Håper å knekke giftkoden

Forskere ved Nord universitet og 14 partnere fordelt på åtte nasjoner i Europa og Canada, har begynt arbeidet med å knekke koden for å identifisere og håndtere miljøgifter i Arktis.  Da giftene sniker seg inn i kroppene våre i økende tempo. Ikke bare hos menneskene, men også hos dyrene – og i naturen.

– Vi ser på de tre elementene helse, levekår og miljø. Alt henger sammen med alt. Vi må forstå mekanismene, før så å gjøre noe med dem, sier medisiner og professor Jon Øyvind Odland ved Nord universitet.

Prosjektet har fått navnet ArcSolution og ser på utfordringene i et OneHealth-perspektiv. Et perspektiv som anerkjenner sammenhengen mellom menneskers, dyrs og miljøets helse, og fremmer tverrfaglig samarbeid for å løse globale helseutfordringer.

Hormonhemmere

– Vi ønsker å redusere forurensingen og gi et bedre miljø for liv og helse til de neste generasjonene. Vi skal gjøre en god innsats for å få dette til, lover Odland.

Vi finner stadig nye miljøgifter som kan påvirke natur, miljø og mennesker. Det er en katt og mus-lek.

Jon Øyvind Odland

Ideen til prosjektet er hans, og han har et sterkt og internasjonalt fagteam med seg. Så vel som økonomisk støtte fra EUs forskningsprogram, Horisont Europa. I sum 70 millioner kroner.

– Ekspertgruppen vår har en bredspektret kunnskap. Innledningsvis gjør vi en studie for å finne ut hvor giftig miljøgiftene er. Da prioriterer vi de giftene vi mener har størst effekt på mennesker og miljø. Et eksempel er fluorforbindelser, som er en av flere miljøgifter som kan føre til hormonforstyrrende effekter på mennesker og dyr. Det er påvist flere sammenhenger mellom nivåer av disse forbindelsene og endringer i kroppen der hormoner spiller en viktig rolle. Blant annet forstyrrelser i pubertetsutviklingen og lavere sædkvalitet. Mye av dette ble kjent på 1990-tallet, og da fikk vi forbud mot en rekke stoffer. Problemet er at halveringstiden er 50 år. Samtidig kommer det stadig nye miljøgifter, sier seniorrådgiver Irene Andreassen ved Fakultet for akvakultur og bioteknologi (FBA), Nord universitet.

Andreassen er administrativ prosjektleder for ArcSolution, og en av fagpersonene Odland viser til. Hun har en master i økotoksikologi. Odland er kliniker, gynekolog og epidemiolog. Andre i gruppen har andre fagfelt, som samfunnsvitere, kjemikere, datamodelleringseksperter og ingeniører. Alle relevante for studiet.

Som studiet av zebrafisk, som nå foregår i Nord universitetets nye bygg Noatun, i nye og moderne laboratorier. Dette arbeidet ledes av professor Pål Olsvik ved FBA.

– Zebrafisk har faktisk 70 prosent av menneskenes genmateriale i seg. Det gjør at vi kan drive laboratorieforskning som angår mennesker, sier Andreassen.

I tett dialog

De har valgt seg fire studieområder og samfunn.

– Vi har fire kjerneområder hvor vi henter data fra. Disse er Svalbard, Enare i Finland (Lappland), Tromsø og Skjervøy og Grønland. Det er en tett relasjon mellom helse, miljø og mennesker. Forskningen gjøres i tett tilknytning til lokalbefolkningen i disse områdene og vi har en serie møter med hvert casested. Blant annet besøker vi skoler. De er viktige i dette arbeidet. Vi skal også benytte oss av tidligere forskning på deler av området, forteller Odland.

Forskningsprosjektet er blant de første som løfter blikket og ser helheten innen One Health, med fokus på miljøgifter i Arktis.

– Forskningen vår bygger på flere tiår med forskning på enkeltelementer. Det gjør at vi nå har generasjonsdata. Vi skal knyttet alt sammen, og til slutt foreslå løsninger, sier Odland.