelig format. Forfatterne opererer med et utvidet praksisbegrep i forhold til definisjoner som bare holder seg til at det dreier seg om praktisk klokskap. Denne forståelsen av praksisbegrepet er avgjørende for nytten av begrepet, og boken forklarer hvorfor.

Grunnleggende begreper, teorier og framtredende metoder innen fagområdet som svarevne, klokskap og kunnskap, praxis og fronesis, tekne og theoria, blinde flekker, narrativitet og prøvende framstillinger blir presentert. Forfatterne viser også hvordan studiet av praktisk kunnskap angår all menneskelig aktivitet, hvordan man kan ta erfaringer på alvor (anerkjennende), vri og vende på dem (kritisk) og føre dem tilbake til yrkespraksis, til hjelp i skjønnsutøvelsen (konstruktivt).

Målgruppe for boka er masterstudier i profesjonsfag, inkludert ledelsesfag og organisasjonsteori.
Philosophy of Improvisation - Interdisciplinary Perspectives on Theory and Practice. Ravn, Høffding og McGuirk (2021) Routhlege

Denne antologien samler filosofiske og tverrfaglige perspektiver på improvisasjon. De ulike bidragene i boken forbinder de teoretiske dimensjonene av improvisasjon med forskjellige synspunkter på dens praksis i kunsten og klasserommet. 

Kapitlene tar for seg fenomenet improvisasjon på to relaterte måter. På den ene siden tar de seg improvisasjon som praksis for å forklare fenomenet. 

De utvider også improvisasjonspraksis til å omfatte rollen som improvisasjon som vane og planlagt handling, både på individuelt og kollektivt nivå. 

Basert på nyere arbeid innen sinnsfilosofi, adresserer kapitlene også spørsmål som om improvisasjon er et samlet enhetlig fenomen, eller om tar i bruk forskjellige sanser som kan skilles teoretisk og praktisk. 

Til sist diskuteres spørsmålet om den spesielle typen improvisasjonskompetanse som kjennetegner musikere, dansere og andre utøvere, er en kompetanse som er preget av evnen til å delta kompetent i komplekse situasjoner mens de bevisst gir fra seg kontrollen. 

Boken vil appellere til forskere som arbeider innen filosofi, estetikk og pedagogikk og kunst, så vel som utøvere som er involvert i forskjellige typer musikk, dans og teaterforestillinger.​
Mellom tro og tvil - Praktisk kunnskap i psykisk helsearbeid. Olsen, Ruth (2019) Gyldendal akademiske 

Mellom tro og tvil bygger på fortellinger av miljøterapeuter ved en allmennpsykiatrisk post på et psykiatrisk sykehus. Gjennom fortellingene får vi innblikk i deres kunnskap, praksis og refleksjoner. 

Boka gir dermed både et teoretisk og et praktisk grunnlag for å forstå hva praktisk kunnskap er, og hvordan den utvikles og former profesjonspraksisen. Det vi vet og det vi gjør, påvirker hverandre, og arbeidet preges av at vi stoler på at det er rett, samtidig som vi tviler på om det kan være rett. Boka er særlig rettet mot psykisk helsetjeneste, og er interessant for alle profesjoner innenfor sosial- og helsefag, sykepleie og pedagogikk.
Erfaring som kunnskapskilde til profesjonspraksis. Danielsen og Alteren, red, 2018, Novus forlag

Boka henvender seg til alle som er opptatt av profesjonskunnskap og -praksis. Mange profesjonsutøvere opplever erfaringer fra egen og andres utøvelse som en viktig og nødvendig kunnskapskilde. Gjennom daglig arbeid sammen med kollegaer og gjennom fortellinger om hendelser bearbeider og klargjør utøverne sine inntrykk. Slik lærer de bestemte måter å tenke og handle på som er tilpasset den spesifikke praksisens fagområde. Denne kunnskapsutviklende siden ved profesjonsutøvelse er lett å overse.

