– Informasjonskløfta gjør oss sårbare for påvirkning og desinformasjon

Bekymret: Andreas Skjøld-Lorange i Norsk sikkerhetsmyndighet er bekymret for utviklingen av en informasjonskløft i samfunnet, og mener vi må jobbe for å beholde en felles offentlighet.​ Foto: Tarjei Abelsen
– Informasjonskløfta gjør oss sårbare for påvirkning og desinformasjon
Den nye mediehverdagen skaper en informasjonskløft mellom ulike grupper i samfunnet. – Det gjør oss sårbare, mener fagdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

– Om vi er mange som lever i en helt ulike parallelle medievirkeligheter, så gjør det oss sårbare for desinformasjon og påvirkning.

Det sier fagdirektør Andreas Skjøld-Lorange i NSM.

Om folk får nyhetene sine fra ulike kilder med motstridende oppfatning av virkeligheten, så tror han at det vil kunne skape situasjoner der det er vanskelig å bli enig om hva som er sant.

– Om vi ikke bare er uenig i tolkningen av fakta, men også hva som er fakta. Da har vi en utfordring fordi det kan gjøre at det oppleves som meningsløst å føre en diskusjon for begge parter, sier Skjøld-Lorange.

Bekymret: Andreas Skjøld-Lorange i Norsk sikkerhetsmyndighet er bekymret for utviklingen av en informasjonskløft i samfunnet, og mener vi må jobbe for å beholde en felles offentlighet.​ Foto: Tarjei Abelsen

Han gjestet nylig Nord universitet i forbindelse med fagseminaret “Kampen om sannheten", som samlet presse- og kommunikasjonsfolk, akademikere og sikkerhetsfolk til diskusjon og betraktninger om medie- og teknologiutviklingen sett i lys av en endret sikkerhetssituasjon.

Seminaret ble arrangert som en del av Øvelse Nord, som er Europas største universitetsledede kriseøvelse, og som arrangeres for 28. gang i år.

Har et ansvar

Debatt: Fra venstre: NRKs sikkerhetssjef Øyvind Vasaasen, Fagdirektør i NSM Andreas Skjøld-Lorange, Stortingspolitiker Kamzy Gunaratnam (Ap) og PST-sjef i Troms, Gunnar Fugelsø. Foto: Tarjei Abelsen

NSM-direktørens bekymring deles av Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam. Hun ser at det dannes ekkokammer i form av eksempelvis lukkede grupper på sosiale medier og algoritmestyrt tilgang til nyheter, som gjør at man havner i en sirkel der man hele tiden mates med det innhold som ligner det du har likt å se tidligere.

– Utviklingen vi ser er en bekymring og en utfordring og da må vi jobbe på, og derfor er det bra at dette opptar flere sektorer. Dette må vi angripe på flere nivåer, sier Gunaratnam.

– Det er avgjørende å ha felles referanserammer for å kunne oppleve at vi lever i samme virkelighet, mener hun.

Hun er ikke så sikker på at det er en god idé å holde politikere utenfor sosiale medier som Tiktok, så lenge man ikke bryter med sikkerhetsanbefalinger for tjenestetelefoner. Sosiale medier kan betjenes fra egne enheter reservert for dette formål.

– Jeg har en IT-mann, og han har i flere år lurt på hva Stortingspolitikere gjør på Tiktok. Samtidig er det sånn at vi som politikere kan slite med å forstå trender i samfunnet, om vi ikke er del av det, sier hun.


Jobber for regulering​


Til diskusjon ved Nord møtte hun i tillegg til Skjøld-Lorange i NSM, Gunnar Inge Fugelsø som leder i PST i Troms, rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag og NRKs sikkerhetssjef Øyvind Vasaasen.

– Som politiker og som sosialdemokrat har jeg et ansvar for å bygge et samfunn hvor vi møter hverandre. I alt fra barnehage til skole, derfor er fellesskolen viktig blant annet, sier Ap-politikeren.

Hun mener det er viktig at vi gjør de samme tingene digitalt, som vi gjør i den fysiske verden, med tanke på å regulere hva som er lov.

– ​Vi jobber inn mot EU for å regulere bruk av algoritmer, slik at selskaper plikter å oppgi at de bruker algoritmer. Da kan vi være mer bevisst på det, men dette må angripes fra alle nivåer.


Ligger bakpå


Gunaratnam mener det er åpenbart at både politikere og myndigheter er bakpå hele veien i den digitale utviklingen, inkludert kunstig intelligens.

– Uansett parti eller regjering, så ligger vi bakpå og vi har en jobb å gjøre når det kommer til det digitale. Vi er for fokusert på det positive, og ligger for langt etter med reguleringen av eventuelle negative sider.

