Historisk Ph.d. i biovitenskap ved Nord

Mie Prik Arnberg
Historisk Ph.d. i biovitenskap ved Nord
Doktor Mie Prik Arnberg beviser hvor viktig dyr og fuglers målrettede frøspredning er for at du kan sanke velsmakende bær hver eneste høst.

Viltvoksende blåbær, tyttebær, krekling og blokkebær produserer svimlende mengder med bær, som både dyr og mennesker hvert år spiser i store mengder.

Ett eneste viltvoksende blåbær har fra 12 til 66 frø. I løpet av den bugnende bærhøsten sprer dyr og fugler millioner av spiredyktige frø utover i naturen. Likevel er det rapportert at bærlyngarter nesten utelukkende brer seg via såkalt klonal vekst, det vil si at de lager nye planter ved hjelp rotutspring eller stiklinger.  

– Plantene bruker mye energi på å produsere millioner av spiredyktige frø. Det har vært ansett som et paradoks at bærlyng først og fremst sprer seg gjennom klonal vekst og ikke frøspredningen. Men frøene er likevel svært viktige for at vi også i framtiden kan glede oss til bugnende bærhøster, sier den ferske Philosphiae doctor i biovitenskap, Mie Prik Arnberg. 

Mie Prik Arnberg sammen med sine opponenter. F.v. førsteamanuensis Siri Lie Olsen, professor Daniel Garcia og professor Erlend Birkeland Nilsen. Foto: Marthe Haugdal/PKOM

Første Ph.d. i biovitenskap ved Nord 

31-åringen avla mandag 3. juli 2023 første Ph.d i biovitenskap ved Nord Universitet, da hun forsvarte avhandlingen «Directed endozoochory: a hitchhiker's guide to successful sexual reproduction in clonal ericaceous plants» ved campus Steinkjer.  

Gjennom hundrevis av timer i felt på Hardangervidda og i skogen rundt Steinkjer, har Arnberg de siste fire årene studert bærlyngens forutsetninger for å lykkes med frøspredning.  

– Av de milliardene bær som blir produsert hvert år, er det ytterst få bær og frø som ender på steder de har mulighet til å spire og vokse. De frøspirende plantene er svært små og vokser sakte, og taper som regel konkurransen med eksisterende vegetasjon. De trenger helt spesielle forhold for å lykkes. Og for å komme seg dit, trenger de hjelp av dyr og fugler, forklarer Arnberg. 

Mie Prik Arnberg

Frøsuksess er som å vinne i Lotto 

I disputasen forsvarte hun sin avhandling som viser at dyrekadavre og råtnende trestubber i hogstområder er viktige for at frø fra bærlyng skal spire og vokse.  

– Det er først og fremst rovdyr, åtseletere og fugler som gjennom sin avføring bringer frøene hit. Derfor må bærlyngen produsere store mengder bær som nettopp disse dyrene og fuglene liker godt. Heldigvis har de samme smak som oss, sier Arnberg. 

Svært viktig for bærhøsten på lang sikt 

Opprinnelig danske Arnberg kom til Norge for å studere friluftsliv for mer enn ti år siden, og falt pladask for den norske naturen. Hun valgte å ta økologiutdanning i Norge, og har i dag eget småbruk og samboer på Voss. Fascinasjonen for samspillet mellom dyr og planter i naturen lå bak valget av doktorgradsarbeidet.  

– Selv om sjansen for at bærlyngplanter reproduserer seg gjennom frøspredning, er dette likevel viktig for bærhøsten på lang sikt. Gjennom klonal vekst kan lyngplanter bli over 700 år gamle. Men uten at blåbær, tyttebær og krekling også spredte seg via frøene, ville plantene ha hatt samme genetiske sammensetning og vært langt mer sårbare for sykdom, forklarer Arnberg.  

– Hvordan er det så med Dr. Bær, spiser hun bær selv? 

– Javisst! Favoritten er blåbær – og heller rørt enn kokt, men kanskje best naturell.  

Under disputasen besto bedømmelseskomitéen av professor Daniel Garcia (University of Oviedo), førsteamanuensis Siri Lie Olsen (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og professor Erlend Birkeland Nilsen (Nord universitet). 

Tittel på avhandlingen:

Directed endozoochory: a hitchhiker's guide to successful sexual reproduction in clonal ericaceous plants

Tittel på prøveforelesning:

The importance of trophic interactions for biodiversity and ecosystem functioning in boreal forest and tundra ecosystems

Bedømmelseskomité:

  • Professor Daniel Garcia, Faculty of Biology of Organisms and Systems, University of Oviedo, Spania
  • Førsteamanuensis Siri Lie Olsen, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Professor Erlend Birkeland Nilsen, Nord universitet