Møt Nords ferske doktorer: Hvert år uteksaminerer Nord universitet over tretti nye ph.d.-kandidater. I denne serien får du møte noen av dem. Foto: Lise Fagerbakk.
I denne intervju-serien blir du kjent med noen av våre ferske doktorer; hva de har forsket på, hva som motiverte dem, og hva de skal gjøre videre.
Her finner du flere intervjuer med våre tidligere stipendiater.
Hva er en doktor i akademia?
En doktorgrad (Ph.d.) er den høyeste akademiske graden man kan oppnå. Den tildeles etter flere års forskning og studier, der kandidaten gjennomfører et selvstendig forskningsprosjekt og forsvarer avhandlingen sin offentlig.
En person med doktorgrad kalles ofte doktor og har spesialisert seg dypt innen sitt fagområde. Doktorgraden kvalifiserer til forskningsarbeid, undervisning på universitetsnivå og lederroller i kunnskapsintensive miljøer.
Doktorgradsutdanninger ved Nord universitet
Nord universitet tilbyr i dag fire doktorgradsprogrammer:
I 2027 eller tidlig i 2028 skal Nord etablere et femte doktorgradsprogram.
Sonja Cassidy – nyutdannet doktor fra FSH
Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) har om lag 2100 studenter og 240 ansatte. Fakultetet er til stede på fem av Nord universitets studiesteder: Bodø, Levanger, Mo i Rana, Namsos og Vesterålen. Forskningsaktiviteten ved fakultetet er organisert i fem faggrupper.
Navn: Sonja Cassidy
Alder: 57
Bosted: Bergen
Kort om bakgrunn: Jeg jobber som spesialrådgiver innen strategisk IKT, i det regionale helseforetaket Helse Vest. Der har jeg jobbet i over tjue år, i skjæringspunktet mellom helsetjenester og teknologi. Jeg er spesielt opptatt av hvordan vi kan lage helsetjenester som faktisk tar utgangspunkt i det som er viktig for pasientene.
Hva har du forsket på, og hvorfor valgte du dette temaet?
Jeg har forsket på hvorfor det fortsatt er så vanskelig å få til pasientsentrerte helsetjenester, selv om alle er enige om at det er viktig. Utgangspunktet for forskningen var innføringen av det nasjonale pasientforløpet for psykiatri og rus i Helse Vest. Målet med forløpet var nettopp å møte de utfordringene pasientene selv hadde påpekt over lang tid. Pasientene skulle både bli hørt og få større mulighet til å påvirke beslutninger om sin egen behandling. Men da det senere ble gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse, viste resultatene at pasientene ikke opplevde særlig forbedring.
For de fleste handler gode helsetjenester om mer enn medisiner og behandling. Det handler om å bli sett som menneske. Å bli lyttet til. Å oppleve at noen bryr seg om det som betyr noe for nettopp deg. Jeg begynte derfor å stille spørsmålet: Hvorfor er dette fortsatt så vanskelig, selv i et land som Norge, med et godt helsesystem?
Jeg har forsket på hvordan pasientene faktisk ble involvert – eller ikke involvert – når helsetjenestene ble utviklet. Jeg har også sett på hvilken informasjon pasientene delte om egen livssituasjon, om det som var viktig for dem ble dokumentert i journalen, og hvordan man undersøker om tjenestene de får faktisk samsvarer med deres behov, verdier og prioriteringer. Gjennom arbeidet mitt fant jeg at helsetjenestene ofte er utformet mer for å passe systemet enn for å passe pasienten.
Hva er det mest overraskende du oppdaget underveis i doktorgradsarbeidet ditt?
Jeg gikk gjennom over fem tusen journaldokumenter fra fastlege, legevakt, sykehus og hjemmetjenester for 14 pasienter som hadde både psykiske og fysiske helseutfordringer. Dokumentene strakte seg helt fra 1956 til 2024, og ga et innblikk i livshistoriene deres.
