Bidrar til regjeringens forsknings- og innovasjonsstrategi: Gruppen som HHN-professor Dorthe Eide det siste året har vært en del av, har bestått både av representanter fra reiselivsnæringen og forskere. Nå er rapporten med anbefalingene overlevert til Nærings- og fiskeridepartementet. (Foto: Hege Eilertsen)
Det gjør Eide, som er tilknyttet Handelshøgskolen Nord (HHN), som en del av strategigruppen som Nærings- og fiskeridepartementet satte ned i mai i fjor.
– Vi er totalt 14 personer som har kommet med innspill og synspunkter. Det har vært intens jobbing, særlig det siste halve året, forteller Eide.
Behov for mer forskning og innovasjon
Regjeringen har store ambisjoner for norsk reiseliv, som er en av landets største eksportnæringer.
Bransjen står overfor mange av de samme utfordringene som det øvrige næringslivet, men er kjennetegnet av at det foreligger relativt lite forskning og innovasjon. Mandatet til strategigruppen har derfor vært å foreslå forsknings- og innovasjonstiltak som kan bidra til at norsk reiseliv kan utvikle seg i en mer bærekraftig retning, og skape aktivitet hele året over hele landet.
Tidligere denne uken ble anbefalingene til strategigruppen, som er samlet i rapporten Reiseliv 2030, overlevert til næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).
Må satse mer på fornybart reiseliv
– Hva mener du er de viktigste anbefalingene i rapportene?
– Det er behov for sterkere bærekraftperspektiv, der økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft blir ivaretatt og koordinert bedre enn i dag. En måte å gjøre det på er å satse mer på regenerativt reiseliv, sier Eide.
Regenerativt reiseliv er - kort forklart - en tilnærming som blir brukt for å beskrive et reiseliv som reduserer negative effekter og skaper positive effekter, både for samfunnet og miljøet.
Det handler om å bygge et reiseliv som kan bidra til fornyelse av ressurser. Eller sagt på en annen måte; at du som turist eller besøkende skal etterlate stedet du besøker i en bedre tilstand enn da du kom dit. Det kan eksempelvis inkludere aktiviteter som strandrydding, planting av trær eller at man skaper kulturelle opplevelser som en del av en reiselivsopplevelse.
– Det er et økende fokus på regenerativt reiseliv nå, både internasjonalt og i Nordland fylkes reiselivsstrategi. Men i Norge mangler vi kunnskap og modeller for hvordan vi gjør dette, sier hun.
Mer kultur, mat og samisk
Opplevelsesnæringen har tradisjonelt fokusert på verdiskaping for besøkende og bedrifter. Med økt søkelys på bærekraft, kreves det også kunnskap og metoder for å skape bærekraftige opplevelser.
Professor Eide sier det også må bli tilrettelagt for en ny generasjon, med tanke på hvordan de ulike reisemålene skal bli lede og utviklet slik at vi kan bidra til å bygge attraktive og bærekraftige lokalsamfunn.
– Det er veldig viktig å involvere lokalbefolkningen og andre aktører når det kommer til utviklingen av produkter og aktiviteter. Dette for å skape en verdi for dem også, sier Eide, som selv har forsket på reiseliv og opplevelser i en årrekke.
Hun sier at vi i Norge, som i all hovedsak er kjent for store naturopplevelser, i større grad må utvikle opplevelser knyttet til kultur, mat og samisk kultur.
– Her ligger det et stort potensial, om det blir gjort riktig. Dette kan også bidra til at besøkende blir her lengre når de først har kommet hit, og at de vil besøke oss gjennom hele året. Nordland har unike muligheter her, spesielt med sine fem samiske kulturer, sier hun.
Bedrifter og nettverk viktig for innovasjon
– Dersom norsk reiseliv skal lykkes med innovasjon, produksjon og markedsføring av bærekraftige og attraktive produkter, bedrifter og reisemål, trengs god kvalitet og relevante innovasjonsmetoder, fortsetter hun.
– Forskning viser at vi trenger innovasjonsmetoder som bedriftsnettverk og klynger, men også nye samarbeidsmetoder som involverer lokalbefolkning og andre næringer og sektorer. Det er mange land som jobber med kvalitet og bærekraft gjennom merkeordninger og kvalitetssystem, og dette trenger også å bli styrket i Norge gjennom nasjonale ordninger med grunnfinansiering.
