Årets alumn: Erlend Bullvåg

Hadde det ikke vært for at oksen stort sett alltid er den tapende part, hadde det vært fristende å leke seg med bullfighter-metaforen i omtalen av årets alumn. Erlend The Bull(våg) lar seg nemlig ikke skremme av næringslivets matadorer.

Årlig retter han velbegrunnet hornene mot samfunnsutviklings røde flagg, spesielt i nord. Men av åpenbare grunner lar vi det stoppe der.

Brennende engasjement

Å holde tritt med denne karen gjennom et intervju, er ikke for pyser. Det føles til tider som å halse rundt travbanen, mens du forsøker å følge pusterytmen til en V6-hest. Historiske fakta, analysemodeller og sterke meninger om både det ene og det andre, triller ut i et tempo som for lengst har forlatt blokk-og pennstadiet.

Det er sånn vi hører han på scenen når han engasjerer rundt seg. Ofte om næringslivet i nord. Fremtidsvyer og dystre spådommer – det henger sammen, nærings-og samfunnsutvikling blir gjort tilgjengelig. Han evner å løfte tallene ut av excelarket, og la dem lande midt i hverdagslivet, slik at også vi ikke-økonomer til en viss grad kan ta inn over oss hva det dreier seg om: Selve livskjernen. Et være eller ikke være.

Realfagenes anvendelighet

Men tilbake til han som kanskje vil bli husket som Index Nordlands far. På spørsmål om hvordan han selv tror han vil bli husket, ler han hjertelig. Men det var mot slutten av intervjuet. I starten er han kledelig beskjeden.

Vi forstår at det faktisk oppleves som en stor ære å få tittelen «årets alumn 2024», selv for en som har vært med på å foreslå andre.

– Det gjør inntrykk, sier Erlend Bullvåg.

Når du sier at du kommer fra Korgen, er det ikke gitt at mottaker automatisk plasserer nåla på sitt indre kart. Med mor i helse- og omsorg, far som var næringsdrivende, samt artige sommerjobber i Statnett, utviklet unge Bullvåg en interesse for realfag, uten at sammenhengen er dokumentert.

Det var noe med anvendeligheten som appellerte. Han lar en dårlig nynorskdag etter russetida få skylda for noen tideler i manko på snittet, noe som resulterte i en liten omvei til Tromsø før ingeniørutdanning i Trondheim. 

Styrt av markedet

– Men da jeg var ferdig var det ikke behov for sterkstrømsingeniører i markedet, så det ble en økonomigrad i Trondheim før jeg begynte på siviløkonomutdanningen i Bodø, forteller han.

Erlend forteller om en sammensveiset og nyskapende gjeng som utgjorde Handelshøgskolens tredje kull.

Det var i denne perioden han mistet sin far. Han omkom på arbeidsplassen, med Erlend til stede.

– Det var omsorgen fra medstudentene og mine nærmeste som berget meg. Jeg ble dratt videre, og fikk ikke mulighet til å grave meg ned.  

Det å lære om kommersialisering av kunnskap, og dra nytte av analytisk kompetanse, ble en kickstart av dimensjoner.

– I tillegg dro vi nytte av eksperimenterende og deltakende læringsformer og motiverte norske og internasjonale professorer med åpen dør. For meg ble det kort vei ut i undervisning og forskning etterpå, sier Bullvåg.

­Doktorgrad på etableringsprosesser

Nå er det ikke sånn at hele cv’en skal presenteres i denne sammenheng, men noen milepæler må nevnes.

– Ved utgangen av studiet ble jeg på nytt truffet av markedet. Det var rett og slett bråstopp. Ingen hadde behov for siviløkonomer.

Dermed ble det doktorgrad ved NTNU, selvfølgelig med etableringsprosessenes strategier som tematikk, med påfølgende stilling som 1.amanuensis ved HHN i 1996.

Det ble starten på en karriere som han i dag ser tilbake på som en kontinuerlig strøm av nye idéer, med tilhørende læring og tilbakemeldinger.

«De bygger Nord-Norge»

Underveis fikk han gjennom nettverket se den enorme kraften som ligger i oppstartsbedrifter, Hvordan enkeltpersoner med stolthet og innsats kan utløse enorme verdiskapinger.

– Sånne fikk vi være med og utdanne! Siviløkonomer som både kan regne, organisere og utvikle idéer! Det var og er flott, sier Bullvåg.

Han ramser dem opp i hopetall. Tidligere HHN-studenter som i dag har toppjobber rundt om i det ganske land. Ingen nevnt, ingen glemt.

­– Gi meg ett kvarter, så skal jeg finne minst ti her ute, sier han, og peker ut vinduet fra KPB i sentrum av Bodø, der han siden 2022 har innehatt stillingen som adm.dir.

– Det er de som bygger Nord-Norges næringsliv.

Tilfeldighetenes språk

Hvor man havner i livet handler gjerne om en mer eller mindre fornøyelig miks av handlekraft, tilfeldigheter, ikke-så-målbar innsats og et nettverk som omfavner de samme visjonene. Vi snakker tilfeldighetenes språk og målrettet innsats. Om trappemøter som skulle sette i gang nye prosesser. Om oppdrag som avlet ettertraktet kunnskap.

– HHN skulle i samarbeid med Nordlandsforskning måle effekten av Innovasjon Norge. Dermed utviklet vi metodikk og kunnskap som avstedkom langsiktige forskningsprosjekter. Et annet eksempel var Global Entrepreneurship Monitor der HHN representerte Norge i en årrekke. Det gav oss tilgang til en rekke sammenlignbare datasett, tillit, faglige kontakter og kunnskapsnettverk.

Bullvåg har bare ett betegnende ord: Eventyrlig.

Ja, det var kanskje tilfeldigheter som skapte samarbeid med de ulike utdanningsinstitusjonene, men også en udiskuterbar innsats som bygget sten på sten i jakten på den ultimate utfordring. Og hva ble så den, sett i retroperspektiv?

Fjell, båt og reiser

– Men når du ikke analyserer tallmateriale, hva da?

Som en god nordlending ramser han opp både fjell- og båtturer. Fritidsboligen i Kløkstad havn et par mil nord for Bodø er nærmest for et andre hjem å regne. Sønnen som gikk i farens fotspor og ble siviløkonom, står på egne ben. Sammen med kona er tida der for å reise og oppleve, gjerne sport og kultur.

– Jeg har vært heldig. Både privat og profesjonelt.

Men om samtalen skal oppsummeres, er dette en mulig formulering:
«Aldri undervurdere langsiktige effekter av et trappemøte».