Hun mener man kan sammenligne verdien av å følge det samme nyhetsbildet, med verdien man har av å gå på den samme obligatoriske grunnskolen. Alt dette er med på å gi felles referanserammer, og samtidig et variert og sammensatt kunnskapsbilde.

– Det har en verdi for meg å få med meg litt om for eksempel tennis, selv om jeg ikke har peiling på det. Det er en del av den generelle samfunnskunnskapen, sier Gunaratnam.


Leser ikke nyheter


35 prosent av alle unge mellom 16 og 24 år leser ikke nyheter på daglig basis. Det er de generelt de yngre aldersgruppene som har medievaner som ikke nødvendigvis inneholder tradisjonelle nyheter om samfunnet. Medietilsynet har kalt fenomenet for en informasjonskløft.

– Det er veldig mange unge som er vant til helt andre typer nyhetsformidling, enn de tradisjonelle. Derfor tror jeg det er viktig at de store mediene klarer å være en relevant nyhetskilde også for de unge der de er, sier Skjøld-Lorange.

NSM-direktøren understreker at han ikke ønsker noen form for ensretting av nyhetsbildet.

– ​Men jeg tror det er viktig at gode nyhetskilder er tilgjengelig for alle.


Lett å la seg lure

Nyheter: NSM-direktør Andreas Skjøld-Lorange intervjues av journalist Amund Trellevik. Skjøld-Lorange mener det er viktig at nyheter av kvalitet finnes tilgjengelig for alle aldersgrupper. Foto: Tarjei Abelsen

Fagdirektøren påpeker at det kan være veldig lett å la seg lure, eller ubevisst bidra til påvirkning ved å dele et tilsynelatende morsomt og ufarlig innlegg.

– Derfor er det viktig at vi bygger oss en kritisk medieforståelse, slik at vi kan gjøre vurderinger av det vi får og for eksempel undersøke hvor det kommer fra. Den type vurderinger må vi få inn med skolemelken, sier Skjøld-Lorange. 

– Er dette et stort tema for dere som sikkerhetstjeneste?
– Det er stort tema i tema i NATO, og det er et stort tema for norske myndigheter. Det er enighet om at det må jobbes for at man ikke kommer i en situasjon hvor tilliten til det allmenngyldige blir så lav at man søker seg bort fra samfunnsdiskursen. 

Vil gi dem verktøy

Kamzy Gunaratnam mener det hele tiden er en balansegang på hvor langt man skal gå i bekjempelsen av ulovlig aktivitet, påvirkning og desinformsjon på nett.

Regulering: Ap-politiker Kamzy Gunaratnam mener bruk av algoritmer må reguleres, men tror utfordringen med informasjonskløft må angripes fra mange nivåer. Foto: Tarjei Abelsen

– Vi må gi tjenestene de verktøyene de trenger for å gjøre en god jobb, men vi må gjøre det i tråd med menneskerettighetene og personvernet.

Når det gjelder unges nye medievaner med sosiale medier og podkast og Youtube sier Ap-politikeren det sånn:

– Det er ikke et problem om du har en podkast til nyhetskilde, problemet er hvis du gjør det til din eneste kilde, sier Gunaratnam.


Større åpenhet


Leder i PST Troms, Gunnar Fugelsø la vekt på at PST og politiet generelt må være så åpne som mulig, men uten å gå på akkord med personvern eller operasjonelle hensyn.

De senere årene har PST delt videoer og annen informasjon mer villig enn tidligere.

– Det tror jeg vi skal fortsette med, sier Fugelsø.

Han sier at verken han eller PST har noen løsning på hvordan vi kan skape gode felles arenaer i samfunnet, men også han er klar på at vi må jobbe for å hindre utvikling av informasjonskløften mellom mennesker i det norske samfunn. Tillitsbasert dialog må videreutvikles og være resepten, sier Fugelsø.

På spørsmål om norske medier og PST kan ha samme oppdrag, svarte Fugelsø «Ja det viser samtalen her i dag».

Dette begrunner han med et sikkerhetsbilde som er stadig mer komplekst og som krever mer årvåkenhet i samfunnet generelt, også i åpne sektorer som både universitetssektoren og mediebransjen. Han viser til arrestasjonen av den russiske spionen ved UiT og også til at PST forleden gikk ut med at lokale medieaktører kan bli utsatt for utenlandsk etterretning.

– ​Lokale medier har inngående kjennskap til ulike sårbarheter i lokalsamfunnet som kan være av interesse for fremmede og fiendtlige aktører å få innsyn i. Åpenhet og bevisstgjøring er viktigere nå med dagens sikkerhetssituasjon, sier Fugelsø.