I denne antologien drøftes sentrale temaer knyttet til kunnskapsutvikling via erfaringer. Gjennom eksempler fra ulike praksisområder belyses faglige og metodiske utfordringer og muligheter for denne formen for kunnskapsutvikling. Antologien viser også hvordan fortellinger får en sentral plass i en slik kunnskapsutvikling.
Kategorial danning og bruk av IKT i undervisning. Kåre Fuglseth (red.) 2018. Universitetsforlaget

I denne boka står digitale læringsmiddel og læringsresursar i hovudfokus: Kva kan den digitale teknologien eigentleg gje av pedagogisk eller didaktisk meirverdi samanlikna med anna teknologi? Korleis kan vi planleggje for læringsaktivitetar som svarer til det overordna målet for skulen og målet for emnet og den indre samanhengen i læringsstoffet ved hjelp av og i denne teknologien? 

På vegen mot svara på desse spørsmåla har vi som har skrive denne boka, gått vegen om danningsteoriar, og i fleire kapittel har vi difor lagt vekt på desse, men utgangspunktet for prosjektet boka byggjer på, låg i bruken av IKT i undervisning i skule og lærarutdanning.
Borderology: Cross. Disciplinary Insights from the Border Zone. Along the Green Belt. Methi, Sergeev, Bienkowska, Nikoforova, 2018, Springer Geography

​Denne boken gir en unik og mangefasettert perspektiv på og forståelse av grenser og deres manifestasjoner: fysisk og psykisk, kulturelt og geografisk, og som et spørsmål om liv og død. 

​Det setter søkelys på det grønne beltet langs jernteppet, som tilbød et fristed i mange tiår og, og som etter den kalde krigen ble en skattekiste for et europeisk nettverk av forskere. En geografisk grense er noe som kan ses, men andre grenser må noen ganger bli krysset for å bli oppdaget. 

Grensesonen er en arena for utvikling som ikke finnes på andre steder. Denne boken fokuserer på borderology, som ble navnet på en grenseoverskridende studier og forskning, som utforsker grensen sone fra flere perspektiver. Denne tverrvitenskapelige boka vil appellere til interesserte forskere og studenter fra mange felt, fra filosofi og diplomati til økologi og geografi.
Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis. Halås, Kymre og Steinsvik, red, 2017, Gyldendal akademiske

Humanistisk forskning handler om fundamentale etiske og verdibaserte spørsmål. Hva er sant? Hva er godt? Hva er rett? I denne boka er slike spørsmål knyttet til studier av helsefaglige, pedagogiske, sosialfaglige og andre profesjonspraksiser. 

Boka gir en historisk og vitenskapsteoretisk innramming av forskningsfeltet praktisk kunnskap og profesjonspraksis, med særlig fokus på hermeneutikk og fenomenologi, men også etnografi. Forfatterne diskuterer metodologiske aspekter og spørsmål ved slike forskningstilnærminger og hvordan man kan arbeide vitenskapelig med analyse av fortellinger fra praksis. Boka tar også for seg utvikling av forskningstemaer og forskningsspørsmål samt intervju og analyse. 

Boka presenterer teoretiske perspektiver som kan virke motsetningsfylte, men som understreker at det er mulig, og av og til nødvendig, å dra veksler på hverandres fag og kunnskapstradisjoner.
Eros, Otherness, Tyranny. James McGuirk, 2017 Verlag Traugott Bautz GmbH

In several of Plato's dialogues, Socrates claims to be an expert on only one topic, love. He can claim such expertise because love, unlike justice, piety, or courage, is not so much a theme to be delineated, but is the motivating force that defines the life of philosophy. To be a philosopher is, as the etymology of the word suggests, to be a lover. But what kind of love is it that characterizes the life of philosophy, and how does it relate to other kinds of love? 

Specifically, what are the implications of the philosopher's love of wisdom for the realization of the interpersonal forms of attachment that are necessary for ethics and politics to be possible? James McGuirk explores this question in the present study though a close reading of Plato's Symposium and through comparative readings of Friedrich Nietzsche and Emmanuel Lévinas, in which several indictments and defences of philosophy are explored. 

