Alvor: Redaktør Thomas Nilsen i Barents Observer, forteller om den nye virkeligheten i nord. Foto: Erlend Hagenes
Putins Russland – eller «Den russiske bjørnens hybride trusler», slik etterretningslærer Tom Røseth kaller landet, strekker ut sine klør til flere land i Europa. Norge er ett av landene som er spesielt utsatt.
Det kom fram da noen av landets fremste politikere, forskere, etterretningsfolk og lokale brann- og politifolk, kom sammen med studenter og næringsfolk under Øvelse Nords to fagdager på campus Bodø, Nord universitet.
Hybrid krigføring
I sum driver Russland ifølge forskere, politikere, etterretningsfolk og politiet, hybrid krigføring mot Norge.
De kjøper opp eiendom, areal, hevder rett over Svalbard, setter opp statuer og frigjøringsmonument, og ortodokse kors på norsk jord. De stresstester havner i Nord-Norge, kapasiteten til politiet, strømnettet og flytrafikken. De pøser ut propaganda til en ønsket narrativ – og de hacker myndigheter og strømforsyning.
Aktiviteten har tatt seg kraftig opp de siste par årene. Både internasjonalt – og mot Norge. Våren 2025 skjer det så mye mer i et så raskt tempo, at hver dag kan bringe med seg nye hendelser.
Virkelighetsopplevelsen er ikke nytt for Lasha Kavtaradze fra Georgia.
Han var 17 år da Russland begynte sin hybride krig mot landet. Han kunne under Kampen om sannheten - en av fagdagene på Øvelse Nord, fortelle om den snikende påvirkningen av landet. Noe som førte til at Russland i 2008 invaderte Georgia – i fem dager. Samtidig har Russland per 2025, okkupert to mindre områder i landet.
– Konsekvensene av krigen er langt større. De er langt mer sofistikerte, sier han.
Kavtaradze sier Europa nå ser en ny generasjon krig;
- Krig erklæres ikke åpent, men startes i fredstid.
- Ikke militær invasjon, men sivil påvirkning
- Informasjonslandskapet påvirkes og manipuleres.
– Vi er inne i en alvorlig tid
Erlend Hagenes sier det er typisk at naboland til Russland opplever et spesielt stort press mot sine demokratier.
– Vi ser at land som ligger i randsonen mot Russland, over tid blir satt under press. Politisk påvirkning er av det milde slaget, sabotasje av det harde. Sammen bidrar handlingene til å skape ustabilitet, polarisering og fragmentering i landene som utsettes. Det gjør igjen landene til et lettere offer for annen agitasjon og aggresjon, sier Hagenes.
Han viser til Totalforsvarsmeldingen: Forberedt på kriser og krig, som kom i januar 2025 og som i vår ble vedtatt i et bredt forlik på Stortinget. Hagenes er ikke bare fornøyd.
– Regjeringen viser til at Norge er langt unna en tradisjonell krig, men at vi ikke er langt unna handlinger som ligger like under nivået for krig. Det er som nevnt påvirkning og sabotasje av kritisk infrastruktur som strøm, vann, samferdsel og cyber. Sammen bidrar de til økt stress i befolkningen, og spesielt mot sentrale personer i Norge. Der kan fiendtlige makter gjøre stor skade. Dette gjør at vi trenger et oppegående politi. Myndighetene har tatt alt for lett på dette, ved at de kun nevner politiet som en liten bidragsyter inn i å forsvare og løse utfordringene vi står i. Politiet er en stor bidragsyter, og bør omtaltes slik, sier han.
Sannheten er farlig for autoritære krefter og diktaturer
Thomas Nilsen, redaktør Barents Observer
I sum viser Hagenes til at Norge våren 2025, står i den mest alvorlige situasjonen siden den kalde krigen.
Norges sikkerhetsmyndighet (NMS) skriver i en av vårens rapporter:
«Norge står overfor komplekse trusler som utfordrer den nasjonale sikkerheten.»
Kampen om sannheten
Journalist Stein Sneve i Avisa Nordland skriver følgende:
«Øvelse Nord feier i år sitt 30-årsjubileum og de siste årene har medieberedskap blitt et stadig viktigere tema. Det skyldes den økte bruken av desinformasjon og løgnfabrikker på internett som deler av russisk og kinesisk hybrid krigføring mot vestlige demokratier. Målet er å skape økte konflikter og polarisere befolkningen gjennom å spre falske nyheter.
Deler av dette handler dypest sett også om å problematisere ideen om at det overhodet finnes en sannhet. Blant annet gjennom å oversvømme oss med nyheter og påstander som hver i seg ikke alltid er løgnaktige, men som får oss til å betvile hele sannhetsbegrepet.»
– Innbyggerne i Norge er ikke robuste nok til å håndtere dette. Det er også urovekkende at KI i økende grad brukes for å produsere falske nyheter. Desinformasjon, falske nyheter, bilder og videoer er også utfordrende for enkeltpersoner å håndtere, sier førsteamanuensis Beate Steinveg ved Nord universitet.
Hun viser til en rekke eksempler.
– Vi ser at legitime valg manipuleres. Vi har snart valg i Norge. Vi har også eksempler på spredning av desinformasjon om hva våpnene som sendes Ukraina, brukes til. Vi ser også påvirkningskampanjer for å forsøke og å svekke støtten til Ukraina både hos politikere og hos befolkningen, sier hun.
Hun mener foreleserne under årets Øvelse Nord, tegner et alvorlig virkelighetsbilde.
– Årets foredragsholdere under Øvelse Nord har en virkelighetsopplevelse som er noe mer alvorlig enn det vi generelt ser i norsk media. Russland vil forbli en stor utfordrer. Kombinert med utviklingen i Trump-administrasjonen, inkludert angrep på liberale verdier, er ikke en ideell situasjon for små stater, som Norge. Dette ble understreket av flere talere, sier Steinveg.
Eksempel på desinformasjon
Et typisk eksempel på desinformasjon, er å ta en liten bit av sannheten – og deretter utforme en ny narrativ. Det sier forsker Eskil Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han viser til gruppen Portal Kombat, som spesielt aktive.
Som denne «nyheten» i Pravda (news-pravda.com):
«The massive blackout in Spain, Portugal and France was the result of anti-Russian sanctions.
The British edition of the Independent writes about this.
The source reports that over the past three years, Europe has not been able to service the power grid using Russian equipment and technical devices. The analogues purchased in Poland were obviously of inferior quality, which eventually led to a blackout. Recall that a large-scale power outage occurred on the Iberian Peninsula. Spain, Portugal, Andorra and part of France were left without electricity.”
The Independent (independent.co.uk), har ikke noe som minner om historien i Pravda. Derimot skriver de at spanske myndigheter etterforsker hendelsen:
“Spanish prime minister Pedro Sánchez has vowed to find the cause of the power cuts as the cause remains unclear.
Sanchez held an emergency meeting with private grid operators to ask them to work with the government and independent bodies to get to the bottom of what caused the incident.”
