Glad stab. Søkertallene er hyggelig lesing for professor Tommy Høyvarde Clausen, faggruppeleder og førsteamanuensis Marta Lindvert, rådgiver Line Mathilde Karlsen og seniorrådgiver Ellinor Ida Jenssen Kirkfjell. Foto: Hege Eilertsen.
Det bankes og borres, og gjenstår fortsatt en god del arbeid. Men stemningen inne i de nye lokalene til innovasjon- og entreprenørskapsmiljøet ved Nords campus i Bodø, er upåklagelig.
I år er det nemlig hele 63 førsteprioritetssøkere til masterprogrammet i entreprenørskap og forretningsutvikling. I fjor var det til sammenligning 27 søkere til studieprogrammet, som også er kjent under kortnavnet Fiver (forretningsiver).
Dette er noe vi har jobbet veldig hardt for.
Marta Lindvert, faggruppeleder
– Det er så gøy at vi har fått så mange søkere i år. Dette er noe vi har jobbet veldig hardt for. Det tar jo tid å bygge opp et nytt studieprogram og gjøre tilbudet kjent, sier førsteamanuensis og faggruppeleder Marta Lindvert.
Hun og kollegaene ved Handelshøgskolen Nord (HHN) gleder seg til å ta imot de nye masterstudentene til høsten. Ettersom pågangen til studieprogrammet er stor, vurderer Nord nå å øke antall studieplasser som opprinnelig er 20.
Stort spenn i søkergruppen
– Studentene på det første kullet vårt, som uteksamineres nå i vår, melder tilbake at de er veldig fornøyde. Studentenes sterke engasjement for denne mastergraden er noe som begynner å spre seg både i nettverkene deres, og også i de nettverkene vi samarbeider tett med, sier professor og studieprogramansvarlig Tommy Høyvarde Clausen.
Rådgiver Line Mathilde Karlsen forteller at det på lista over årets søkere befinner seg alt fra sykepleiere til vernepleiere, personalrådgivere, økonomistudenter og studenter fra Nords bachelor i havbruksdrift og ledelse.
Spennet i årets søkergruppe er bredt også aldersmessig. Blant de som vil inn på programmet, fins det både unge studenter og voksne som allerede har vært noen år i arbeidslivet. Søkerne kommer fra hele landet.
Hva er det som gjør at studietilbudet treffer så bredt, og så mange?
Lindvert, Karlsen og Høyvarde Clausen mener forklaringen ligger i at HHN har utviklet et svært fleksibelt studieprogram.
Undervisningen består av en kombinasjon av studiesamlinger på campus i Bodø, og digital undervisning.
Unik kombinasjon av teori og praksis
– Dette er en master som man skal kunne ta ved siden av full jobb, uavhengig av om man bor i Bodø, Steinkjer eller på landsbygda i Steigen. Det er ikke nødvendig å flytte til Bodø, så lenge man setter av tid til de obligatoriske samlingene og ellers følger undervisningen digitalt, sier de.
– Dette er et studieprogram som, fordi det er så praktisk rettet, også kan passe godt for dem som kanskje ikke trodde at de egnet seg for å ta en master, skyter Karlsen inn.
Når det er sagt, er det naturligvis også mye teori og faglitteratur som skal læres:
Masterprogrammet er et såkalt Venture Creation Program. I det ligger det at dette er en type utdanning hvor man tester ut forretningskonsepter. Dette gir studentene en unik mulighet til å tilegne seg mengdevis med praktisk erfaring, parallelt med teoretiske kunnskaper.
Studenter som ønsker det kan, når tiden for skriving av masteroppgave kommer, ha utvikling av egen oppstartsbedrift som tema.
Fra ide til oppstart og skalering
– Allerede i første semester får studentene mulighet til å teste ut ulike forretningsideer, i ulike konstellasjoner av team, sier Lindvert og fortsetter:
– I de påfølgende semestrene bygger vi videre på denne kompetansen, slik at studentene får den kunnskapen de trenger for å kunne starte en bedrift. Da får de være med på å jobbe frem og utvikle en start-up. Med det blir de godt kjent med de ulike aspektene av forretningsutvikling, og lærer om alt fra finansiering til markedsføring, sier hun.
Det å være med på å utvikle en oppstartsbedrift er nyttig, både for blivende gründere og de som ønsker å jobbe med forretningsutvikling etter endt utdanning.
