Når inkludering lønner seg: Historien om Nazar og reisen inn i arbeidslivet

Nazar Khomiak kom til Norge som enslig, mindreårig flyktning fra Ukraina. For den positive unggutten gikk veien til norsk arbeidsliv via Samvirkelaget, Coop Nordlands kaffebar og arbeidstreningsarena i Bodø sentrum.

Dit kom han i språkpraksis. For Nazar ble dette langt mer enn en jobb. Det ble en arena for læring, ansvar og identitet. En reise som etter hvert førte til fast jobb på et annet serveringssted i byen.

Når går møtet med arbeidslivet i pluss?

Ola Martin Jensen Larsen disputerte nylig ved Nord universitet. Han har aldri møtt Nazar. Likevel vet han hva som gjorde at Nazars møte med arbeidslivet gikk ut i pluss.

Hva skjer med kolleger, ledere og organisasjoner når inkludering ikke bare er noe de snakker om, men noe de faktisk praktiserer?

I sitt doktorgradsarbeid vendte han nemlig blikket bort fra et spørsmål som lenge har dominert forskningen: Hva får de som blir inkludert ut av det? I stedet stilte han et annet spørsmål: Hva skjer med kolleger, ledere og organisasjoner når inkludering ikke bare er noe de snakker om, men noe de faktisk praktiserer?

De fire viktige retningene

− I arbeidslivssammenheng er det de som er på innsiden som definerer hvem som får komme inn. Som en inkluderer er du i en maktposisjon, og dette ønsket jeg å dykke dypere i, sier han.

Modellen Ola utviklet, Diamond Compass to Successful Inclusion, bygger på innsikten om at inkludering lykkes når bestemte betingelser er på plass samtidig (se faktaboks). Han beskriver disse betingelsene som fire retninger: verdier, kapasitet, strukturer og fleksibilitet:

• Uten verdier vet vi ikke hvorfor vi inkluderer. Verdier gir mening.
• Uten kapasitet klarer vi det ikke i praksis. Kapasitet skaper rom.
• Uten strukturer forblir det intensjoner. Strukturer tilfører arbeidet form.
• Men uten fleksibilitet bryter inkluderingsarbeidet likevel sammen.

− Dette er ikke teori løsrevet fra virkeligheten. Det er mønstre som går igjen i praksis, sier Ola Martin.

Når mangfold blir mer enn ord

Når du snakker med Nazar, vil ikke din første tanke være at han har en utfordring med hørselen sin. Du vil nok legge merke til at den blide og hyggelige unge mannen bak skranken er i en prosess med å lære seg norsk, og du vil sannsynligvis tenke at han klarer seg riktig bra.

Men for Nazar er det helt naturlig å fortelle at han hører ved hjelp av implantat. Hørselen var helt normal til han var seks år. På grunn av noen komplikasjoner på sykehus ble hørselen dårligere og dårligere, og som 12-åring var han helt døv. Uten implantat hører han ingenting.

− Men heldigvis hørte jeg godt de første årene av livet mitt. Det gjør det lettere for meg å høre og forstå i dag, sier han, og skryter av den hjelpen han får av logoped i Bodø.

I sin forskning intervjuet Ola folk med personalansvar, og folk som jobbet på samme nivå som mennesker med en mangfoldskarakteristikk, det være seg sansehemming, ikke-vestlig kulturbakgrunn, mental sykdomshistorie eller fysisk handicap.

− Det jeg så på alle nivå, var at kvaliteten på kommunikasjonsevnene på alle nivå bedret seg som følge av integreringsarbeid, sier han.

Den store stillheten i styrerommene

På Samvirkelaget var det ikke først og fremst oppgavene som gjorde forskjellen. Det var måten Nazar ble møtt på. Ikke som et problem som måtte løses, men som et menneske med et potensial som ennå ikke hadde fått rom.

Det er slik Coop Nordland forstår inkludering. Som et verdivalg. Kommunikasjonsdirektør Cicilie Schølberg beskriver hvordan dette ikke handler om prosjekter, men om identitet. Om hvem de ønsker å være, både internt og eksternt.

Det blir helt stille i rommet, fordi alle kjenner noen, eller har noen i familien, som har havnet utenfor tidlig i livet.

Cicilie Schølberg

Når hun forteller om hvordan historiene om integrering deles i ledergrupper og styrerom, er det ikke tallene hun begynner med. Det er stillheten.

− Det blir helt stille i rommet, fordi alle kjenner noen, eller har noen i familien, som har havnet utenfor tidlig i livet, sier Schølberg.

Det er gjenkjennelse. Og det er her verdier slutter å være ord og begynner å bli handling.

Ikke nok med gode intensjoner

Visst kan det være utfordrende for Nazar å få med seg det som blir sagt når gjestene koser seg rundt bordene, en og annen teskje klirrer mot koppene, og glade stemmer fyller kaféen.

− Men jeg har lært meg å lese på leppene, også på norsk, så det går bra, smiler han.

Bak denne utviklingen ligger noe mer enn personlig vilje. Den rommer også andres tid, tålmodighet og nærvær, forklarer forskeren. For utvikling skjer ikke i vakuum. Den krever kapasitet.

Jeg har lært meg å lese på leppene, også på norsk, så det går bra.

Nazar Khomiak

I Olas modell er kapasitet en av de avgjørende forutsetningene. Gode intensjoner er ikke nok. Inkludering forutsetter at noen faktisk har rom til å følge opp, tid til å stå i usikkerhet, og ressurser til å bære prosesser som ikke alltid er effektive på kort sikt.

Rammer som gjør utvikling mulig

Det er lett å lese dette som en solskinnshistorie. Men det er viktigere å lese historien om Nazar som et resultat av strukturer. Av rammer som gjør utvikling mulig.

Cicilie Schølberg sier at bare gjennom Samvirkelaget har femti personer kommet ut i fast jobb.

− Femti mennesker. Femti historier. Det gjør noe med oss, sier hun.

For Nazar var det viktig å få lære språk, fag og en ny kultur uten press. Uten å bli målt mot et standardløp, men heller få vokse i sitt eget tempo.

Dette er krevende for organisasjoner. Fleksibilitet betyr ikke fravær av struktur, men evne til å justere. Til å se når tempo må ned. Når trygghet må komme før effektivitet. Når mennesket må komme før systemet.

Historiene som får virke

I Ola sin forskning er dette ikke et ideal, men en forutsetning. Schølberg beskriver hvordan historiene fra Samvirkelaget ikke bare fortelles, men får virke.

Nazar sin historie gir forskningen et ansikt. Han viser hvordan verdier, kapasitet, strukturer og fleksibilitet ikke er abstrakte størrelser, men levende krefter som former liv, relasjoner og organisasjoner.

At han ikke får brukt utdannelsen sin som grafisk designer akkurat nå, er ikke Nazar så opptatt av. Hjemme tegner og maler han. Det var kunstinteressen og kreativiteten som gjorde at han valgte yrket sitt.

− Men jeg har lært meg å lage blomster og hjerter i kaffen, smiler Nazar.

Integrering er ikke tilfeldigheter. Det er design.