Bodø2024: Kultur alene bremser ikke ungdomsflukten

Kultur som driver for å få folk til å ville flytte til Nord-Norge – og unge til å bli, er alene ikke sterk nok. De trenger også gode jobber og hus å bo i. Samt kultur, som bidrar til bolyst. Og slik får dem til å bli.

Det slår forskere ved Nord universitet fast, etter at de siden 2021 har jobbet med effekten av Bodø2024. Året da Bodø var Europas kulturhovedstad.

– Kultur kan bare utfylle strategier om å holde folk i landsdelen, hvis den integreres med bredere politikk for utvikling av landdistrikter og byer, går det fram av forskningsrapporten Monitor2024 fra Nord universitet.

Det haster

Forskningen var et premiss for at Bodø fikk status som kulturhovedstad i 2024. Arbeidet ble tildelt og utført av forskere ved Handelshøgskolen, Nord universitet.

Nå er rapporten ute; Monitor 2024 kan i sin helhet leses på nord.no.

Basert på 15 forskningsrapporter, intervjuer, media og rapporteringer, konkluderer forskningsleder Anatoli Bourmistrov med at rapporten er en tankevekker! Fordi: Fra 2000 til 2021 mistet Nord‑Norge rundt 16 prosent av sine barn og unge (0–18 år). Den langvarige nedgangen gjør det stadig vanskeligere for kommunene å opprettholde en bærekraftig befolkningsbase – og dermed det økonomiske grunnlaget de er avhengige av.

– Færre unge innebærer lavere skatteinntekter over tid, og små årskull gjør det krevende å opprettholde barnehager, skoler og kulturtilbud. Dette skaper en negativ spiral, særlig i distriktskommunene i Nordland, sier professor Anatoli Bourmistrov ved Nord universitet.

Akkurat her ligger utfordringen – og den mulige løsningen.

– Monitor2024‑sluttrapporten peker på at kommunene må balansere investeringer i kultur som tilhørighets- og attraktivitetsskapende kraft, samtidig som de sikrer grunnleggende velferdstjenester som barnehager, skoler og helse. Når kommuner planlegger kutt i disse tjenestene – slik vi har sett tendenser til i Bodø – svekkes kulturens potensial til å motvirke utflytting. Kultur er en komplementær, men ikke tilstrekkelig faktor i arbeidet med å redusere utflytting. Den kan bidra til å stabilisere eller bremse negative demografiske trender, men kan ikke alene snu flere tiår med befolkningsnedgang, sier Bourmistrov.

Bodø2024 ga oss et momentum for endring. Resten er opp til oss!

Henrik Dagfinrud, Bodø2024

Kortvarig effekt

Kulturåret skapte aktivitet og engasjement, men ifølge forskningen risikerer kulturelle satsinger å ha kun symbolsk verdi.

– Bodø2024 var ment å fungere som en kraftfull katalysator for kulturell mobilisering, synlighet og engasjement i Nordland. Monitor2024‑rapporten er imidlertid tydelig på at hvorvidt dette faktisk kan gi varige effekter – i form av at folk blir boende, at bolyst styrkes og at nye arbeidsplasser skapes – avhenger av utviklingen etter 2024. Kultur kan forsterke tilhørighet og identitet, men den kan ikke alene snu en demografisk trend. Varig endring krever at kulturpolitikken kobles til by‑ og samfunnsutvikling, blant annet innen jobbskaping, bolig, utdanning og robuste velferdstjenester, sier Bourmistrov – og føyer til:

– Det er den politiske og institusjonelle oppfølgingen etter 2024 som avgjør om Bodø2024 blir starten på en ny utviklingsbane – eller bare et glimt av potensialet.

Kultur er over alt, så den må være viktig!

Professor Bjørn Willy Åmo, Handelshøgskolen, Nord universitet

Anbefalinger

I tråd med søknadsdokumentet, satte Bodø2024 seg mål om å bidra til kulturell, sosial og økonomisk omstilling i Nordland, gjennom fem strategiske satsinger: ungdomsengasjement, publikumsutvikling, kompetansebygging, byutvikling og ytringsfrihet. Det lyktes de altså bare delvis med.

– Bodø2024 skapte en betydelig kulturell mobilisering og symbolsk verdi, som har styrket både lokal stolthet og internasjonal synlighet. Imidlertid avhenger varig omstilling av god planlegging, stabile ressurser og at resultatene blir integrert i langsiktige strategier for arbeidsliv og byutvikling, skriver forskerne.

Ansvaret plasseres på lokale og regionale myndigheter.

– Bodø2024 har evnen til å fungere som en reell «game changer» for de demografiske og strukturelle utfordringene i Nord-Norge, men er da avhengig av politisk vilje, tilstrekkelig finansiering og en tydelig strategisk retning, melder forskerne.