– Det at de utvikler forretningsideer, trenger ikke nødvendigvis å føre til at de starter en bedrift etterpå. Det handler om å ha et bedriftsprosjekt som de skal prøve å utvikle, og teste ut, sier Høyvarde Clausen.
– Skal det være et lite eller stort selskap, og hvilke muligheter ser de for eskalering? Er det en bedrift de ser for seg å selge, eller videreutvikle selv? Det handler om å få muligheten til å teste ut alt dette, og lære av det. På mange måter er det her vi skiller oss fra andre typer utdanningsprogrammer, med at vi drar alle disse erfaringene med oss inn i undervisningen.
– Det er jo studentene selv som må gjøre alle disse ulike tingene som kreves i forbindelse med en oppstart, sier han.
– Må ikke «lykkes»
Det handler med andre ord om å lære forretningsutvikling i praksis.
– Studentene må ikke nødvendigvis lykkes med oppstartsbedriftene sine, men kunnskapen de tilegner seg underveis er viktig å ta med seg inn i andre jobber, enten de skal ut i privat eller offentlig sektor. Når det er sagt, synes vi selvsagt også at det er veldig gøy å se at studentene våre lykkes med oppstartsbedriftene sine, sier professoren som er faglig mentor for flere av start-up-ene.
Både i Norge og internasjonalt er det et stort behov for gründere og forretningsutviklere.
Frem til Nords nye utdanningsprogram ble lansert for knappe to år siden, fantes tilsvarende entreprenørskapsutdanning i Norge bare i Trondheim (NTNU). I dag finnes det også et tilbud ved OsloMet.
Professor Tommy Høyvarde Clausen trekker frem at regjeringen er tydelig i kravene til norske universiteter og høgskoler. Det er en uttalt forventning at utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for mer forskning og utdanning innenfor entreprenørskap og innovasjon, og samtidig livslang læring. Det er viktig for verdiskapningen i samfunnet vårt.
– I så måte svarer vi godt ut på de kravene som stilles til oss, sier han.
Lindvert følger resonnementet, og viser til at fagområdene også er blant hovedsatsingsområdene til Nord.
Hun forteller samtidig at det blant søkerne også er ansatte i bedrifter, som tar med seg ideer som de gjerne vil teste ut på vegne av arbeidsgiveren de er ansatt hos.
– Det at vi har en såpass markant økning i antall søkere, viser at det vi tilbyr er relevant. Og at det også er en etterspørsel der ute hos arbeidsgiverne, oppsummerer hun.
– Ikke stjeler vi studenter fra siviløkonomutdanningen vår heller, som også har hatt en solid økning i antall søkere i år, skyter Karlsen inn.
– Vi bidrar snarere til at HHN og Nord får en bredere portefølje av studenter. Det er jo ikke bare økonomistudenter som søker seg inn på dette masterprogrammet. De er faktisk i fåtall, sier hun.
- Les også: Knalltall for siviløkonomutdanningen
Entreprenørskap og forretningsutvikling
Master (2 år) | Bodø
Drømmer du om å bli en gründer eller entreprenør? Eller ønsker du å jobbe med forretningsutvikling? På dette studieprogrammet sikrer du deg en kompetanse som er svært etterspurt, og som kan gi deg mange spennende fremtidsmuligheter.
Dette masterprogrammet, som også er kjent under kortnavnet FIVER (forretningsiver), er et såkalt Venture creation program. Det er en type entreprenørskapsutdanning som gir deg som student en unik mulighet til å tilegne deg mengdevis med praktisk erfaring, parallelt med at du tilegner deg teoretiske kunnskaper.
Entreprenørskap og forretningsutvikling
Master (2 år) | Bodø
Drømmer du om å bli en gründer eller entreprenør? Eller ønsker du å jobbe med forretningsutvikling? På dette studieprogrammet sikrer du deg en kompetanse som er svært etterspurt, og som kan gi deg mange spennende fremtidsmuligheter.
Dette masterprogrammet, som også er kjent under kortnavnet FIVER (forretningsiver), er et såkalt Venture creation program. Det er en type entreprenørskapsutdanning som gir deg som student en unik mulighet til å tilegne deg mengdevis med praktisk erfaring, parallelt med at du tilegner deg teoretiske kunnskaper.
