Mirakelet i nord: En seier for fotballen

Ingenting blir som før. Ingenting er umulig. Alt kan skje. Alt har skjedd.

Er det eksempler på andre klubber i fotballens hyperkommersialiserte tid som organisk har gått fra å være et heislag mellom divisjonene til å bli stabilt best nasjonalt og herje internasjonalt? Nei.

Glimt har klart noe som den moderne fotballen skulle umuliggjøre: å løsrive seg fra næringskjedens tyngdekraft, med økende sammenfall mellom penger og poeng.

Men klubben har ikke alltid hatt vinden i ryggen. Ved stiftelsen i 1916 under navnet «Glimt» («Ski- og fotballklubben Bodø-Glimt» fra 1948 til 1987, da skigruppen ble nedlagt), var Bodø en fiskelandsby med under 5 000 innbyggere.

I 1919 tok hundrevis av bodøværinger dampskip til Harstad for å se kretsfinalen mot Narvik/Nor.

Ferden til første møte med utenlandsk motstand, Gällivare, i Narvik i 1925, gikk med fiskeskøyte. Frosne spillere lå under 0–4 til pause. Glimt vant 5–4.

I 1974 ble Glimt først i landet med en offisiell supporterklubb.

I 1975 vant Glimt den første direktesendte cupfinalen, den viktigste hendelsen for nordnorsk identitet og oppreisning, i en tid der nordlendinger sørpå ikke fikk hybel og måtte skjule dialekten.

Det symboltunge gullet markerte også urettferdigheten i diskrimineringen fra NFF. Nordnorske lag fikk ikke delta i norgesmesterskapet, som altså ikke egentlig var et norgesmesterskap, før 1963.

Avstand og vær var begrunnelsen for å vanskeliggjøre nordnorske klubbers deltakelse i landsserien til 1979. «Nivået i Nord-Norge vil alltid være lavere enn i sør», skrev forbundet.

I 1986 var Glimt nest best i byen.

I 2010 ga folk penger til Berg-brødrene for å redde klubben fra konkurs.

I 2015 hadde man ikke råd til spillerfrokost.

I 2016 kom nedrykket. I jubileumsboken heter avslutningskapittelet «Kan Glimt stabilisere seg på øverste nivå?»

I 2017 gikk man opp.

I 2018 unngikk man nedrykk, med en fersk trener som mange ville kaste på dør.

I sølvsesongen 2019 hadde Glimt seriens minste budsjett.

I 2020 slo man alle rekorder, tok det første seriegullet og rystet Milan.

Gullet ble forsvart i 2021. Mourinho gikk på sitt største tap. Alle byens skjenkesteder satte salgsrekord den kalde oktobernatten.

Et halvt år senere ble Roma slått igjen, i kvartfinalen i Conference League. Det ble sølv i serien.

Gullet ble gjenerobret i 2023 og 2024, selv om man mistet halve laget hvert år.

2025 var på papiret en gullsesong: Man tok flere poeng enn året før. Glimt ble første norske lag i en europeisk semifinale, i Europa League.

I Champions League måtte Glimt slå Manchester City og Atlético Madrid. Det er omtrent det vanskeligste du kan gjøre i fotball. Glimt gjorde det.

Det er minst fem nordlendinger og minst tre bodøværinger i laget, ispedd en danske og en russer som snart er norsk. Haikin kom fra israelsk andredivisjon. Sjøvold fra nivå fire.

Høgh ble toppscorer i Europa League, og Berg og Bjørkan kom på årets lag. Haikin og Hauge kom på ligaspillets lag i Champions League. Men Glimt beviser at fotball fortsatt er et lagspill. Enkeltspillere er ikke avgjørende, men relasjonen mellom dem.

Mot City tok capoen mikrofonen: «Er det ikke deilig å heie på en klubb som ikke styres av sjeiker, men av oss?» Det står 3–0 under nordlyset. Hauge fikk akkurat ballen på midtbanen, driblet han som året før ble kåret til verdens beste og satte ballen i krysset bak verdens beste målvakt. Det dyreste laget noensinne, plukket av den mest dekorerte treneren noensinne, knuses.

Erik Niva sier at prestasjonene er uten historisk motstykke. Thierry Henry kaller Glimt «det mest forfriskende og modigste laget i Europa.»

Reisen er mot alle odds: økonomi, demografi og geografi. Lokalisert i en liten, ensom og forblåst by nord for polarsirkelen.

De spiller på et lite og slitt stadion fra 1966, med pølsevann i kiosken og kun kaldt vann på do. Der Glimt er avhengig av frivillige for å måke banen, disponerer City nær sagt et statsbudsjett.

Vi snakker om en klubb som på dagen åtte år før møtet med Tottenham i Champions League, spilte seriekamp mot Florø.

Vi snakker om en by med 50 000 mennesker, uten nabobyer, som er mørk halve året, der du kan gå til flyplassen. Her, av alle steder, har fotballens mest usannsynlige, og derfor vakreste og viktigste, eventyr skjedd.

Glimt bryter med alt vi trodde vi visste om fotballens begrensninger. Fotballen er syk. Glimt er medisinen.

Aldri har det vært spilt bedre fotball lenger nord. Glimt kan slå hvem som helst, hvor som helst, når som helst.

Et av verdens beviselig beste lag holder for tiden til i Bodø. At det er mulig, er en seier for fotballen.

På 70-tallet var de landsdelens håp. Nå er de fotballens håp.

PS Kronikken ble først publisert i Avisa Nordland.