Matmangel kan også ramme Norge

Matmangel kan også ramme Norge
KRONIKK: Norge – som har en lav selvforsyningsgrad – vil være mer sårbart enn andre land i en krisesituasjon. I verste fall kan det oppstå matmangel også hos oss. Gjør vi nok for å rigge oss for en fremtid hvor dette er en realitet?

World Economic Forum publiserte nylig en liste over de bransjene som trenger flest nye hender de neste fem åra. Øverst på lista finner vi landbruket. Overrasket? Kanskje ikke. Verden i dag er preget av mer krig, økt politisk uro og klimaendringer, og dermed blir matvaresikkerhet viktigere enn på lenge. I fjor kåret Språkrådet "beredskapsvenn" til årets ord, så også språket vårt reflekterer et økende søkelys på beredskap. Hvordan kan vi sikre at Norge er bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer?

World Economic Forum publiserte nylig en liste over de bransjene som trenger flest nye hender de neste fem åra. Øverst på lista finner vi landbruket.

Matvaresikkerhet innebærer at alle mennesker har tilgang til nok og trygg mat. Nå ser vi at verdens matvaresikkerhet er under press fra flere kanter. Den geopolitiske situasjonen har stor innvirkning på matvaresikkerheten globalt, og særlig når krig og konflikter pågår i viktige eksportområder for mat. Ukraina er et slikt eksempel hvor krigen har ført til redusert tilgang og høyere priser, særlig på korn. I tillegg kan vi spørre oss om hvordan USAs handelskrig og økte tollsatser vil påvirke verdens matvaresikkerhet. Mulige konsekvenser er forstyrrelser i globale forsyningskjeder, redusert tilgjengelighet og økte priser på visse matvarer. De forventa klimaendringene kan også true matvaresikkerheten ved å påvirke avlinger og husdyrproduksjon. Skal vi klare å tilpasse oss kreves grunnleggende kunnskap om agronomi og matproduksjon. 

Norge har en sjølforsyningsgrad på rundt 40 prosent, korrigert for fôrimport. Land med lav sjølforsyningsgrad, slik som Norge, vil være mer sårbare enn andre land ved krisesituasjoner hvor importen kan bli begrenset. Historisk sett har mat blitt brukt som maktmiddel i mange konflikter. Kontroll over matforsyninger kan gi betydelig politisk og militær makt. Hvis Norge ikke får kjøpt mat eller fôringredienser, som soya, på verdensmarkedet, kan det oppstå matmangel også her hos oss. Dette er en uvant og nesten utenkelig tanke for de fleste i dagens Norge.

Hvis Norge ikke får kjøpt mat eller fôringredienser, som soya, på verdensmarkedet, kan det oppstå matmangel også her hos oss.


Finland har tatt konkrete grep rundt dette, og fra 2018 har alt kraftfôr til melkekyr vært uten soya. I stedet bruker de mer lokalproduserte proteinkilder, samt importerte proteiner fra Europa fremfor Brasil.  I 2019 satte de et nytt mål om å fjerne soya fra alt husdyrfôr. Skal noe slikt være mulig å gjennomføre i Norge trengs det fortsatt utvikling av kunnskapen om matproduksjon basert på norske ressurser. 

«Fremover må vi planlegge for en ny tid» sa regjeringen da de la fram Totalberedskapsmeldingen i januar i år. Meldingen inneholder tiltak for å forberede samfunnet på kriser som pandemi, ekstremvær, dataangrep og krig. Her settes det et mål om å øke sjølforsyningen av jordbruksvarer til 50 prosent innen 2030, nettopp for å styrke matvaresikkerheten og totalberedskapen. Forsvaret peker også på landbrukets sentrale rolle i totalforsvaret. Dette viser – med all tydelighet – hvordan landbruket er en viktig del av nasjonal beredskap. Hvis vi igjen ser østover til Finland, har de sterke beredskapsordninger, med blant annet ni måneders beredskapslager for korn. Norge har, til sammenligning, et mål om tre måneders beredskapslager innen 2029. Videre er utvalgte matvarebutikker, spredt over hele Finland, utstyrt med statlige generatorer for å sikre mattilførsel også ved langvarige strømbrudd. Med mange av de samme klimatiske forutsetningene som Norge, har Finland en sjølforsyningsgrad rundt 80 prosent. Da bør det absolutt være mulig å få til en høyere sjølforsyning også her til lands, dersom det finnes politisk vilje.  

Dette viser – med all tydelighet – hvordan landbruket er en viktig del av nasjonal beredskap.

Skal vi sikre matproduksjon og beredskap kreves et aktivt fagmiljø, helt fra landbruksavløseren til akademia. Dersom et slikt fagmiljø skal opprettholdes, er det viktig med landbruk over hele landet, landbruksproduksjoner av et visst volum og faglig kompetanse innenfor de ulike produksjonene. Totalberedskapskommisjonens rapport understreker nettopp betydningen av kompetanse i møte med nye kriser, og at bred kunnskapsberedskap er en viktig del av totalberedskapen. Dette gjelder alle fagfelt som er essensielle i beredskapssammenheng, enten det er helsetjenester, elektrisitetsforsyning eller matproduksjon. I dag finnes det ingen koordinering som sikrer at Norge utdanner fagfolk til de områdene som er viktige for vår nasjonale beredskapsevne. Dette må det settes sterkere søkelys på. For landbrukets del er agronomisk kunnskap - sammen med blant annet teknologisk kompetanse - avgjørende for å oppnå de innovasjoner vi trenger i årene framover.

Matvaresikkerhet i urolige tider krever samarbeid, langsiktig planlegging og kompetanse. Kun ved å styrke vår sjølforsyning - og utdanne fremtidens fagfolk - kan vi sikre at Norge er bedre rustet for fremtidige utfordringer. Har vi den politiske viljen og handlekraften som trengs for at vi skal komme på nivå med våre naboer og allierte i Finland?

Denne kronikken ble først publisert i Adresseavisen.