«Jeg bruker ordet ‘sykepleie’ av mangel på et bedre»

Jeg liker begrepet sykepleie, men det er noe i Nightingales betraktning (overskriften) som vekker gjenklang i meg som sykepleier; for det sier ikke nok om hva en sykepleier gjør og det brede arbeidsfeltet sykepleiere har. Det får dessverre ofte haleheng av ord som ‘sykepleiermangel’, ‘mangel på sykehjemsplasser’, ‘ventetid og helsekø’ og ‘ventetidsløftet’. Manglene og køene er virkelige, men de kan til en viss grad forebygges ved bruk av Nightingales tanker.

Sykepleie (Nursing på engelsk) var for Nightingale et begrep som snevret inn hva sykepleie er. Det hadde hun helt rett i. På norsk blir det pleie av syke, og det er ikke det hun er mest kjent for. Forebygging er bedre enn behandling. For henne var det «frisk luft, lys, varme, renslighet, ro og riktig sammensetning av kostholdet» som hadde størst betydning, først for å forebygge, men så for å tilrettelegge for tilfriskning (1).

Med en slik definisjon av begrepet sykepleie er våre oppgaver del av et flerfaglig samfunnsoppdrag der forebygging, ved å planlegge våre hjem og offentlige rom for frisk luft og lys m.m., kan minske noe av behovet for helsehjelp og redusere helsekøer og gi mulighet til å bo i et alderdomsvennlig hjem. I virkeligheten er forebygging noe som preger all sykepleie. Selv i min praksis, operasjonssykepleie, som blir regnet som den mest tekniske sykepleiegrenen, er det Nightingales ord som beskriver oss. Vi bruker bare litt andre begreper for vår forebygging – respirasjon, hypotermi, hygiene – og så assisterer vi selvsagt kirurgen ved å gi kniv og pinsett.

Nightingale tok også et oppgjør med stereotypier om hva som gjorde noen til en god sykepleier, som at alt som trengtes var en «skuffelse i kjærlighet» (2). For henne var det kunnskapen og evnen til å observere både de objektive symptomene og de subjektive symptomene, som at en pasient ville være alene, samt at erfaring er noe mer enn å gjøre, det er å reflektere og lære av pasientmøtene (3). I dag drøfter vi det i termer fra naturvitenskapen og humanvitenskapene, og begge deler er like viktige deler i sykepleievitenskapen.

Kallstanken har en negativ klang i dagens sykepleie. I virkeligheten bør vi rehabilitere det ved å benytte Nightingales ord. Å ha et kall for noe er å ha en entusiasme for yrket og et ønske om å gjøre eget arbeid tilfredsstillende, skrev hun (4). Sykepleiere kan som alle andre miste sin entusiasme og søke seg til andre yrker, men de er i et fåtall. Ingen praktiske yrker har så mange muligheter for valg av arbeidssted eller mulighet til å fordype seg i en av de mange kliniske spesialgrenene av sykepleie. Det medvirker til å bevare kallet og motvirker sykepleiermangel.

Ingen praktiske yrker har så mange muligheter for valg av arbeidssted eller mulighet til å fordype seg i en av de mange kliniske spesialgrenene av sykepleie

Florence Nightingale (1820-1910) levde et langt liv, men hennes tanker om sykepleie som forebygging og observasjon som en grunnleggende sykepleieferdighet, og å forstå kallet som et ønske om å gjøre eget arbeid tilfredsstillende, har levd lenger enn henne. De er tidløse og dagsaktuelle og gjør at Florence Nightingale fortsatt er en viktig forklaringsmodell for sykepleie.

(1) Florence Nightingale (1997) [1860]. Notater om sykepleie. Universitetsforlaget. s. 32.

(2) Ibid. s. 175

(3) Ibid. s. 180

(4) Ibid. s. 181