– I år føles Samefolkets dag ekstra spesiell

Camilla Porsanger er utdannet barnevernspedagog og lærer, og har en master i spesialpedagogikk. Nå tar hun doktorgrad med fokus på urfolk og samiske barns språkutvikling.

Som en del av doktorgraden var hun seks måneder på forskningsopphold, støttet av Nord universitet.

– Jeg har fått nye perspektiver på urfolks rettigheter, språk og utdanning, og blitt enda mer takknemlig for det samiske tilbudet vi har i Norge, sier hun.

Oppholdet var ved Charles Sturt University og Children’s Voices Centre i Bathurst, Australia. Her møtte hun forskere som jobber med språk, utdanning og urfolk, særlig aboriginske barn.

– Det var lærerikt å se hvordan forskere i en helt annen historisk og politisk kontekst møter mange av de samme utfordringene knyttet til språk, identitet og utdanning, forteller hun.

Mer enn bare språk

Camilla er stipendiat i SpedAims og en del prosjektet SpedAims Hjertespråk, som forsker på samiskspråklige barns språkutvikling, læring og inkludering i barnehage og skole.

Prosjektet følger samiske barn gjennom barnehage og tidlig skolealder for å få bedre kunnskap om hvordan språklige, pedagogiske og strukturelle rammer påvirker både læring og identitet.

– Hjertespråk handler om mer enn språkferdigheter. Det handler om tilhørighet, rettigheter og barns mulighet til å utvikle hele seg i et miljø der språket deres blir verdsatt, sier Porsanger.

Internasjonalt samarbeid

Under oppholdet ved Charles Sturt University ble Camilla Porsanger og familien ønsket velkommen til Children’s Voices Centre ved Bathurst-campus. Oppholdet på Wiradjuri Land ga rom for både faglig samarbeid og kulturell utveksling.

– Vi delte et sterkt engasjement for å gjøre verden til et bedre sted for alle barn, sier professor Sharynne McLeod, leder ved Children’s Voices Centre. Hun trekker særlig fram Porsangers arbeid med samisk språk:

– Vi var svært imponert over forskningen hennes og arbeidet med å dokumentere, bevare og styrke samiske språkkunnskaper, spesielt for barn med tale-, språk- og kommunikasjonsvansker.

McLeod peker på at dette arbeidet ligger tett opp mot senterets internasjonale arbeid for å ivareta barns hjemmespråk. 

– Vi ser fram til fortsatt samarbeid med Camilla, veilederne hennes og kolleger i det samiske forskningsmiljøet, sier hun.

Møter med urfolk i Australia og Aotearoa

Oppholdet ga også sterke opplevelser utenfor universitetet. Camilla og familien reiste gjennom Australia, fra regnskog og Great Barrier Reef til hellige urfolksområder som Uluru og Kata Tjuta.

– Å være på steder med så stor kulturell og åndelig betydning for aboriginske urfolk gjorde et sterkt inntrykk, sier Porsanger.

De besøkte også Aotearoa (New Zealand), der de møtte maoriske familier og hørte om deres erfaringer med språk og utdanning.

– Flere fortalte at de eldre barna ikke fikk lære språket sitt, mens de yngre nå har tilgang til maoriske barnehager og skoler. Det viser hvor viktig politiske valg er, og hvor sårbart språklig tap kan være.

Samefolkets dag med ny bevissthet

Reisen har gitt den samiske familien større forståelse for både privilegier og ansvar.

– Barna våre ser nå hvor heldige de er som går på samisk skole, der språket er en naturlig del av hverdagen. Slike tilbud er ikke en selvfølge for urfolk over hele verden.

Hun trekker fram viktigheten av samiske barnehager og skoler, som Deanu Sámeskuvla og Karasjok videregående skole, og understreker hvor viktig det er å verne om disse tilbudene.

– Samefolkets dag handler om stolthet, tilhørighet og rettigheter. Etter denne reisen feirer vi dagen med ekstra takknemlighet, og med en sterkere bevissthet om hvor viktig det er at språk og kultur får leve videre, sier Porsanger.

Lihkku Beivviin / Gratulerer med dagen!