To ting overrasket meg spesielt. For det første: Når man ser hele historien samlet, får man et helt annet bilde av pasientens situasjon. Hvis behandlere hadde hatt en slik oversikt tilgjengelig, kunne det vært lettere for dem å gi mer helhetlig og sammenhengende hjelp til den spesielt sårbare gruppen av pasienter som ofte hadde komplekse forløp over lang tid og med mange involverte.
For det andre: Jeg ble imponert over hvor hardt helsepersonellet rundt disse pasientene jobbet for å dele viktig informasjon med hverandre, til tross for manglende støtte til å gjøre det. Jeg trodde kanskje det kunne være litt motstand mot å bruke pasientens egne perspektiver i planlegging og behandling. Men det jeg fant, var at viljen absolutt er der hos mange. Problemet er at man ikke får opplæring i hvordan pasientene kan inkluderes, at datasystemene ikke snakker sammen og informasjon derfor i liten grad deles mellom dem. Det er heller ikke gode rammebetingelser for å gjøre det i en travel klinisk hverdag.
Hvordan håper du at forskningen din vil bli brukt eller få betydning fremover?
Jeg håper den kan bidra til at pasientens stemme ikke bare blir fine ord i en strategi, men noe som faktisk blir en del av hvordan helsetjenester utvikles, dokumenteres og vurderes.
Vi har utviklet praktiske verktøy som kan brukes når man planlegger helsetjenestene eller hvordan pasientens synspunkter og mål kan dokumenteres. Vi har også foreslått nye mål som kan brukes når kvaliteten på helsetjenesten vurderes. Nå håper jeg at både ledere, politikere, helsepersonell og systemleverandører tar dette i bruk for å sikre at helsetjenestene våre blir basert på hva som oppleves som viktig for pasientene.
Hva er planene dine nå som doktorgradsutdanningen er fullført?
Jeg håper å kunne fortsette dette viktige arbeidet, gjerne som postdoktor. Planen var egentlig å teste verktøyene sammen med pasienter for å se om de faktisk opplever tjenestene som bedre, og videreutvikle dem sammen med pasientene. Pandemien satte dessverre en stopper for det. Men kanskje får jeg en ny mulighet.
Stine Susanne Haakonsen Dahl – nyutdannet doktor fra FSH
Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) har om lag 2100 studenter og 240 ansatte. Fakultetet er til stede på fem av Nord universitets studiesteder: Bodø, Levanger, Mo i Rana, Namsos og Vesterålen. Forskningsaktiviteten ved fakultetet er organisert i fem faggrupper.
Navn: Stine Susanne Haakonsen Dahl
Alder: 47 år
Bosted: Bodø
Kort om bakgrunn: Jeg har arbeidet som fysioterapeut i over tjue år og arbeider som spesialist i nevrologisk fysioterapi (MNFF) ved Sentrum fysioterapi Bodø AS, hvor jeg siden 2013 har drevet egen klinikk. Jeg har grunnutdanning i fysioterapi fra University of Manchester (2001), og har master i nevrologisk fysioterapi – ved University of Queensland (2007) og Universitetet i Tromsø (2011). I 2022 ble jeg tatt opp som stipendiat ved ph.d.-programmet i profesjonsvitenskap ved Nord universitet.
Hva har du forsket på, og hvorfor valgte du dette temaet?
Doktorgradsprosjektet mitt handler om fysisk aktivitet og om hvordan personer med mild MS (multippel sklerose) kan få bedre funksjon gjennom motivasjon og målrettet fysioterapi. I studien undersøker jeg både hvordan personer med MS opplever en ny type fysioterapibehandling, og hva slags erfaringer de har med fysisk aktivitet generelt.
I tillegg har jeg testet et nytt måleverktøy som kan avdekke svekkelser i den såkalte trunkusfunksjonen – altså styrken og kontrollen i kroppens kjerne. En god trunkusfunksjon er helt grunnleggende for å kunne være fysisk aktiv, og her kan det ofte oppstå svekkelser allerede tidlig i sykdomsforløpet.
Gjennom mitt kliniske arbeid med personer med MS har jeg erfart at mange først oppsøker fysioterapeut når symptomene har blitt betydelige. Dette motiverte meg til å utvikle kunnskap som kan styrke fysioterapeuters oppfølging i de tidlige fasene av sykdommen.
