Heier på «innvandrerbutikker» i ny doktoravhandling

Ja, mener Nord-forsker Pamela Ogada som nylig forsvarte sin doktoravhandling der nettopp innvandrerbutikker var satt under lupen.

−For mennesker som er i en prosess der de tilpasser seg en annen kultur, samtidig som de ønsker å bevare elementer fra sin egen kultur og sitt hjemland, viser det seg at immigrantbutikker fungerer som en plattform for utveksling av kulturell kunnskap og erfaringer mellom ulike etniske grupper, sier Ogada.

Viktige sosiale møteplasser

I sitt doktorgradsarbeid har hun intervjuet i alt 25 personer fra ulike grupperinger: Immigrantbutikkeiere i flere større byer i Norge, forbrukere fra ni ulike land, samt andre markedsaktører som Mattilsynet og Nortura. Forskningen viser at innvandrerbutikker er viktige sosiale møteplasser som bidrar til at mennesker som er nye i Norge, raskere klarer å tilpasse seg og føle seg hjemme. Dette gir ny innsikt i hvordan innvandrere tilpasser seg, både gjennom sine handleopplevelser og gjennom utviklingen av butikkene. I et større perspektiv der andre markedsaktører spiller en rolle, viser forskningen at tillit, selvstendighet og felles forståelse er viktig for alle som er involvert.

Minner og følelser fra hjemlandet

−Disse butikkene tilbyr ikke bare etnisk mat, de fungerer også som samlingspunkt og gir en plattform for utveksling av kulturell kunnskap og erfaringer mellom ulike etniske grupper, sier Ogada, som selv kommer fra Kenya. Hun mener å ha belegg for å si at butikkene bidrar til å gi en følelse av fellesskap og tilhørighet for innvandrere, noe som er viktig for deres psykososiale velvære og integrasjon i det norske samfunnet.

−Opplevelsen av å handle i immigrantbutikker vekker minner og følelser knyttet til hjemlandet, noe som gir en følelse av kontinuitet og trygghet i en ellers fremmed kultur, sier hun.

Ulik systemforståelse

Dette funnet belyser viktigheten av å støtte og forstå innvandrerinitierte markeder som en del av integreringsprosessen i samfunnet. Hun har nemlig også støtt på noen utfordringer underveis:

− Immigrantbutikkeiere uttrykker frustrasjon over strenge regler og reguleringer fra norske myndigheter, som de opplever som unødvendig strenge og vanskelige å forstå. Dette inkluderer regler for import av matvarer som er tillatt i andre europeiske land, men ikke i Norge, sier Ogada.

Mange har også med seg en generell mistillit til myndigheter, og nye og ukjente matvarer kan være en utfordring i godkjenningsprosesser.

Reduserer fordommer

Ogadas funn tyder på at det å ha tilgang til mat og produkter fra eget hjemland, reduserer følelsen av fremmedgjøring og fremmer en følelse av tilhørighet. Også det sosiale nettverket som bygges med butikken som møteplass, har en verdi.

−I tillegg har også lokalbefolkningen muligheten til å oppleve og lære om andre kulturer gjennom mat og produkter. Dette kan fremme interkulturell forståelse og redusere fordommer, sier Pamela Ogada.