Mer vilt og mer vei gir flere viltpåkjørsler. Hva kan gjøres?

Kristine Bye Andersen, Ullrikke Larsen von Minden og Ida-Mari Myhre Møllevik har samarbeidet om en fordypningsoppgave om viltulykker i den avsluttende del av trafikklærerutdanningen. De tok for seg hjortevilt (hjort, elg, rådyr og villrein) og påkjørsler på vei (ikke jernbane).

Økt trafikk og mer vei

Økt tetthet i hjorteviltbestandene, høyere hastigheter på veiene, økt trafikk og utbygging av vegnettet er alle faktorer som bidrar. Utbygging av vegnettet skaper fragmentering av landskapet, noe som fører til at hjortevilt må krysse veger oftere.

Det er flest viltpåkjørsler på vinterstid, og når det er mørkere ute, siden de da, kombinert med fart. Det er også flest påkjørsler i tidsrommet kl. 16-23, uansett årstid. Trafikkmengden synker i dette tidsrommet, men dyrene er mer aktive på kveldstid enn om formiddagen.

Tiltak

En rekke tiltak har blitt prøvd, med vekslende effekt.

Viltgjerder har vært et av de mer effektive tiltakene. Viltgjerder har en sterk barriereeffekt som anbefales å områder med mye trafikk og tett med vilt. Viltgjerder brukes for eksempel som viltover- og underganger rettet mot elg, og i mindre trafikkerte veier benyttes det viltsluser eller åpninger i gjerdene, hvorav disse åpningene gjerne er skiltet.

Siktrydding vil si at man rydder bort vegetasjonen i et bredt belte ut fra vegkanten. Det begrenser beitemulighetene for hjorteviltet nært veien, og gir bilførerne bedre mulighet for å se om det er vilt nært veien.

Viltspeil eller viltreflektorer er speil som står langs vegkanten og reflekterer lys fra

kjøretøyet inn i skogen med et rødt skjær. Teorien er at det røde lyset har en skremselseffekt

som hindrer viltet i å gå ut i vegbanen. Tiltak som skal endre dyrenes atferd, slik som viltspeil, lyd- og lyssignaler, har ikke vist seg å ha noen langvarig effekt.

Elgskilting er et vanlig tiltak i hele Norge, og skal øke bilistenes oppmerksomhet på strekninger med ekstra stor elgfare.

Fôringsplasser har tradisjonelt blitt brukt til å hjelpe hjortedyr med å overleve vinteren. I nyere tid har fôringsplassene også blitt brukt for å hindre at dyrene skal oppsøke veiene på leting etter finne mat.

Fakta:

Viltulykker har ikke sitt eget mål i den norske føreropplæringen, men det nevnes at man har plikt til å hjelpe mennesker og dyr ved skade, og at det er meldeplikt ved alle ulykker, også viltpåkjørsler. Mange vet ikke hva de skal gjøre dersom ulykken først har skjedd, og med økt trafikk og økt hjortebestand blir dette et økende trafikkproblem.

Ved viltpåkjørsel: Ring politiet på nummer 02800. De formidler kontakt med viltnemden. Om dyret har forlatt stedet, må du merke stedet for påkjørsel. Det gjør det lettere å spore skadde dyr i etterkant.