Hva er det mest overraskende du oppdaget underveis i doktorgradsarbeidet ditt?
Det mest overraskende var ikke hvilke temaer som var viktige for personer med mild MS, men hvor stor betydning de faktisk hadde. Deltakerne beskrev hvordan følelser og emosjoner knyttet til det å være i bevegelse var helt grunnleggende for motivasjonen til fysisk aktivitet. Måten de forsto og erfarte fysisk aktivitet på endret seg. Selv med minimale fysiske funksjonsnedsettelser opplevedes det vanskeligere å være i fysisk aktivitet, og positive opplevelser ble derfor viktigere.
For noen ble fysisk aktivitet på høyt nivå også koblet til eksistensielle opplevelser, som en forsterket følelse av å være levende. I tillegg var det fremtredende hvor viktig utendørs aktivitet var. Naturlige fysiske utfordringer, kontakt med natur og omgivelsene, og det sosiale ved å være ute ga både mestring, avlastning fra negative tanker og en sterkere følelse av tilhørighet.
Hvordan håper du at forskningen din vil bli brukt eller få betydning fremover?
Jeg håper at forskningen min kan bidra til at fysioterapi, for personer selv med mild MS, får høyere prioritet i helsetjenesten. Det styrkede kunnskapsgrunnlaget kan legge til rette for en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom de ulike delene av helsetjenesten, slik at tidlig oppfølging og støtte til fysisk aktivitet blir en integrert del av MS-omsorgen.
Jeg håper også at den utvide forståelsen av hvordan fysisk aktivitet henger sammen med kropp, bevegelse, følelser og emosjoner blir anvendt av fysioterapeuter og andre helseprofesjoner for et bredere og mer nyansert grunnlag for å fremme fysisk aktivitet – både i klinisk praksis og i videre forskning.
Studien avdekket også et behov for at fysioterapeuter, som arbeider med denne pasientgruppen, har avanserte ferdigheter i å identifisere milde funksjonsnedsettelser og i å optimalisere fysisk aktivitet på høyt nivå. Jeg håper derfor at dette blir løftet tydeligere frem, og prioritert høyere i fysioterapiutdanningen.
Hva skal du gjøre nå som doktorgradsutdanningen din er over?
Jeg er nå først og fremst tilbake i arbeidet som klinisk fysioterapeut, og tar med meg erfaringene og resultatene fra doktorgradsarbeidet for å videreutvikle klinikken. I samarbeid med Norsk fysioterapeutforbund utvikler jeg og holder etterutdanningskurs for fysioterapeuter hvor jeg vil videreformidle kunnskapen.
Samtidig fortsetter jeg som medlem av forskningsgruppen for folkehelse og rehabilitering, og ønsker å bygge videre på doktorgradsstudiet gjennom videre forskning.
Halvard Benjaminsen – nyutdannet doktor fra HHN
Handelshøgskolen Nord (HHN) har om lag 2800 studenter og 230 ansatte. Fakultetet er til stede på fire av Nord universitets studiesteder: Bodø, Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal. Forskningsaktiviteten ved fakultetet er organisert i fem faggrupper.
Navn: Halvard Benjaminsen
Alder: 55 år
Bosted: Sandnessjøen
Kort om bakgrunn: Utdannet ingeniør, med videreutdanning innen ledelse og økonomi. Frem til jeg startet på forskningsprosjektet, arbeidet jeg med prosjektgjennomføring og operasjon, og etter hvert i økende grad med tidligfase prosjekt- og konseptutvikling i petroleumssektoren – særlig med å modne ideer til beslutningsgrunnlag og realiserbare forretningsmuligheter i petroleumsindustrien.
Hva har du forsket på, og hvorfor valgte du dette temaet?
Jeg har forsket på hva som faktisk skjer i tidligfasen av de største prosjektene i petroleumssektoren – der spesialister skal utvikle ideer, forme dem til mulige konsepter og til slutt lage et godt beslutningsgrunnlag. Avhandlingen viser hvordan ulike typer usikkerhet påvirker både vurderingene de gjør, hvordan de rammer inn strategiske valg, og hvordan nye forretningsmuligheter i det hele tatt blir til i denne tidlige og mest formative fasen av prosjektutviklingen.
