Denne artikkelen er over ett år gammel.
Julie flyttet fra Nordreisa i Nord-Troms til Stjørdal i 2013 og startet da på trafikklærerutdanninga ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun har bygd på trafikklærerutdanninga til en «Bachelor i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet», og fullførte i 2022 mastergrad i fagdidaktikk med fordypning i yrkesdidaktikk ved NTNU. Tittelen på masteroppgaven var «Utvikling av faglig intuisjon etter endt utdanning for trafikklærere – Trafikklæreres refleksjoner om forholdet mellom teori og praksis». Julie har også engasjert seg i faget ved å være fylkeskoordinator for Norges Trafikkskoleforbund i Trøndelag.
Hva husker du best fra studiene dine ved HiNT og Nord universitet?
- Vi kom liksom inn i en egen boble som bestod av studenttilværelsen, medstudentene og fagene. Jeg følte at jeg var del av noe helt eget, og ble presentert for en ny del av samfunnet. Underveis i studiene oppdaget jeg at trafikklæreren sitter på en helt særegen kompetanse. Vi har veldig konkret kunnskap på et lite felt, men likevel er det lille feltet så utrolig viktig for samfunnet.
Lærte du noe som du har god nytte av i jobben?
- Det faget jeg syntes var mest interessant i starten var psykologi, senere også pedagogikk. Jeg bruker alle fagene i jobben, kanskje aller mest pedagogikk og bilteknikk. Men jeg hatt bruk for alle fagene. Etter bachelorstudiet satt jeg med en følelse av at dette studiet burde alle trafikklærere ta. Særlig når vi gikk i dybden av pedagogikken tenkte jeg at «dette skulle jeg ønske jeg hadde visst før».
Hvorfor vil du anbefale andre om å bli trafikklærer?
- Jeg ble trafikklærer fordi jeg er glad i kjøretøy og det å kjøre bil, også hadde jeg lyst til å jobbe med ungdommer. Det beste ved jobben er når elevene klarer å ta eierskap til egen læring, og det oppstår et tillitsforhold der eleven stoler på at det du sier er viktig og riktig. Jeg opplever også mange fine samtaler i bilen, kjøretimen er en unik situasjon, og det kan være lettere å snakke om ting når elevene slipper å se deg i øynene. Det er nesten litt trist når siste kjøretime er over, vi blir veldig godt kjent med elevene.
Hvordan er det å være praksisveileder ved universitetet?
- Her får jeg brukt min kompetanse på en annen måte, og man møter på så mange trivelige studenter. Jeg er ikke i tvil om at trafikksikkerhetsfamilien vil få mange gode medlemmer i fremtiden. Om de nye trafikklærerne velger å jobbe som trafikklærere, førerprøvesensor eller innenfor andre områder blir spennende å se, mulighetene er mange. Så trives jeg veldig godt ved Nord universitet, mine kollegaer er imøtekommende og hjelpsomme og jeg får mulighet til å utvikle meg faglig.
Hvilke råd vil du gi nyutdannede trafikklærere?
Ta vare på og utvid nettverket ditt. Jeg har fremdeles kontakt med mange av de jeg studerte sammen med. Ikke vær redd for å spørre kollegaer om råd og støtte, og fortsett med å søke kunnskap også etter at du er ferdig utdannet, for vi blir aldri ferdig utlært.
