
Forskere ved Nord universitet med faggruppeleder i genomikk, Joost Andre M. Raeymaekers i spissen, fikk nylig 10 millioner kroner fra Forskningsrådet til et helt spesielt prosjekt i Afrika:
De skal i samarbeid med en rekke internasjonale forskere søke å beskrive hvordan fisken i verdens nest største innsjø, Lake Tanganyika, har endret seg de siste 30 årene. Og da spesielt om klimaendringer har ført til biologiske forandringer hos fisken, samt om det er endringer i fiskebestanden.
Mulig evolusjon
Det er store forventninger til undersøkelsene.
– Siden 1990-tallet har befolkningsveksten langs sjøen hatt en voldsom vekst. Det er flere fiskere, det er forurensning og miljøet er i endring. Vi ønsker å finne ut om fisken har endret struktur som en følge av disse påvirkningene. Er det for eksempel slik at det fiskes så mye at fisken blir tidligere gytemoden? Altså ved en tidligere alder og før den blir fisket. Dette vil i så fall være evolusjon i tråd med Darwins lære; arter tilpasser seg sine omgivelser. Fiskens DNA vil kunne fortelle oss dette, forklarer han. Ikke nok med det:
– Vår tese er at det biologiske mangfoldet er redusert som en følge av klimaendringer og økt fiske, sier teamlederen.
For klimaendringene påvirker hele planeten.
– De påvirker oss alle. Hovedmålet for prosjektet er å se hva som vil skje, og dersom vi finner endringer som peker på noe konkret, må vi varsle. Hvis alt viser seg å være ok må vi også si fra om dette. Slik at enten blir det pass på – eller ok, sier Raeymaekers.

Spesiell innsjø
Han trenger ikke å gå langt for å starte arbeidet.
– På 1990-tallet ble det gjennomført en større kartlegging av fiskebestanden i sjøen. Vi har en viktig samling av denne fisken liggende i kjelleren på universitetet. De er lagret så godt at vi fortsatt kan hente ut DNA fra dem, forteller Raeymaekers.
Prosjektet skal pågå i fire år og starter ganske enkelt i kjelleren på campus Bodø. Her vil Raeymaekers og teamet hans starte med å sekvensere DNA fra fisken som ble fanget på 1990-tallet.
Deretter reiser de på ny til Afrika for å foreta nye fangster langs den rundt 670 kilometer lange sjølinjen. Hensikten er å sammenligne fisken fanget på 1990-tallet med fisken som fanges i 2025.
– Vi skal sammenligne tre pelagiske fiskearter. Disse fisker vi ved fire ulike lokasjoner langs sjøen. Så reiser vi hjem og undersøker deres DNA. Afrikanske forskere undersøker andre biologiske forhold for fisken, før vi deretter sammenstiller funnene, forklarer Raeymaekers.

Langvarig samarbeid
Det er ti år siden han første gang tok turen dit. Samarbeidet med afrikanske forskere ble da etablert, og når Raeymaekers og teamet hans til vinteren reiser tilbake, vil fangsten langs sjøen foregå i samarbeid med både disse og andre.
– Vi har et sterkt nettverk med forskere i Afrika. Derfor ønsker vi i dette prosjektet også å inkludere forskere som gjennom hele sine karrierer har studert Lake Tanganyika, av og til under meget vanskelige omstendigheter. Vi har vært på flere forskningstokt sammen og vi hjelper dem også med deres Ph.d.-prosjekt, da det spesielt i Øst-Kongo er få muligheter for høyere utdanning, sier han.
Teamet inviterer også noen afrikanske studenter med i arbeidet.
– Alle som jobber med prosjektet blir fullverdige medlemmer av teamet, og alle får tildelt sine ansvarsområder. Dette er mye arbeid og vi har delt det opp i fire ulike arbeidspakker, forteller han, ivrig på å igangsette arbeidet.
Ligner andre økosystem

Innsjøen er først og fremst spesiell fordi den er så stor; rundt 670 km lang. Noe som omtrent tilsvarer avstanden mellom Hamarøy og Trondheim. Videre ligner økosystemene på de som finnes i havet.
– Den er også dyp: rundt 600 meter de fleste stedene, men den går helt ned i 1.470 meter. Så er den rundt 50 kilometer bred. Sjøen er så stor at økosystemene ligner de i havet. Den er bosted for et stort antall dyr, inkludert nærmere 330 forskjellige fiskearter. Dette var årsaken til at jeg først ble interessert i innsjøen, forteller Raeymaekers.