Konflikten boblet rett under overflaten

Verdier som identitet, inkludering og demokrati ble løftet høyt da Bodø kommune i 2024 (Bodø2024) markerte seg som europeisk kulturhovedstad.

Ikke alle følte det samme.

– Vi avdekket dype, sosiale motsetninger og sterke, polariserte reaksjoner mellom de norske og samiske folkegruppene. Konflikten kom særlig til syne i sosiale medier, og gjorde at arrangør Bodø2024 måtte ta hensyn rundt spørsmål om ytringsfrihet og samisk representasjon, forteller professor Anatoli Bourmistrov ved Handelshøgskolen, Nord universitet.

Rapportene viser at de sterkeste konfliktene kom til uttrykk i sosiale medier, hvor debatten om samisk representasjon ble særlig polariserende.

Professor Anatoli Bourmistrov, Nord universitet

Konflikten er ett av flere hovedfunn i forskningsrapporten «Monitor2024 – kultur som en katalysator». Rapporten markerer slutten på fire år med forskning for å måle effekten av Bodø2024.

Stikker dypt

Konflikten stikker dypt, og oppsto ikke under kulturåret.

– Konflikten er strukturelt forankret i historie, politikk og identitet. Samtidig fungerte Bodø2024 som et slags forstørrelsesglass som gjorde allerede eksisterende spenninger mer synlige, forteller Bourmistrov.

Erfaringen stemmer med hva professor Astri Dankertsen ved Nord universitet har funnet gjennom mange år med forskning rundt det samiske og norske – og forsoningskommisjonens arbeid, tiltak og effekt.

– Du så elementer av den samme konflikten da Tromsø kommune for noen år siden ville inn i det samiske forvaltningsområdet for språk. Det eksploderer med en gang grensen flyttes litt og det samiske blir mer synlig. Det er en uskreven regel om at det samiske skal være usynlig, sier Dankertsen.

Hun ser mange eksempler på dette.

– Det samiske er fremmed – og vi tyr til stereotypier, som rangerer mennesker. Urfolk hører ikke hjemme i byene, men i naturen. De trenger seg inn i våre områder når de er i byene og ikke i fjellet. Dette kommer av en kunnskapsmangel i hele samfunnet, sier hun.

Forsoningskommisjonen

Samtidig ser hun tendensen til en svak, mulig dreining mot økt respekt.

– Grensen er flyttet. Da Bodø kommune vedtok å skilte byen og Bodø-tunellen på begge språk, kom det ingen reaksjoner. Det har bodd samer i Bodø i flere hundre år og det er i dag igjen to reinbeitedistrikt i kommunen. Så det samiske er nærere enn vi liker å tro, sier Dankertsen.

Også forskningen rundt Bodø2024, avdekket en mulig vei videre.

– Monitor2024‑prosjektet har ikke nok kunnskapsgrunnlag til å gi entydige anbefalinger for hvordan situasjonen kan bedres, men lærdommen fra Bodø2024 antyder at det er behov for langsiktig innsats. Erfaringene peker på viktigheten av arbeid med dialog, representasjon, kunnskapsbygging og etablering av felles arenaer som kan styrke forståelse og samhandling mellom ulike grupper, sier Bourmistrov.

Dette er blant annet adressert i Sannhets- og forsoningskommisjonen. I rapporten «Sannhets og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/ norskfinner og skogfinner», skal det gjøres noe med dette.

– Der sies det at kunnskapen skal økes i alle ledd. Skal du forsone, må du vite. Rapporten er vedtatt og skal følges opp. Men det er mye rasisme ute og går. Ofte er det også mye aggressivitet hos dem som selv har samiske røtter, sier Dankertsen.

Nord universitet

Nord universitet har nasjonalt ansvar for forskning og utdanning innen lule- og sørsamisk språk og kultur.

Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet og Nordlandsforskning, og har ansvar for å koordinere, synliggjøre og styrke samisk- og urfolksrelatert forskning og utdanning.

Her kan du lese mer om Nord universitets ulike samiske studietilbud!