Temaet ble valgt i samarbeid med arbeidsgiveren min, oljeselskapet Aker BP. Etter mange år i bransjen har jeg sett hvor mye som står på spill tidlig, og hvor krevende det er å navigere når informasjonen er ufullstendig, signalene er tvetydige og hensynene drar i ulike retninger. Jeg ønsket å bidra med forskning som både gir et skarpere bilde av denne fasen – og som kan styrke evnen til å modne ideer til mer robuste beslutninger og mer treffsikre muligheter.
Hvordan håper du at forskningen din vil bli brukt eller få betydning fremover?
Jeg håper forskningen kan gjøre tidligfasearbeidet litt mer presist – ikke ved å fjerne usikkerhet, men ved å hjelpe folk til å forstå den bedre. Ved å tilby et klarere språk og et mer treffsikkert rammeverk, kan innsikten støtte utviklere og beslutningstakere i å skape «handlingsklarhet» på en klok måte: gjennom bedre faglige vurderinger, mer effektiv meningsskaping på tvers av fagmiljøer og mer målrettet prioritering av muligheter.
Avhandlingen og artiklene har blitt godt mottatt i praksisfeltet, og interessen for å få presentert innsikt fra forskningen har vært til stor glede – og en viktig motivasjon for videre forskning.
Hva skal du gjøre nå som doktorgradsutdanningen din er over?
Jeg fortsetter med de samme oppgavene som før doktorgraden: å utvikle og gjøre forretningsmuligheter mulige på norsk sokkel. Samtidig tar jeg forskningsinnsikten direkte med meg inn i arbeidshverdagen, slik at den kan bidra i praktisk konseptutvikling og beslutningsstøtte i tidligfase.
Jeg holder også kontakten med akademia gjennom nettverket jeg har bygget i prosjektperioden, og samarbeider nå med andre forskere om å utvikle kunnskap på tvers av fagområder. I tillegg veileder jeg flere mastergrupper innen bedriftsøkonomi, noe som gjør at jeg følger tett med på nyere forskning.
Målet videre er å fortsette å bidra til kunnskapsutvikling i skjæringspunktet mellom forretning og prosjektutvikling.
Ola Martin Jensen Larsen – nyutdannet doktor fra HHN
Handelshøgskolen Nord (HHN) har om lag 2800 studenter og 230 ansatte. Fakultetet er til stede på fire av Nord universitets studiesteder: Bodø, Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal. Forskningsaktiviteten ved fakultetet er organisert i fem faggrupper.
Navn: Ola Martin Jensen Larsen
Alder: 35 år
Bosted: Oslo
Kort om bakgrunn: Master i ledelse og organisasjon, bachelor i økonomi og administrasjon. Arbeidserfaring blant annet som HR-medarbeider.
Hva har du forsket på, og hvorfor valgte du dette temaet?
Jeg har sett nærmere på effektene av å være inkluderende i arbeidslivet, for de som inkluderer.
Hva er det mest overraskende du oppdaget underveis i arbeidet med doktorgradsprosjektet ditt?
Hvor stort potensialet i inkluderingsarbeid faktisk er. Individer, grupper og bedrifter som driver aktivt med arbeidsinkludering oppnår tydelige fordeler gjennom utvikling av viktige egenskaper som motivasjon, kommunikasjonsferdigheter og lederegenskaper.
Hvordan håper du at forskningen din vil bli brukt eller få betydning fremover?
Jeg håper større deler av arbeidslivet velger å satse på inkludering. Ikke fordi de føler at de må, men som et grep for å utvikle konkurransefordeler, samtidig som en bidrar til å hjelpe både individer og samfunnet som helhet.
Hva skal du gjøre nå som doktorgradsutdanningen din er over?
Jeg har ikke landet fast jobb enda, men jeg jobber med flere spennende prosjekter, blant annet nye forskningsartikler og et kurs i mangfoldsledelse for ledere i universitets- og høgskolesektoren.
