Hva gjør vi når den neste hendelsen treffer oss?

Hva gjør vi når den neste hendelsen treffer oss?
Kunnskapen og samarbeidet om beredskapen i Arktis er kritisk – i en tid hvor klima, politikk og sosiale forhold endres raskt.

Bodø er vertskapsby for den internasjonale konferansen Arctic Emergency Management Conference (AEMC), 18.-20. mars.

– Det er et akutt behov for å diskutere nye utfordringer og risikoer i vår del av verden. Nå samles eksperter, beslutningstakere, myndigheter, akademikere og praktikere for å styrke beredskapen i Arktis, både på land, til havs og i luften, forteller Rune Elvegård ved Senter for beredskap og samvirke - Nordlab ved Nord universitet.

– Dette er første gang alle disse aktørene samles for å diskutere den samlede totalberedskapen for ulike typer farer og risikoer i Arktis.

Konferansen favner bredt, med viktige temaer som marin miljøberedskap, helseberedskap, søk- og redningsoperasjoner, strålevern, samt beredskap for skogbranner i Arktis. Integrering av urfolkskunnskap i beredskapsarbeid er også sentralt.

Søk og redning under vanskelige vinterforhold
Søk og redning i utfordrende vinterforhold. Foto: iStock.com

– Initiativet til konferansen kommer fra Arktisk råd* og deres arbeidsgruppe om forebygging av og beredskap ved ulykker (EPPR), som en del av det offisielle programmet for det norske lederskapet i Arktisk råd. Nord universitet er utrolig stolt over å være medarrangør, sier Elvegård.

Økende risiko i Arktis

Det er økt risiko for menneskeskapte katastrofer og ulykker i Arktis som følge av mer industriell og turistrelatert aktivitet samt klimaendringer.

– Kombinasjonen av mer ekstremvær og økende fare for flom, skred og brann sammen med mer transport, infrastruktur og bruk av ulike energikilder og teknologier, tvinger oss til å forebygge og forberede, forteller senterleder Natalia Andreassen.

– Den bredere konteksten for konferansen understreker behovet for at arktiske nasjoner og lokalsamfunn samordner sin beredskapsinnsats for å styrke samfunnssikkerheten i regionen og i lokalsamfunnene.

Ole Kristian Bjerkemo, leder for Arktisk råds arbeidsgruppe EPPR, legger til:

– Vi vet ikke når, omfanget av eller hvor den neste alvorlige hendelsen vil skje, der nasjonal og internasjonal beredskap settes på prøve. Gjennom konferansen treffer vi kolleger fra andre land som vi kanskje skal samarbeide med ved en reell hendelse eller på en annen måte. Konferansen er en viktig arena for å dele kunnskap og erfaring som vi kan jobbe videre med i Arktisk råd eller nasjonalt.

Ole Kristian Bjerkemo, Kystverket og Arktisk råd
Bjerkemo er sentral i konferansen, hvor stykring av internasjonal kunnskapsdeling og samarbeid er særlig viktig. Foto: Kystverket.

Vi vet ikke når, omfanget av eller hvor den neste alvorlige hendelsen vil skje.

Ole Kristian Bjerkemo.

Konferansen arrangeres ved Nord universitet i Bodø, og det er mulig - for hvem som helst - å delta enten fysisk eller digitalt. Det blir foredrag, arbeidsstasjoner, debatter, lynsamtaler og leverandørutstilling av nye innovasjoner, teknologi og tjenester. Det vil også bli mulig å se og besøke skip fra Kystvakten og Redningsselskapet med omvisning og demonstrasjoner.

Skal lære av urfolk

Det er mange urfolksgrupper i Nord-Amerika som er rik på erfaringer, kunnskaper og ferdigheter om Arktis. Inuit Circumpolar Council inviterer til dialog og kunnskapsdeling om hvordan urfolkskunnskap kan øke forståelsen av endringene i Arktis og styrke beredskapen. Hvorfor og hvordan bør urfolk formelt inkluderes i den totalte beredskapsstyrken og mobiliseres ved kritiske hendelser som skogbrann, marine ulykker og i søk og redning? Hvordan kan urfolkskunnskap brukes for å forebygge og forberede nødsituasjoner i Arktis?

Økt skipstrafikk og maritime hendelser
Økt turisme og skipstrafikk gir høyere risiko for ulykker til sjøs. Foto: iStock.com.

Venter 250 deltakere fra inn- og utland

Det forventes deltagere fra alle arktiske land, samt observatører fra Arktisk råd. For dem som ikke har mulighet til å reise, legges det til rette for strømming (digital fremvisning) av arrangementet. Til AEMC kommer det representanter fra den norske regjeringen, arktiske urfolk og ungdomsorganisasjoner, frivillige organisasjoner, statlige organisasjoner, arbeidsgruppene i Arktisk råd, FN, redningstjenesten og strålevern, for å nevne noen.

De fremste forskningsmiljøer vil også bidra, blant andre World Maritime University (IMO), University of Anchorage (USA), University of Alaska Fairbanks (USA), St. Francis Xavier University (Canada), Trent University (Canada), Dalhousie university (Canada), Memorial University (Canada), Norges arktiske universitet UIT (Norge), Nord universitet (Norge), NIBIO (Norge), Laurea University of applied sciences (Finland), Lund University (Sverige), RISE Research institute of Sweden, RISE fire research (Norge), University College of Copenhagen (Danmark), Royal Danish defense college (Danmark), University of Iceland (Island) og The Arctic Institute.

*Arktisk råd
Arktisk råd er det viktigste internasjonale forumet for arktiske spørsmål om særlig miljø, klima og bærekraftig økonomisk utvikling. Rådet består av de åtte arktiske statene Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA, samt seks permanente urfolksorganisasjoner. Lederskapet rullerer blant de åtte medlemslandene, og Norge har ledelsen i perioden 2023-2025.

Les mer om Arktisk råd.

Senter for beredskap og samvirke - Nordlab

Samfunnssikkerhet er et sentralt satsningsområde for Nord universitet, og universitetet skal bidra til å skape trygge og demokratiske samfunn som fremmer robust samfunns- og næringsutvikling gjennom å videreutvikle kunnskap om risiko og sårbarhet.

Senter for beredskap og samvirke - Nordlab er en viktig aktør for denne satsningen og har et særskilt fokus på beredskap, øvelser og samvirke i Arktis. 

I de nye lokalene i Bodø gjennomføres det mange ulike øvelser, i tillegg til forskning, kunnskapsformidling og dialogmøter med beredskapsaktører, med øvings- og simulatorlaboratoriet Nordlab som kjernen i virksomheten.

Se også