– En av de beste øvelsene jeg har vært med på

Det er på Namsos lufthavn det smeller denne gang. Et helikopter av typen Sar Queen har styrtet med 20 personer om bord.

Havaristedet er kaotisk. Mange er hardt skadd og ligger strødd rundt omkring i det som for anledningen er tre bilvrak. Flere er bevisstløse, og det er kraftig røykutvikling både rundt vrakene og i terminalbygget.

Strålende politiattest

Når katastrofealarmen går rykker alle nødetater ut.

– Det å lage en slik øvelse kommer ikke av seg selv. De som står bak denne øvelsen har fokusert på de punktene som vi opp gjennom årene har slitt med, som samband, flaskehalser og felles situasjonsforståelse. Dette treffer de veldig godt på, og gjennomføringa var kanskje den beste jeg har vært med på, sier Morten Heggdal, som er innsatsleder i politiet i Namsos.

Det er ingen dårlig attest å få for øvingslærer Elin Hestø og hennes team ved Nord universitet, som har jobbet med øvelsen helt siden i oktober i fjor.

Hun forteller at de med denne øvelsen følger nasjonale retningslinjer.

– Disse sier at studentene etter endt utdanning skal kjenne til tiltak for å bevare liv og helse ved store ulykker og i krise- og katastrofesituasjoner, sier Hestø.

– Alle hendelser krever godt samvirke

Årets øvelse involverer både ambulanse, brann, politi, nød-sentraler, Avinor og Sivilforsvaret, i tillegg til Nord universitet.

– En slik øvelse er kjempeviktig for samvirke. Det viser seg at alle hendelser krever godt samvirke, sier øvingsleder Hans Willy Finseth.

I minuttene før det smeller råder det en spent stemning blant de 20 markørene på flyplassen.

– Enhver form for redningsaksjon er kaotisk, men det gjelder å styre kaoset. Det er litt av målet, sier observatør Geir Gansmo i Sivilforsvaret.

Nervøs latter og bratt læringskurve

Den nervøse latteren sitter løst blant studentene, og forventningene er høye.

– Jeg er spent på å se hvordan nødetatene og de andre aktørene løser ting under øvelsen, og hvordan de samarbeider, sier student Sunniva Barlien.

Morten Heggdal i politiet setter ord på hvor viktig rolle markørene faktisk spiller i en slik øvelse.

– De er styggviktige. Vi kan øve så mye vi vil på papir og med dukker, men når du har med mennesker å gjøre får du kjent på dine egne tørre never. Da kjenner du mye mer på skjebnen du står overfor når du behandler et reelt menneske. Samtidig får studentene stått på den andre siden og kjenne på hvordan de ønsker å bli behandlet, og hvordan de faktisk ble behandlet.

I alt 65 sykepleierstudenter er involvert i øvelsen. De som ikke er på skadestedet, er fordelt på to mottaksrom med traumeundersøkelser ved studiestedet. Her trener de på oppgaver som er tett opp til virkeligheten, og slik det ville vært i et akuttmottak om katastrofen var reell.

Studentene inngår også i et kriseteam på pårørendesenter.

Samtlige får en svært bratt læringskurve i løpet av de neste timene. Inne på traumemottaket har Hanne Grande Sagnes og Edvard Forbord Platou roller som traumeledere, en rolle som vanligvis kirurgen har.

– Det har vært veldig lærerikt og spennende, sier de begge. – Vår rolle var å ta imot hardt skadde pasienter, forteller Hanne. – Alle var veldig skjerpet og hadde fullt fokus på sin jobb.

– Var det noe som ikke gikk som dere ønsket?

– Det er jo alltid en utfordring å holde hodet kaldt, men det er det viktig at vi øver på, sier hun.

– Mens det sto på føltes det ganske reelt. Vi ble både stresset og svett. Markørene gjorde en veldig god jobb, og alle tok det seriøst, sier Edvard.

Han får støtte fra brannvesenets innsatsleder Svein Åge Finseth.

– Nord har vært en veldig stor bidragsyter. Vi er blitt godt kjent med hvordan de er rigget, og samarbeidet har vært veldig godt.

– Vi i nødetatene kjenner hele tida på behovet for å rekruttere flere, ikke minst til sykehuset som er en viktig brikke her i Namsos. Her er Nord universitet en stor enhet for å få til god rekruttering, sier han.

Behov for mange flere hender

Svenn Ingar Viken i politiet er helt enig.

– Trening og samarbeid mellom nødetater og andre beredskapsaktører er essensielt for å vedlikeholde og utvikle utførelsen av rollene våre sammen. Effektivt samvirke redder liv. Nord universitet utdanner nye aktører som vi skal samhandle med videre. Derfor er det naturlig og nødvendig at vi tar oss tid i en travel hverdag å prioritere øvelse sammen med aktørene ved universitetet.

Etter øvelsen er øvingslederen ved Nord universitet letta. Og ikke minst veldig fornøyd. Ikke bare over innsatsen som studentene har lagt ned, men også over de mange gode tilbakemeldingene fra nødetatene.

– Jeg er veldig fornøyd med øvelsen. En slik øvelse er jo også viktig for rekrutteringa, både fordi ambulansene har lærlinger og fordi vi har sykepleierstudenter inn i skolen. Og når det blir litt blest rundt det, kan vi kanskje vekke interesse overfor andre. Det er så viktig, for vi trenger jo flere hender i framtida, sier Elin Hestø.