Jeg håper å både kunne forske videre på arbeidsinkludering, men også å kunne bidra til at ny kunnskap knyttet til arbeidsinkludering blir plukket opp i det norske arbeidslivet, og videre blir satt ut i praksis.
Kirsti Nørstebø – nyutdannet doktor fra FLU
Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU) har om lag 3500 studenter og 315 årsverk, fordelt over flere studiesteder. Fakultetet organiserer den faglige aktiviteten i seks faggrupper, som har ansvar for forskning og utdanning på sine fagområder
Navn: Kirsti Nørstebø
Alder: 39 år
Bosted: Trondheim
Kort om bakgrunn: Musiker, dirigent, musikkpedagog og spesialpedagog med mastergrad fra Norges teknisk‑naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Nord universitet.
Hva har du forsket på, og hvorfor valgte du dette temaet?
I skoleåret 2022-2023 gjennomførte vi en studie der rundt 500 elever i femte klasse enten fikk fiolinundervisning, undervisning i jSax (en slags forenklet plastsaksofon) eller en mer «vanlig», variert type musikkundervisning i sine ordinære klasser i skoletiden. Fiolin- og jSax-timene ble undervist av lærere fra kulturskolen, mens de «vanlige» timene ble undervist av grunnskolelærere med musikk i fagkretsen.
Jeg forsket på elevenes læringsutbytte i denne konteksten, blant annet utviklingen av deres musikalske kompetanse gjennom skoleåret. Dette ble målt ved at vi tilpasset tyske kompetansetester i musikk, slik at disse kunne brukes i en norsk sammenheng. Dette tilpasningsarbeidet utgjorde også en stor del av prosjektet mitt.
Jeg valgte ikke temaet for doktorgraden min selv, men søkte på en stipendiatstilling i et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, der mye allerede var bestemt på forhånd. Likevel har det vært stort rom for å påvirke hvordan arbeidet ble gjennomført, og jeg har virkelig følt eierskap til prosjektet underveis.
Hva var mest overraskende underveis i doktorgradsarbeidet?
Når det gjelder resultatene av forskningen min, er jeg ganske overrasket over at de tre gruppene hadde relativt likt utbytte av undervisningen i prosjektet. Musikkundervisning med et ganske smalt og spesialisert fokus, altså det å spille et instrument, og musikkundervisning med et bredere perspektiv, ga omtrent lik utvikling i kompetanse.
Det som kanskje har overrasket meg aller mest, er hvor fint og inkluderende det musikkpedagogiske forskningsmiljøet er, og hvor mye man selv utvikler seg gjennom å ta en doktorgrad. Jeg opplever at jeg ser både faget og verden litt annerledes enn jeg gjorde før.
Hvordan håper du at forskningen din vil bli brukt eller få betydning fremover?
Jeg håper forskningen min kan være med på å vise at det finnes flere gode innganger til musikkundervisning i grunnskolen, og at ulike former for undervisning kan fungere godt avhengig av hva den enkelte lærer eller kommune mener passer best. Jeg håper også at forskningen kan bidra til å styrke argumentet for å ansette flere musikkpedagoger i kommunene, gjerne i kombinerte stillinger mellom grunnskole og kulturskole.
Samtidig ønsker jeg å bygge videre på doktorgradsarbeidet mitt i framtiden og forske mer på barn og musikk. Jeg har særlig lyst til å undersøke videre hvordan barn utvikler musikalsk kompetanse, og hva som bidrar til god og inkluderende læring i musikkfaget, i kulturskolen og i høyere musikkutdanning.
Hva skal du gjøre nå som doktorgraden er fullført?
Akkurat nå arbeider jeg ved musikkutdanningen på Nord universitet i Levanger, både som studieprogramansvarlig, underviser og forsker i to eksternfinansierte prosjekter. Dette trives jeg veldig godt med, selv om stillingen jeg har nå er midlertidig.
Jeg håper å kunne fortsette med noe lignende også i framtida, fordi dette er arbeid jeg opplever som både meningsfullt og givende. Jeg håper også at jeg kan få spille litt musikk innimellom, for det er rett og slett utrolig gøy.
