En frelser? Forventningene er store både blant hans motstandere, men ikke minst blant hans tilhengere. Mange av disse anser Trump – i likhet med Jesus – som en frelser. Men hva er det Trump skal frelse amerikanerne og verden for øvrig fra? spør kronikkforfatterne. Foto: istockphoto/adamkaz.
Mandag 20. januar 2025 innsettes Donald Trump innsatt som USAs neste og 47. president, og det legges opp til en storslagen markering med verdensledere og kjendiser på gjestelista. For en del av disse, og de mange tv-titterne, følges det hele med en viss skrekkblandet fryd, og det kan virke som om hele verden holder litt pusten. Det store spørsmålet er selvsagt hva vi kan vente oss av en ny runde med Trump. Forventningene er store både blant hans motstandere, men ikke minst blant hans tilhengere. Mange av disse anser Trump – i likhet med Jesus – som en frelser.
«Jesus is my saviour, Trump is my president-candidate» var ett av slagordene under valgkampanjen.
Men hva er det Trump skal frelse amerikanerne og verden for øvrig fra?
Presidenten selv har vært tydelig og kommet med en rekke lovnader og uttalelser i den forbindelse. Selv om de fleste kommentatorer har adoptert Kamala Harris sitt budskap om at man ikke nødvendigvis må ta Trump bokstavelig, så fremhevet hun også at man må ta han på alvor. I sin seierstale etter det amerikanske presidentvalget i november understreket Trump fra talerstolen: «Promises made – promises kept. We're going to keep our promises».
Flere av disse løftene og uttalelsene må kunne sies å være en trussel mot sentrale verdier vi forbinder med liberalismen og den internasjonale liberale orden – en verdensorden som vokste fram etter andre verdenskrig med nettopp USA i spissen: demokrati, menneskerettigheter, frihandel, multilateralt samarbeid, og et regelbasert internasjonalt system under Folkeretten. Denne verdensorden har vært under press over en tid, og ble ytterligere utfordret av Russlands fullskala militærintervensjon av Ukraina i 2022. Med innsettelsen av Trump kan det se ut som om den også vil bli utsatt for press innenfra. Her er noen av de løftene og uttalelsene vi mener i størst grad gir grunn til en slik bekymring.
1. Massedeportasjoner
Immigrasjon – og å få en slutt på irregulære kryssinger ved USAs sørlige grense – var en av Trumps viktigste saker under valgkampanjen i 2024. Den 4. november, dagen før han vant presidentskapet, gjentok Trump et løfte han har gitt gjentatte ganger: «På dag én vil jeg lansere det største deportasjonsprogrammet av kriminelle i amerikansk historie. Vi skal få dem ut. Vi må."
Detaljer om hvordan Trump i praksis skal klare gjennomføre – og finansiere – en så massiv operasjon er imidlertid uklar. Den amerikanske regjeringen anslår at det bor nesten 11 millioner udokumenterte immigranter i landet. Trump selv har sagt at han vil «erklære en nasjonal nødsituasjon og bruke militært utstyr».
Hvem Trump tar sikte på å deportere er også uklart. Noen tilhengere har hevdet at alle individer i landet uten lovlige papirer er "kriminelle". Andre håper Trump vil begrense innsatsen for «massedeportasjonen» til de som er dømt for forbrytelser, slik som tyveri eller overfall.
2. Innreiseforbud for muslimer
Et annet av hans førstedagsløfter er en gjentagelse fra hans første periode i embetet, da han signerte en ordre i 2017 som ble kjent som "The Muslim Ban". Denne ordren begrenset adgangen til USA for reisende fra flere land med muslimsk majoritet, inkludert Syria, Libya, Jemen og Sudan. Forbudet sto overfor et skred av juridiske utfordringer og ble til slutt fjernet under president Joe Biden. Men i løpet av sin nye periode har Trump lovet å gjeninnføre forbudet samt «suspendere flyktningopptak, stoppe gjenbosettingen og holde terroristene til helvete ute av landet vårt».
Både massedeportasjoner, innreiseforbud for muslimer og stenging av grenser må anses for å utfordre FNs verdenserklæring for menneskerettigheter fra 1948 og flyktningkonvensjonen fra 1951
3. Få slutt på Russlands krig mot Ukraina
Trump har gjentatte ganger hevdet at krigene i Ukraina og Gaza aldri ville ha brutt ut under hans presidentskap. Mens en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas ble oppnådd bare dager før Trumps innsettelse (og hvor Trump sies å ha vært sentral), fortsetter kampene i Ukraina, hvor Russland startet en fullskala militærinvasjon i 2022.
I mai 2023 sa Trump at krigen ville være «absolutt over innen 24 timer» etter hans innsettelse. Trump har vært mer forsiktig i det siste, og sagt innen 6 måneder. 13. januar i år kunngjorde han uansett at han ville møte Russlands president Vladimir Putin «veldig fort» etter hans innsettelse som president.
Selv om fred i Europa absolutt vil være en positiv utvikling, har Trumps team indikert at han vil legge press på Ukrainas president Zelensky for å få til en avtale. Dette skaper bekymringer for at en slik avtale ikke vil være på Ukrainas premisser, men heller innebære at det gis innrømmelser til Moskva og Putin.
Dersom Putin skulle belønnes for sine handlinger mot Ukraina vil det kunne anses for å bryte med Folkeretten, som tydelig stadfester at en stats bruk av militær makt mot en annen stat er forbudt (FN-paktens artikkel 2.4).