According to McGuirk, the trial of philosophy hangs ultimately on the meaning of philosophical eros. He argues that while eros can involve impulses toward tyranny and the subjugation of otherness, it is finally understood by Plato in terms of a subtle balance, in which the acquisitiveness of eros is enframed by a more fundamental affective attunement to the Good in Being. According to this reading, eros is not only compatible with ethical and political forms of the interpersonal, it is their condition of possibility.
Sett, hørt og forstått? Om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner. Reidun Follesø (red.), Catrine Torbjørnsen Halås (red.), Cecilie Høj Anvik (red.) 2016. Universitetsforlaget

Ungdomstiden kan være spennende, leken og utforskende, men den kan også være en særlig risikabel periode. Denne boka er opptatt av unge i sårbare livssituasjoner. Sårbarheten kan blant annet utløses av ensomhet, mobbing, eller omsorgssvikt, og kan gi seg utslag i sosial angst, isolasjon, nedstemthet, depresjon eller rus. 

I denne boka drøfter forfatterne møter med hjelpeapparatet med de unges stemmer som perspektiv. Her er den profesjonelle yrkesutøvelsen ramme for møtene. Boka tematiserer blant annet hvordan skole, helsevesen, NAV og barnevern alle er arenaer der møter med unge som trenger bistand og støtte jevnlig finner sted. 

Unge i sårbare overganger og livssituasjoner trenger gode fagfolk, gode enkelttjenester og tjenester som samhandler. Et gjennomgående tema er unges fortellinger om møter med mennesker og system, og formidler følgende fire nøkkelbudskap i arbeidet med unge i sårbare situasjoner: Se meg, hør meg, gjør noe og skap vendepunkt. ​
Praktisk kunnskap og profesjonsforskning. McGuirk og Methi, red, 2016, Fagbokforlaget

Boka handler om en ny måte å forholde seg til profesjonsforskning, hvor forfatterne belyser sentrale spørsmål knyttet til kunnskapsutvikling i praksis. 

Noen av spørsmålene forfatterne tar tak i, er: Hvordan kan man utforske – og gjennom forskningen utvikle – praktikerens yrkeskunnskap? Hva betyr det å drive praksisforskning? I hvilken grad er tradisjonelle fagdisipliner i stand til å bidra til å takle de ulike utfordringer som praksisutøveren møter i hverdagen? 

Forfatterne presenterer også «den praktiske kunnskaps modellen», hvor praktikerens egen erfaring står sentralt. Boka er aktuell for praktikere og profesjonsforskere.
Konferansen "Praktisk kunnskap – dannelse og utdannelse", som satte fokus på praktisk kunnskap i spenningsforholdet mellom dannelse og utdannelse, samlet omlag 80 forskere og praktikere.

Deltakerne kom fra blant annet helsevesenet, politi, sosionom, kultur og skole. 

I konferansemagasinet kan vi lese intervju med ansatte og studenter og noen av de inviterte innlederne: Professorene Jon-Roar Bjørklund, Inge Bostad og Finn Thorbjørn Hansen. 

Blikk på praksis. Sosialarbeidere forteller fra yrkeslivet. Olsen og Oltedal,red, 2007, Gyldendal 

I Blikk på praksis blir leseren ført inn i personlige refleksjoner over arbeidet på sosialkontor, i barnevernet, i psykiatrien, i rusomsorgen og i rehabilitering av fysisk funksjonshemmede. 

Både norsk og samisk kontekst blir reflektert inn i fortellingene. 

Boka presenterer essay skrevet av mastergradstudenter og beskriver studentenes egne refleksjoner over sine erfaringer fra praksis. Den henvender seg både til sosialarbeiderstudenter på bachelor- og masternivå, og til sosialarbeidere i praksis.


Årsrapport, SPK