Bodil Aarmo Brenne – nyutdannet doktor fra FSH
Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) har omlag 2100 studenter og 240 ansatte. Fakultetet er til stede på fem av Nords studiesteder: Bodø, Levanger, Mo i Rana, Namsos og Vesterålen. Forskningsaktiviteten ved fakultetet er organisert i fem faggrupper
Navn: Bodil Aarmo Brenne
Alder: 56 år
Bosted: Skogn
Kort om bakgrunn: Jeg er utdannet sykepleier og gestaltterapeut, og har en master i helsevitenskap fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Min kliniske erfaring kommer fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten, med de fleste årene ved medisinsk avdeling ved sykehuset i Levanger.
Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag) har vært arbeidsstedet mitt i 19 år. I 17 av disse årene jobbet jeg ved sykepleierutdanningen i Levanger, og de to siste årene var jeg tilknyttet mentor- og veiledningsutdanningene ved fakultetet.
Hva har du forsket på, og hvorfor valgte du dette temaet?
Jeg har forsket på hjemmesykepleiepraksis, på profesjonsrollen, og på hvordan hjemmesykepleiere utøver sin praksis og bruker sitt profesjonelle skjønn innenfor en organisering som er preget av standardisering.
Jeg har alltid hatt interesse for hjemmebasert omsorg. Både etter min egne forholdsvis korte kliniske erfaring som nyutdannet sykepleier, og deretter som lærer ved sykepleierutdanningen. Jeg har fulgt studenter gjennom mange år i deres praksisstudier i hjemmebasert omsorg. Etter hvert har jeg blitt særlig opptatt av det som skjer i praksis «bak» helsetjenesteavtalene, og vedtakene om helsetjenester.
Jeg har undersøkt om det er forskjell på idealet og «det skrevne», og de faktiske realitetene. Og jeg har undersøkt hvordan hjemmesykepleiere erfarer, finner mening og navigerer i dette spenningsfeltet i utøvelsen av yrket.
Hva var det mest overraskende du oppdaget underveis i doktorgradsarbeidet ditt?
Selv om den standardiserte organiseringen utfordrer hjemmesykepleiernes mulighet til å utøve profesjonelt skjønn og helhetlig omsorg, ønsket de likevel en organisert ramme rundt arbeidet som kunne sette grenser for et komplekst arbeid med «endeløse» behov.
Helsetjenester tildeles til pasienter i hjemmebaserte tjenester på bakgrunn av vedtak som er gjort på forhånd, og hjemmesykepleierne og andre ansatte utfører deretter disse tjenestene i tråd med disse vedtakene. Samtidig utfører hjemmesykepleierne mye tilleggsarbeid for å sikre kvalitet og helhetlig omsorg, der de kompenserer for mangler i tjenesten.
Dette arbeidet er både usynlig og udokumentert, men likevel svært viktig for kontinuitet og kvalitet i tjenesten. I tillegg viste hjemmesykepleierne en årvåkenhet og fleksibilitet som jeg vurderer er langt utover det man kan forvente.
Hvordan håper du at forskningen din vil bli brukt eller få betydning fremover?
Jeg håper forskningen kan bidra til å synliggjøre det viktige arbeidet hjemmesykepleierne gjør, og at de kan få større innflytelse og mer handlingsrom i sitt daglige arbeid — med mindre udokumentert og delvis usynlig kompenserende tilleggsarbeid.
I tillegg håper jeg at det blir satt søkelys på behovet for mer kompetanse og for systematisk, kontinuerlig fagutvikling i hjemmebasert omsorg, som en følge av at ansvarsoppgavene har endret seg og at tjenestene har fått både større omfang og økt kompleksitet. Samtidig er det viktig med pågående diskusjoner om hva som skal tilhøre hjemmesykepleiernes ansvarsområde, og hva som ikke skal det.
Hva skal du gjøre nå som doktorgraden er fullført?
Jeg er heldig og har en fast ansettelse ved Nord universitet, og gleder meg til å fortsette arbeidet i FSH sammen med flotte kolleger, med både undervisning, veiledning og nå også forskning.