Følg pengene


NRKs sikkerhetssjef Øyvind Vasaasen fortalte at kringkasteren varslet NSM og PST i forbindelse med journalistisk arbeid i forkant av publisering når temaene de jobbet med kunne utløse risiko for digitale angrep. Samtidig skal NRK også drive kritisk journalistikk mot myndigheter som NSM og PST, men Vasaasen var klar på at slike hensyn kan balanseres.

Når det gjaldt å avdekke hvem som står bak trusler mot demokrati og samfunn, uttalte han at han personlig kunne ønske seg at flere fulgte det gamle journalistrådet: Følg pengene! Altså, hvem tjener på at noe inntreffer, og hvem kan ha brukt ressurser på å få det til å skje?

– E-tjenesten peker i sin trusselvurdering på at påvirkningsoperasjoner blant annet har til hensikt å øke konfliktnivået i samfunnet. Det har vært en god del saker knyttet til helt legitime, men ofte polariserende temaer som for eksempel reindrift, bompenger og vindkraft. Hvordan finansieres ulike aksjoner som dukker opp, er et spørsmål jeg ofte savner svar på. Får vi ulne svar, må ikke journalistene slutte å spørre, sier Øyvind Vasaasen.

Han mener vi oftere må stille oss spørsmål av typen: Hvem har interesse av at koranen brennes i Stockholm når Sverige har søkt om NATO-medlemskap?

– Journalister og samfunnet må bli mer robuste, og se på disse sakene som bare dukker opp. Hvem står bak? Det lurer jeg alltid på, og det ønsker jeg flere saker på.

Samtidig understreker han at han ikke har noe med NRKs redaksjonelle vurderinger å gjøre.


Bare Signal er godkjent


Vasaasen fortalte at journalister som jobber med kontroversielle tema må bruke strengere tiltak for å beskytte både seg selv, kildene sine og informasjonen som deles. Han godkjenner kun Signal messenger i kontakt med kilder som skal beskyttes.

– Det er det eneste vi kan godkjenne for kontakt med kilder som krever ekstra beskyttelse, sier sikkerhetssjefen.

Ifølge Vasaasen dukker det ofte opp vanskelige problemstillinger knyttet til sikkerhet. For eksempel i vurderingen av hvordan NRK skal forholde seg til Tiktok og produksjon til en slik tjeneste.

– ​Er det riktig å publisere på en tjeneste som er så problematisk at vi ikke ønsker at ansatte skal ha det installert på tjenestetelefon? Det er et vanskelig spørsmål, med vanskelige avveininger som vi tenker på.

Tilbake til penn og papir

Trond Idås, rådgiver i Norsk journalistlag forteller om kolleger som er tilbake til penn og papir, og arbeider helt uten digitale hjelpemidler i kontroversielle saker der krav om kildevern er særlig sterkt.

Endring: Rådgiver i Norsk journalistlag, Trond Idås forteller at en del kolleger er gått tilbake til penn og papir i saker hvor kildevern er spesielt viktig. Foto: Tarjei Abelsen

– Smarttelefonen var et veiskille for flere typer sårbarhet, også direkte trusler og trakassering mot journalister, sier Idås.

Han forteller videre at medienes påvirkningskraft i forhold til opinionen har bidratt til at det finnes aktører som ønsker å skremme journalister bort fra å dekke visse stoffområder. I ytterste konsekvens blir journalister også til et mål for krigføring.

– ​Det er blitt mye farligere å være journalist og det er større behov for å tenke sikkerhet også i denne bransjen, sier Idås.


Ingen fasit


Med-arrangør og førsteamanuensis ved Fakultet for samfunnsvitenskap Astrid Marie Holand, mener det er viktig at disse diskusjonene kommer opp.

At vi har diskutert og tenkt godt gjennom hva som kan skje knyttet opp mot bruk av medier og teknologi, kan være avgjørende i møte med komplekse utfordringer, ifølge Holand.

– Det finnes ingen fasit eller sjablong på hvordan vi skal møte ulike ting vi plutselig får i fanget, men vi kan øve oss på hvordan vi skal vurdere de situasjonene vi kan komme i før vi står i dem, var Holands budskap.

Fagdagen har utspring i et emne om risikoforståelse og krisekommunikasjon som tilhører Nords nye master i Journalistikk og kommunikasjonsarbeid. Formålet er nettopp å bidra til at fagfolk med ulike innfallsvinkler kan møtes og snakke sammen, noe alle bidragsyterne ser som svært verdifullt. Det foreligger allerede planer om å invitere til et nytt arrangement med tema media, åpenhet og sikkerhet under Øvelse Nord i 2024.

Kontaktperson