− Å leve med ADHD handler om å stole på hvordan du selv fungerer

Ja, det blir nemlig det. For denne kunnskapen om seg selv har vært en viktig rettesnor i prosessen som både førte til at Cecilie Haukland fikk ADHD-diagnose etter at hun hadde passert tretti, og til at hun nå nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling.

Denne avhandlingen handler om å være student i en verden som ikke er tilrettelagt for «annerledeshoder». Et begrep hun selv brukte i et intervju i starten av sitt doktorgradsarbeid.

ADHD Ressurssenter

I innspurten av hennes doktorgradsarbeid treffer vi Cecilie Haukland på nokså nyåpnede ADHD Ressurssenter i Bodø. Der tar hun imot voksne og ungdom over 16 år til utredning, rådgivning og behandling av ADHD, i samarbeid med Tony Bakkejord, lege og spesialist i psykiatri.

Jeg brenner for å gjøre utdanning tilgjengelig for alle de ressurssterke ungdommene som ikke fungerer i en A4-boks.
Cecilie Haukland

− Jeg brenner for å gjøre utdanning tilgjengelig for alle de ressurssterke ungdommene som ikke fungerer i en A4-boks, sier hun.

Haukland fnyser av diskusjonen om overdiagnostisering i Norge.

− Tvert imot. Internasjonal forskning viser at opp mot åtte prosent av befolkningen har ADHD. I Norge er tallet under fem prosent.

Cecilie Haukland med komite og veiledere — **Nybakt doktor:** Cecilie Haukland disputerte 19. mai 2025. Her med komité og veiledere. Fra venstre: Professor Einar Rasmussen (Handelshøgskolen Nord), professor Ulla Hytti (University of Turku, Finland), professor Johan Wiklund (Syracuse University, USA), Cecilie Haukland, professor Roger Sørheim (NTNU/Handelshøgskolen Nord) og forsker (ph.d.) Martin Lackéus (Chalmers University of Technology, Sverige).

Godta det som passer for deg

− Å leve med ADHD handler om å stole på hvordan du selv fungerer. Dersom du vet at du jobber best med korte tidsfrister, enten det gjelder husvask eller bacheloroppgave, så lag deg de fristene, sier hun, som selv skrev sin master på under en måned.

− Løft av deg dårlig samvittighet. Det er verdens mest ubrukelige følelse.

Haukland forteller mer enn gjerne om sine egne lifehacks. Air tags, for eksempel. Eller lister.

− Jeg er sykelig opptatt av lister. Man lager seg sine egne overlevingsstrategier, sier trebarnsmammaen som snart fyller 40.

Jakten på superkraften

Når Cecilie Haukland nå har disputert, har hun langt på vei nådd målet sitt: Nemlig å undersøke hvordan entreprenørskapsutdanning kan utformes eller tilpasses for å møte de unike behovene til studenter med ADHD.

Dette inkluderer å identifisere pedagogiske strategier som kan forbedre læringsopplevelsen og dermed akademiske resultater for disse studentene.

− Forskning viser at kombinasjonen gründer med høyere utdanning og ADHD er en superkraft. Problemet er bare at utdanningssystemet ikke er tilrettelagt for denne typen studenter. De ramler ofte ut når strukturen rundt dem blir utydelig, sier Haukland, og fortsetter:

Forskning viser at kombinasjonen gründer med høyere utdanning og ADHD er en superkraft.
Cecilie Haukland

− Studenter med ADHD møter utfordringer som dårlig tidshåndtering, problemer med organisering, og vanskeligheter med å opprettholde oppmerksomhet i passive læringsmiljøer som forelesninger. Tradisjonelle undervisningsmetoder og vurderingsformer er ofte dårlig tilpasset deres behov.

Struktur + fleksibilitet = læring

Haukland mener at det finnes løsninger på dette. Et av hennes funn inkluderer "Structured Flexibility" som en effektiv pedagogisk tilnærming.

Metoden kombinerer klare strukturer med fleksible læringsmetoder. Dette handler om tydelige forventninger, korte tidsfrister, hyppige tilbakemeldinger og muligheter for studentene til å velge prosjekter og arbeidsmetoder som passer deres interesser og styrker.

Forskningen viser også at action-based learning og hands-on metoder er spesielt fordelaktige for ADHD-studenter.

I tillegg understreker hun viktigheten av at foreleseren har faglig innsikt i hva ADHD innebærer.

Blid dame i rosa vest smiler. — **Fersk doktor med aktuell avhandling.** Interessen rundt doktorgradsavhandlingen til Cecilie har vært stor, og både før og etter disputasen har flere medier tatt kontakt for å få vite mer om forskningen rundt ADHD og entreprenørskap.

En frist er en frist

− Fysiske læringsmiljøer som makerspaces og inkubatorer gir ADHD-studenter mulighet til å engasjere seg i praktiske aktiviteter som kan forbedre fokus og kreativitet. Disse miljøene tilbyr også fleksibilitet og mulighet for bevegelse, noe som er viktig for å klare å holde fokus.

De metodiske tipsene hennes er av det praktiske slaget: Podcaster, videoer, digitalt innhold.

− Casebasert læring låser opp evnen til å konsentrere seg. For oss med ADHD kalles det hyperfokus. Det du gjør må føles viktig.

Men én ting er hun ikke fleksibel på: deadline.

− Da forskyver du bare problemet.

Ønsker å se endring

Cecilie etterlyste tidlig i sin akademiske reise politisk støtte for utviklingen av inkluderende utdanningsmodeller som aktivt utnytter styrkene til nevrodivergente studenter.

− Jeg håper at jeg i fremtiden vil se økt bruk av action-based learning, fleksible læringsmetoder, og en større forståelse for nevrodiversitet i entreprenørskapsutdanning. Dette vil kunne forbedre læringsopplevelsen og suksessen for ADHD-studenter.

Hun mener at videre forskning bør fokusere på langtidseffektene av tilpasset entreprenørskapsutdanning for ADHD-studenter, samt hvordan disse prinsippene kan anvendes i andre akademiske disipliner.

− Fremtidig forskning kan undersøke effekten av spesifikke pedagogiske intervensjoner og strukturelle tilpasninger over tid, samt utvikle nye metoder for å integrere studenter med ADHD i høyere utdanning.