– Hvor mye same er du?

Nord universitet har et nasjonalt ansvar for lule- og sørsamisk kultur og språk. Under konferansen Native American and Indigenous Studies Association (NAISA) i Bodø i starten av juni, samlet rundt ett tusen forskere og studenter seg om spørsmål og tema som fortsatt er aktuelle - i et urfolksperspektiv.

– NAISA har siden opprettelsen i 2007 blitt den største og fremste internasjonale og tverrfaglige organisasjonen for forskere, doktorgradsstudenter og samfunnet ellers. Alle med interesse for samtlige aspekter av urfolksstudier. Konferansen har skapt rom for dialog mellom gamle og nye venner, som igjen skaper muligheter for forskningssamarbeid på tvers av land og ulike forskere. Dette bidrar på sikt til økt kunnskap om alle aspekt av urfolksstudier. Vi som vert har fått gode tilbakemeldinger på at konferansen har vært og er en god arena for akkurat dette, sier leder for Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet, Tove Mentsen Ness.

– Finnes det en halv mormor?

Mathilde Magga og Elle Sina Raanes Sørensen er begge på god tur inn i akademia, i henholdsvis USA og Canada. Barndomsvenninnene fra Tromsø mener de har det lettere enn generasjonen før dem, men i likhet med andre urfolk har også de fått kjenne på identitetsproblematikken.

– Da jeg kom til USA spurte de meg hele tiden hvor mye same jeg er; hel eller halv? Jeg lurte på hva de mente. Hva ville de vite? Hva var de ute etter? Finnes det en halv mormor? sier Mathilde Magga ved University of Washington i Seattle, USA.

Men det er kommentarer og spørsmål i barndommen som rammer hardest.

– Det sitter fortsatt i meg fra den tiden jeg var fem til ti år. Har du blitt usikker én gang, sitter det i deg. Det setter seg i ryggmargen, sier Magga.

Sørensen nikker.

– Det setter seg fast – og du tviler helt opp i voksentiden. Da vi kom til Amerika tok det tid før folk aksepterte at vi er urfolk, forteller Sørensen, som også har fått spørsmål om hvor mye same hun er.

– Jeg har fått spørsmål om hvor mange prosent same jeg er, sier hun.

Komplisert spørsmål om identitet

Magga mener identitetsspørsmålet er komplisert.

– Det er veldig komplisert. Jeg tror at for de som har vokst opp i den samiske kulturen, fins det ofte en redsel for at folk vil inn i det samiske ikke for å lære, men for å hente ut det de ønsker av kulturen.

– Folk vil beskytte seg og sine, og det er jo forståelig. Derfor kan det føles vanskelig for de som nettopp har funnet ut at de har samisk slekt som vil finne en vei inn. Dette er sensitive og vanskelige temaer og man må prøve å trå varsomt og prøve å forstå hvorfor folk kan ha sterke reaksjoner rundt samisk identitet, sier Magga.

Tove Mentsen Ness sier seg enig med Magga.

– Dette med identitet er utfordrende for flere. Det kan ha ulike årsaker, men den sterke fornorskningsprosessen har nok en del av skylden. Flere med samisk bakgrunn forteller at de er bekymret for at de ikke er gode nok i møtet med majoritetssamfunnet, men også i møte med de ulike urfolkssamfunnene, sier hun.

Urfolk i Skandinavia skal likevel ha det rimelig bra sammenlignet med andre. Ikke minst har Canada en litt mørk historie. Denne forsøker nå blant andre Sørensen å nøste opp i.

– Jeg jobber på Indian Residential School History and Dialogue Centre ved University of British Columbia. Der jobber jeg med å lage en guide som kan hjelpe folk med å navigere i arkiver i Canada. Dette er arkiver som inneholder dokumentasjon på internatskolene som urfolksbarn ble sent til i over hundre år. Mest blir denne guiden nyttig for familier som leter etter informasjon om barn som aldri kom hjem, forteller hun.

Bærer sin kofte med stolthet

Tove Mentsen Ness ser mye likhet mellom de ulike nasjonene.

– Vi ser også eksempler på helseforskjeller mellom majoritetsbefolkningen og samer i Norge. Vi ser også at flere samer opplever å bli utsatt for negativ omtale og behandling i dagens samfunn. Vi trenger ikke gå lenger enn til Fosen-dommen, og hvordan denne ble håndtert, sier hun.

– Likevel har jeg snakket med flere eldre samer som uttrykker stolthet over dagens unge samer, som ikke tolererer det flere eldre samer ble utsatt for i sin ungdom, som lærer det samiske språket og som bærer sin gáppte/ gahkti/ kofte med stolthet, forteller Mentsen Ness.

Men skal den positive utviklingen fortsette i rett retning, trengs det mer kunnskap.

– Vårt samfunn trenger å bli mer inkluderende. Vi trenger også mer kunnskap blant majoritetsbefolkningen, slik at alle kan oppleve en hverdag hvor en blir akseptert og godt behandlet uavhengig av hvilken bakgrunn du har.

– Her kan vi alle gå i oss selv. Vi må over i handlingsmodus. I dagens samfunn kan vi ikke lenger godta at noen blir dårlig behandlet, sier Tove Mentsen Ness ved Nord universitet.

NAISA-konferansen i bilder: