Historisk dag ved Nord universitet

Tre nyutdannede grunnskolelærere i sørsamiske kofter.

Ramona Kappfjell Sørfjell (t.v.), Maja-Kristine Bransfjell og Vanja Tørresdal er de første som uteksamineres fra den sørsamiske grunnskolelærerutdanninga ved Nord universitet i Levanger.

Historisk dag ved Nord universitet
Nylig ble de første sørsamiske grunnskolelærerne uteksaminert ved Nord universitet.

​– Dere har vært, er og vil også være tsïeglh - veivisere. Den jobben dere gjør er veldig viktig, sa førsteamanuensis David Kroik i sin tale til de tre nyutdannede grunnskolelærerne.

Viktig bidrag til sørsamiske elever

David Kroik sier at det er mangel på høyt utdannede lærere i det sørsamiske samfunnet og at det er svært viktig å få utdannet nye lærere.

– Det å få tre nye lærere kan høres ganske lite ut, men det er et veldig stort bidrag til det sørsamiske lærersamfunnet og skolene. Dette handler om at samiske elever skal ha godt utdannede sørsamiske lærere med et godt sørsamisk språk og som kan profesjonen. Det har vi her i dag.

  • Les også: På veg mot å skrive samisk verdshistorie
  • Hva betyr dette for arbeidet for det sørsamiske språket?

    – Disse lærerne er godt utdannet innen språk, men ikke bare det. De har mulighet til å undervise i alle fag på sørsamisk og til å drive utviklinga i den retningen, sier førsteamanuensisen.

    – Forskning på tospråklighet viser at det i skolen er én måte å styrke språk som brukes lite i samfunnet. Det er gjennom å utdanne på minoritetsspråk, i dette tilfellet på sørsamisk. Man kan jobbe med matematikk, men man gjør det på samisk. Det er svært viktig at samiske barn får lære på samisk, og disse lærerne er trent til å gjøre det. Det er den utfordringa de har foran seg.

    Tre nyutdanna grunnskolelærere sammen med en førsteamanuensis
    De nyutdannede grunnskolelærerne sammen med David Kroik, førsteamanuensis i sørsamisk.

    Vil ha økt fokus på samiske perspektiv

    David Kroik mener at Nord universitet som institusjon må bli mer inkluderende og mer samisk.

    – Det finnes forskning på hvordan man kan gjøre dette på et universitet: Neste skritt er at samiske perspektiv og samiske språk, både synet på samene og blikket fra det samiske samfunnet, må gjennomsyre alle fag. Det handler ikke bare om språket sørsamisk, det handler om hvilken litteratur vi for eksempel leser i norsk eller når vi skal lære engelsk. Hvilken urfolkslitteratur kan vi lese?

    – I tillegg, hvordan kan vi inkludere den gigantiske, globale urfolksverdenen? Den er så dynamisk og så levende, til tross for den brutale assimileringspolitikken som er ført rundt om i verden med internatskoler osv. Vi kan ta et oppgjør med den politikken og hele tiden inkludere de samiske perspektivene og bruke samiske ressurspersoner i de andre fagene, ikke bare i sørsamisk. Dette bør gjøres i norskfaget, i pedagogikkfaget, i KRL-faget osv. Det må inn over alt, sier førsteamanuensis David Kroik.

    Kontaktperson