- Hverdagsmestring handler om å få folk til å kunne være mest mulig selvstendig i hverdagen. Både brukerne og vi som yter tjenestene ønsker jo at de – med sine utfordringer – skal klare seg best mulig selv i hjemmet.
Det sier Anita Simble, sykepleiestudent ved Nord universitet med studiested i Namsos. Vi møter henne og tre andre studenter:
- Julianne Oddvara Solberg fra Limingen
- Veronika Eide fra Borkenes (bosatt på Jøa i studietiden)
- Anita Simble fra Foldereid
- Camilla Nilsen Øyen fra Namsos
De var alle er ute i praksis i hjemmesykepleie høsten 2024. Her hadde de en arbeidsdag i uka hvor de, sammen med en bruker, jobbet med hverdagsmestring. Julianne, Veronica og Anita går sykepleie på deltid, mens Camilla er heltidsstudent. Alle fullfører sin utdanning våren 2025.
Mestring både for brukerne og for studentene
Et spørsmål man spurte seg da prosjektet ble planlagt var: Hva kan man gjøre for at brukere av kommunale hjemmetjenester selv får være medvirke til at hjelpen blir best mulig? Og hvordan sørger man for at studentene opplever størst mulig mestring under praksisperioden?
Disse tanker munnet ut i en helt ny praksis, der studentene og lederne av prosjektet søker en tosidig effekt, en vinn-vinn-situasjon:
- Folk som trenger hjemmetjenester skal mestre hverdagen bedre
- Studentene som er ute i praksis skal utvikle mer selvstendighet (og dermed også mestring).
En bruker med diabetes ønsket å bli mer selvstendig med blodsukkermåling. Etter perioden kunne hjemmesykepleien redusere sin bistand fra fire ganger daglig til to tilsyn per uke.
Wenche Wannebo, leder i prosjektet Tverrfaglig studentdrevet helseteam for hverdagsmestring, på spørsmål om eksempler fra prosjektet.
Så hvordan jobbet studentene for at brukeren skulle oppleve mestring? Anita Simble forteller:
- Jeg kartla brukeren gjennom en samtale. Her satte vi opp en timeplan med tidspunkt og gjøremål. Det er veldig viktig at bruker godkjenner planen.
De fire studentene forteller at de alle fikk testet sine ferdigheter underveis i praksisen:
- Vi fire hadde jo forskjellige brukere, der alle hadde sine egne utfordringer. Det kunne være behov for hjelp til trening, eller opplæring i bruk av teknologiske hjelpemidler. En bruker hadde et mål om å komme seg utendørs, og brukte maling som terapi, sier Veronika Eide
 |  |  |
Det var spennende å ha en bruker alene og føle det selvstendige ansvaret. Etter hvert kunne brukeren mestre deler av målene som ble satt. Det var meningsfullt, og gav mestringsfølelse for oss studentene også.
Anita Simble, sykepleierstudent
Nødvendige grep for å møte framtida
Utviklingen av dette prosjektet er et svar på de utfordringene som helsevesenet vil møte i årene framover, med færre folk i yrkesaktiv alder og flere eldre med hjelpebehov.
- Vi går mot et samfunn med stadig færre unge og flere eldre. Med færre hender er vi nødt til å få mer uttelling pr. helseansatt. Vi må endre tankesettet når samfunnet endrer seg. Dette gjelder også sykepleiere, som det vil bli færre av pr. bruker / pasient.
Det sier Ragnhild Bratberg. Hun var fram til sommeren 2024 leder for hverdagsmestringsprosjektet.
Tryggere og mer selvstendige sykepleiere
Studentene i dette prosjektet har allerede kommet langt i sykepleierutdanningen, og merker at det stilles mer krav til dem enn på 1. året. Men hvordan opplever de at arbeidet med hverdagsmestring har gjort dem mer klar for arbeidslivet som møter dem allerede til sommeren? Og hvor selvstendige opplevde de at de fikk være under selve praksisen?
Julianne Oddvara Solberg forteller:
- Vi følte oss helt selvstendige under hverdagsmestringsprosjektet, og at vi styrte alt selv. Det syntes vi var kjempegreit og lærerikt. Vi kom nærmere bruker, og fikk ta alle samtaler selv der bruker bare hadde oss å forholde seg til. Dette var med på å skape den gode relasjonen for å kunne lykkes med et hverdagsmestringsprosjekt.
Hvorfor er det med relasjon så viktig?
- Vår relasjon påvirket brukerens motivasjon veldig sterkt. Man kommer langt med en god relasjon, da blir det lettere å motivere bruker til å gjennomføre målene vi har satt. Jeg vil si at det var en avgjørende faktor for mestringsopplevelsen, sier Camilla Nilsen Øyen.
 |  |
Anita Simble utdyper hvordan hun ble mer og mer selvdreven:
- Jeg gikk jo mye sammen med veilederne, fire av de fem ukedagene hadde vi tross alt ordinær praksis. Det tok noe tid å løsrive seg og jobbe med hverdagsmestring på egen hånd. Men etter hvert som jeg og brukeren ble bedre kjent, jobbet jeg mer og mer selvstendig med egne brukere.
Les også:
Sykepleierstudenter hjelper eldre med å mestre hverdagen | Sykepleien
Ny studentpraksis i Namsos (artikkel, Regionale forskningsfond, Trøndelag)
Tverrfaglig studentdrevet helseteam for hverdagsmestring
Et prosjekt i regi av Nord universitet i samarbeid med Namsos kommune. Bakgrunnen er å tilpasse sykepleierutdanningens praksiser mer til den realitet at vi vil ha stor mangel på sykepleiere i framtiden.
Med færre hender i omsorgssektoren blir brukernes egne ressurser og mestring i hverdagen viktigere enn noen gang. Følelse av mestring gjør også brukerne mer motiverte for aktivitet. Ofte er det sosiale og følelsen av trygghet viktigst, ikke det konkrete problemet som det søkes hjelp for.
Tverrfaglig studentdrevet helseteam for hverdagsmestring
Et prosjekt i regi av Nord universitet i samarbeid med Namsos kommune. Bakgrunnen er å tilpasse sykepleierutdanningens praksiser mer til den realitet at vi vil ha stor mangel på sykepleiere i framtiden.
Med færre hender i omsorgssektoren blir brukernes egne ressurser og mestring i hverdagen viktigere enn noen gang. Følelse av mestring gjør også brukerne mer motiverte for aktivitet. Ofte er det sosiale og følelsen av trygghet viktigst, ikke det konkrete problemet som det søkes hjelp for.
