– Det eksisterer en idé om at Nato som organisasjon er mektigere enn det den er

– Det eksisterer en idé om at Nato som organisasjon er mektigere enn det den er
Det geopolitiske landskapet i Arktis er mer komplest enn mange aner. Dette er noe Andreas Østhagen, som er tilknyttet Nordområdesenteret ved Nord universitet, vil belyse under Arctic Circle Assembly i Reykjavík denne uken.

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Konferansen er den største årlige internasjonale samlingen om Arktis. Fagfolk, politikere og interessenter fra hele verden er samlet i den islandske hovedstaden denne uken.

Konferansen teller mer enn 2000 deltakere fra over 60 land.

Nordområdesenteret ved Nord universitet er representert. Forskerne bidrar på flere sesjoner og senteret skal arrangere en mottakelse i anledning et nytt prosjekt som heter YoungArctic. Dette prosjektet har som mål å gjøre Arktis til en attraktiv region for ungdom.

Én av forskerne som er tilknyttet Nordområdesenteret, er Andreas Østhagen. Han skal blant annet snakke om Natos rolle i Arktis og utviklingen i senere år.

– Ingen egen politikk for Arktis

Østhagen mener blant annet det er en utbredt misforståelse at det er Nato som organisasjon som opererer i Arktis, noe han vil ta opp under konferansen.

– Det er det egentlig ikke. Det er Nato land, ikke hele forsvarsalliansen. Samtidig er det stor forskjell på hva Nato gjør i europeisk Arktis, og i for eksempel Canada.

Østhagen er tilknyttet Nordområdesenteret og Fridtjof Nansens Institutt, og er en fremtredende stemme i saker som handler om Arktis.

– Hva tror du er hovedårsakene til disse misforståelsene?

– At det eksisterer en ide om at Nato som organisasjon er mektigere enn det den er, og at alt koordineres fra Brussel. Nato er i hovedsak et verktøy for medlemslandene.

Han vil også diskutere den økende interessen fra ikke-arktiske stater i regionen og den geopolitiske betydningen av områder som Barentshavet og Beringhavet.

Det er i disse områdene Nato-land, Norge og USA, møter Russland og må balansere økt militær aktivitet med behovet for kontakt og dialog rundt fiskebestander, søk og redning og maritim transport.

I en nylig kronikk i Dagens Næringsliv fremhevet han og hans medforfattere nordområdenes strategiske betydning, spesielt i lys av Russlands handlinger i Ukraina:

I nord – rett på andre siden av grensen – møter vi russiske kjernefysiske våpen. Den russiske Nordflåten seiler utenfor stuedøren vår.

Dette perspektivet understreker det komplekse geopolitiske landskapet Østhagen vil utforske i sine sesjoner.

Flere sesjoner

Han vil også diskutere den økende interessen fra ikke-arktiske stater i regionen og den geopolitiske betydningen av områder som Barentshavet og Beringhavet. Svalbards skal også under lupen.

Nordområdesenteret vil også delta i flere andre sesjoner under Arctic Circle Assembly og arrangere en mottakelse for å introdusere det nye YoungArctic-prosjektet, som har som mål å gjøre Arktis mer attraktivt for unge mennesker.

Denne mottakelsen finner sted 18. oktober på HNOSS Restaurant på Harpa, og påmeldingen er fortsatt åpen.

I tillegg vil ArcBlue-prosjektet arrangere en sesjon om synliggjøring av kjønn i arktiske havområder, mens prosjektleder Andreas Raspotnik skal lede sesjoner om EUs arktiske politikk og ulovlig fiske.

Østhagens sesjoner under Arctic Circle Assembly

For de som er i Reykjavík og interesserte i disse viktige arktiske temaene, vil Østhagen delta i følgende sesjoner under Arctic Circle Assembly:

  1. "NATO's Role in the Arctic: Increasing & Misunderstood". Torsdag, 17. oktober, fra kl. 09:00-09:55 på Björtuloft (Harpa 5. etg).
  2. "Navigating the New Arctic: The Role of Non-Arctic States in Shaping the Future". Torsdag, 17. oktober, kl. 11:20-12:15 (Sker, Harpa 1. etg).
  3. "A 3D Approach to Geopolitics in the Barents and Bering Seas". Fredag, 18. Oktober kl. 08:30-09:25 (Kaldalón, Harpa 1. etg).
  4. "Svalbard as a Geopolitical Hotspot?". Fredag, 18. Oktober kl. 16:00-16:55  (Háaloft, Harpa 8. etg.).