Nettbasert studie i kommunalt beredskapssamvirke gir viktig faglig påfyll

En av studentene som gjennomførte emnet i vår, er smittevernoverlege og legevaktsjef i Sør-Varanger kommune, Drude Bratlien. Kommunalt beredskapssamvirke ønsker å ruste studentene med kunnskap knyttet til oppbygging av egenberedskap, samordningsoppgaver og samarbeid internt og over etats- og virksomhetsgrenser knyttet til sikkerhets- og beredskapsarbeid. Bratlien påpeker at pandemi og andre kriser har ført til en økt bevissthet rettet mot sårbarhet i det kommunale beredskapsapparatet: 

 «I pandemien og ikke minst under flyktningestrømmen over Storskog i 2015 ble samvirke med andre etater sentralt. I disse situasjoner har man kjent på utfordringene med å få til godt samvirke, snakke samme språk, få felles situasjonsforståelse også videre. Jeg er akkurat ferdig med spesialistutdanningen i samfunnsmedisin, hvor beredskapsbiten ble litt «oppslukt» av pandemien, så jeg tenkte at dette emnet ble et fint supplement til det jeg kunne, en brikke jeg manglet rett og slett.»​

Det er positivt å se at også fagpersonell med lang erfaring kan ha nytte av emnet. Bratlien beskriver at hun har fått en helt annen forståelse for beredskapsarbeidets organisering:

«.Jeg kommer fra en helseorganisasjon hvor man har andre tradisjoner, systemer og kulturer enn i eksempelvis politiet og Forsvaret. Jeg tror at grunnen til at jeg har synes at samvirke er vanskelig er at jeg ikke har hatt tilstrekkelig med kunnskap om de andre aktørene, sentrale samvirkeprinsipper, ledelsessystemer, krise- og beredskapsledelse og proaktiv stabsmetodikk.» 

Utfordringer knyttet til beredskapssamvirke er gjerne relatert til manglende kunnskap og forståelse på tvers av etatsgrenser. Slike utfordringer blir gjerne forsterket av unike begrepsapparat innad i de respektive etatene, der «stammespråk» kan være et hinder for effektiv kommunikasjon. Bratlien deltok nylig i en tabletop-øvelse i bruk av nødnett, arrangert av Troms og Finnmark Fylkeskommune, og opplevde at hun for første gang faktisk forstod dette stammespråket og de prinsippene man forsøker å jobbe etter i samvirke, og ikke minst hvorfor – noe hun tilskriver sin nyervervede kunnskap fra emnet. 

«Jeg trodde at jeg etter en karriere med 15 år på legevakt og to spesialistutdanninger var godt rustet til samvirkesituasjoner og beredskapsarbeid. Men denne utdanningen var litt som å åpne skapet til «Narnia», det var egentlig en helt ny verden for meg. Jeg kjente sentrale begrep, lovverk og samvirkeaktører, men å få det flettet sammen og koblet teori og praksis ble langt mere nyttig enn jeg hadde forventet. Jeg tror jeg har blitt mer ydmyk overfor andre aktørers kompetanse, planverk og rolle i samvirke.»

På spørsmål om hvilke andre yrkesgrupper som kunne hatt utbytte av emnet, påpeker hun at en av styrkene til utdanningen er at den er tverrfaglig og tverrsektoriell.

«Kombinasjonen av ulike yrkesgrupper og ulike kompetanser var etter min mening helt essensielt for å få de gode diskusjonene vi hadde.»

Emnet er nettbasert, noe som gjør det mulig å kombinere det med jobb og andre forpliktelser. Nettbasert undervisning er en naturlig del av fremtidens utdanning, og Kommunalt beredskapssamvirke er lagt opp til å være engasjerende og lærerikt også over internett:

«Jeg er imponert over forelesernes evne til å gjøre tema, oppgaver og presentasjon av teori dagsaktuelt, og koble emnet til eksempelvis korona, Ukraina og pågående cyberangrep. Da ser man virkelig nytte av å også tilegne seg teorien.»

Emnet gjennomføres digitalt med oppstart 6. september. Søknadsfrist er 1. juli.