Dobbel feiring av nye professorer

Christian Lo go Torill Mortensen har fått blomster etter å ha holdt forelesninger

Opprykk. To glade og ferske professorer ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Christian Lo og Torill Elvira Mortensen. Foto: Vera Isachsen.

Dobbel feiring av nye professorer
De har jobbet hardt og dedikert, og arbeidet har blitt kronet med professortitler. Nylig var det feiring og dobbelt professorinnsettelse ved Nord universitet.

Torill Elvira Mortensen og Christian Lo jobber med ganske ulike temaer ved Nord universitet sitt Fakultet for samfunnsvitenskap. Det ble dermed to helt forskjellige forelesninger publikum fikk høre under professorinnsettelsen nylig.

Dataspill og tillitskollaps

Mortensen var en av de første som tok en doktorgrad på dataspill - dette var tilbake i 2003. Hun så blant annet på hva som gjorde flerbrukerspill gode, og hva det var med disse spillene som var så attraktivt for spillerne.

Tematikken har ikke blitt mindre aktuell, og Mortensen har fulgt med i utviklingen av online spill siden den spede starten.

Internetts betydning var også tema i innsettelsesforedraget, men da mer om hva internett har betydd for folks tillit til kunnskapen de får gjennom nettet.

– Det skjedde en tillitskollaps. I en naiv periode trodde vi alle at når all informasjon ligger åpent, vil demokratiet blomstre og alle vil alle få den samme informasjonen. Sånn ble det ikke, slo hun fast. I stedet har vi endt opp i konspirasjonsteorier og mistenksomhet, der sender og mottaker ikke kjenner hverandre. Uten en solid kunnskapsbase å stå på, blir det i stedet følelsene som avgjør hvilken informasjon folk tar til seg. Mortensen kaller det «epistemic insecurity», kanskje best oversatt som kunnskapsusikkerhet.

Fra Hong Kong til kommune-Norge

Christian Lo har også jobbet med temaet tillit opp gjennom årene, men fra en litt annen ende. Han tok tilhørerne med tilbake til sitt aller første feltarbeid, i Hong Kong i 2005. Dit ankom han med en prosjektplan, som han etter ei ukes opphold måtte hive over bord. Han møtte nemlig en gruppe mennesker han ikke visste fantes i Hong Kong; vestafrikanske handelsmenn som prøvde å stable en business på bena med billige, kinesiske varer.

– Min postkolonielle teori ble i stedet til spørsmålet; «hvem er disse folkene, og hva i all verden holder de på med», sa Lo og høstet latter fra salen.

Et halvt år tilbragte han sammen med «disse folkene», og han klarte til slutt å analysere seg fram til hva som var logikken ved å holde på i et system hvor, som han sa – kanskje ikke så professor-aktig: «Det gikk konstant til helvete».

Det er et stykke fra Hong Kongs fremmedarbeidere til å jobbe med hvordan norske kommuner henger sammen. Hvor og hvordan blir avgjørelsene egentlig tatt? Men det er først og fremst i norske kommune Christian Lo har jobbet de siste årene.

Det viktige samarbeidet

Mortensen og Lo er nå to av totalt 43 professorer ved FSV, i tillegg til at det er to dosenter.

Begge de to trakk fram at innsatsen deres fram mot professoratene på ingen måte har vært noen alenegang. Det har vært mange å samarbeide med i løpet av alle disse årenes arbeid.

– Jeg sier dette til alle som spør hva de skal gjøre for å komme fram i akademia: Sørg for å få venner blant de som er rundt deg. Du kommer til å trenge dem. Du kan alltids kysse professor-rumper, men om ti år, når du er midt i et stort prosjekt som du trenger hjelp med, da er professorene pensjonerte, og hvem skal da hjelpe deg? Det er alle de menneskene som er der og jobber med det samme som deg. Det er vennene dine, sa en tydelig rørt Torill Elvira Mortensen.

Professorinnsettelse – den nye professoren deler av sin kunnskap

Når studentene fullfører en bachelor- eller mastergrad feirer vi de årene med kunnskapsutvikling med en markering. Det er viktig både for enkeltindividet og for oss som institusjon. Når noen blir professor er det et resultat av 15-25 år med kunnskapsutvikling. Det feirer vi med en «professorforelesning»; den nye professoren får dele noe av sin kunnskap med sine kollegaer, studenter og allmenheten. Slik feirer vi at universitetet – og fakultetet har en person som er vurdert av «likemenn» til å ha toppkompetanse på sitt særskilte kunnskapsfelt.