4. Reform av Nato og trusler mot allierte
Nato ble satt på prøve under Trumps presidentskap fra 2016 til 2020, da han lekte seg med – og kom nær ved å gjennomføre – tanken om å trekke USA ut av Nato. Den amerikanske kongressen vedtok i desember 2023 en lov som hindrer presidenten i USA fra å gjøre nettopp dette, men Trump kan likevel nekte å sende amerikanske tropper for å støtte andre allierte, og slik de facto stanse USAs bidrag til alliansen. Trump har lovet en «radikal reorientering» av alliansen, uten at det er konkretisert hva dette vil innebære.
Trumps motstand mot Nato bør tas på alvor, og det bør også hans uttalelser om at det er «sikkerhetspolitisk og økonomisk nødvendig for USA å kontrollere Grønland» – og hvordan han ikke utelukker bruk av økonomiske eller militære maktmidler for å oppnå dette. Her nører Trump opp under eksisterende misnøye i befolkningen på Grønland angående spørsmål om uavhengighet. Han utfordrer også her liberale prinsipper om statlig suverenitet, samt tilliten til sine europeiske allierte. Dette er alvorlig gitt at NATO i sin tid opprettet nettopp for å beskytte liberale demokratier fra trusler utenfra (kommunismen).
5. Høye tollsatser
Trump har bedt om et bredt tollprogram – inkludert opptil 60 prosent på kinesiske varer – for å styrke amerikansk produksjon. Trump har også truet med opptil 25 prosent toll varer fra Mexico og Canada, dersom de ikke gjør mer for å hindre grensepassering og narkotikasmugling. Høye tollsatser er i så fall på kollisjonskurs med liberalismens fokus på frihandel, og internasjonale organisasjoner og samarbeid som både WTO og USMCA og økonomer frykter at dette vil kunne føre til handelskrig.
6. Bekjempe «Woke»-ideologi
Trumps løfter fra første dag har inkludert flere «kulturkrig»-spørsmål som lenge har vært helt sentral for hans kjerne av støttespillere. For eksempel har Trump truet med å umiddelbart kutte finansiering av skoler og universiteter som fremmer «kritisk raseteori, transpersoners rettigheter og annet upassende rasemessig, seksuelt eller politisk innhold».
Også dette kan argumenteres for å være stikk i strid med liberalistiske kjerneverdier som omfatter LHBTQ-rettigheter, ikke-diskriminering av seksuelle og eventuelt også rasemessige identitet, i tillegg til å potensielt true ytringsfriheten.
7. Abort-spørsmålet og betydningen av den tradisjonelle kristen-konservative familieverdier
Mange har også vært bekymret for at Trump skal forby abort. Så langt har imidlertid Trump sagt at dette er opp til de enkelte føderale statene, men at han hvert fall ikke på dette tidspunktet ønsker å sette en stopper for abort, men utelukker heller ikke at dette kan endre seg.
I tillegg har Trump vært tydelig på at troen på Gud og vår jødisk-kristne verdier, familien og foreldrerettigheter er essensielle for et velutviklet og sunt amerikansk samfunn og at dette er i kontrast til ikke bare LHBTQ men også aleneforeldreskap.
Begge disse uttalelsene truer ikke bare liberalistiske verdier knyttet til LHBTQ-rettigheter, men også potensielt kvinners rettigheter til fri abort, samt vil kunne bidra til å begrense kvinners utsikter ved en eventuell skilsmisse.
8. Hevne seg på kritiske medier
I ulike intervjuer har Trump antydet at dersom han gjenvinner Det hvite hus, vil han ta hevn på nyhetsmedier som irriterer ham. Mer spesifikt har Trump lovet å kaste journalister i fengsel og frata store TV-nettverk deres kringkastingslisenser som gjengjeld for dekning han ikke likte.
Dette vil i så fall stå i direkte kontrast til kravet om en fri og uavhengig presse, en av hjørnesteinene for demokrati.
9. Skal få USA til «å be igjen»
I tillegg til dette har Trump ved ulike anledninger på Truth Social valgt å selge en «God Bless the USA Bible» for 60 dollar (denne inkluderer også USAs grunnlovsdokumenter).
Den jødisk-kristne fundamentet av Amerika er "under angrep," hevdet Trump, og uttalte at religion og kristendom er det viktigste landet mangler før han dro en ny variant av det berømte slagordet: "Vi må få Amerika til å be igjen."
På mandag – innvielsesdagen – vil vi antakelig se dette budskapet komme enda tydeligere fram. Da vil han delta på en tradisjonell morgengudstjeneste i hovedstadens St John's Church, før følget hans drar til morgen-te i Det hvite hus. Rundt middag er det tid for den formelle edsavleggelsen for både Trump og hans visepresident J.D. Vance. Etterpå vil Trump holde sin åpningstale til nasjonen før han drar til presidentens rom i kongressbygningen for å signere sine første ordrer.
Innvielsesprogrammet avsluttes med en nasjonal bønnegudstjeneste tirsdag 21. januar. Selv om dette er en tradisjon i USA som går tilbake til 1953, og har omfattet alle landets presidenter, er det grunn til å tro at det denne gangen vil ha et helt særegent preg.
I ytterste konsekvens kan dette bety en tettere kobling mellom politikk og religion enn det vi tradisjonelt sett forbinder med dagens demokratier.
10. Mektigere enn noen gang
En ting er sikkert: Trump kommer tilbake med betydelig større makt og med et mer lojalt og kompetent apparat rundt seg – som er klar fra dag én. Hans meningsfeller i Europa står også klare for å innføre en mer antiliberal politikk også på vårt kontinent. Europas liberale ledere og tilhengere bør derfor være bekymret, eller håpe på at Trump likevel ikke mener alvor.
PS Kronikken ble først publisert i Dagsavisen 20. januar 2025.
