Nord får 30 millioner til forskningssenter for barn og unge i sårbare livssituasjoner

Et nytt forskningssenter ved Nord universitet ser snart dagens lys. Senteret skal frambringe kunnskap som skal brukes til å etablere en sosial beredskap som skal støtte barn og unge i sårbare livssituasjoner.

Forskningsrådet har lagt 30 millioner kroner i potten til senteret, som inkluderer flere fakulteter, Politihøgskolen, Bodø, Vefsn, RKK Salten, Nordland fylkeskommune, Mental Helse Ungdom og Roskilde universitet.

Målet med satsingen er å forbedre profesjonsutdanningene, slik at vi i større grad kan forebygge utenforskap og hjelpe utsatte barn og unge, opplyser prosjektleder Catrine Torbjørnsen Halås.

Hva er problemet?

Ungdata-undersøkelsene viser et høyt nivå av psykiske plager blant elever i ungdomsskole og videregående skole. Hele 23 prosent av jentene i ungdomsskolen og 29 prosent i videregående rapporterer om store psykiske problemer. For guttene er tallet åtte prosent i ungdomsskolen og 11 prosent i videregående, viser tall fra 2022.

Forskning viser at ungdoms vansker med å fullføre skolegang kan ha sammenheng med erfaringer av mobbing og traumatiske hendelser, som fysisk vold og seksuelle overgrep, i oppveksten.

Hva innebærer sosial beredskap mot utenforskap?

Prosjektleder ved Nord universitet, professor Catrine Torbjørnsen Halås forklarer:

– Etter koronaepidemien var forskere enige i at isolering og manglende felleskap var viktige forklaringer på at barn og unge fikk det vanskeligere. Myndighetene hadde en helsemessig beredskap, men det vi har kalt den sosiale beredskapen var ikke like godt utviklet. Sosial beredskap handler både om å utvikle forståelse for det sosiale limet i samfunnet, og om å lage ordninger som fanger opp og støtter barn og unge som står i fare for å kunne oppleve utenforskap tidlig.

Det finnes mange tjenester, som PPT, barnevern og psykiske helsetjenester, som tilbyr individuell hjelp når man oppdager at et barn har det vanskelig.

– Mye av det som barn strever med i hverdagen handler om relasjoner, der det som oppleves problematisk gjerne oppstår i barnets samspill med sine omgivelser. Da trenger vi mer forskningsbasert kunnskap om sårbarheten som fins i omgivelsene og i systemene rundt barnet.

– Vi har også behov for mer kunnskap om hvordan skolen sammen med barnet, familien, lokalsamfunnet og offentlige aktører kan etablere en tidlig beredskap for å fange dem opp og gi støtte, med andre ord en sosial beredskap, sier Halås.

Men ikke bare i skolen

– Vi har alle et ansvar for å være våkne hvis vi oppdager mobbing eller andre forhold som gjør at barn og unge står i fare for å faller utenfor, sier hun.

Ifølge Halås oppstår sårbare livssituasjoner ofte i overgangen mellom barnehage og grunnskole, og mellom ungdomsskole og videregående.

– Det kan også handle om manglende sammenheng mellom ulike hjelpesystemer, eller at profesjonelle ikke lykkes med å samarbeide med de som trenger hjelp og deres omgivelser. Dette er noe av det vi skal finne mer ut av, sier professor Janne Paulsen Breimo, som skal lede senteret sammen med Halås.

Øve på sosial beredskap

En sentral del av arbeidet, som har fått støtte frem til 2029, handler om å fremskaffe kunnskap for å utvikle forskningsbaserte samarbeidsmodeller, opplæring og øvelser på samarbeid på tvers av fag, disipliner, tjenester og sektorer.

– Ved å øve på beredskap, vil både individer og organisasjoner kunne lære av erfaringer, om hva som fungerer i praksis, opplyser Halås.

Forskningssenteret skal arbeide tverrfaglig og i samarbeid med skoler og hjelpetjenester i flere kommuner i Salten. Involvering og samarbeid med barn og unge er også et sentralt fokus, der barn og unge skal rekrutteres nasjonalt.

– Basert på forskning, og sammen med studenter og en rekke aktører i praksisfeltet, skal forskerne utvikle og prøve ut ulike øvelser. Dette vil blant annet skje ved hjelp av spill og workshops, der vi trener på ulike situasjoner som kan oppstå. Vi vil også dra veksler på det godt etablerte øvingsmiljøet ved Nord universitet, og kunnskapen fra en rekke internasjonale forskningsmiljøer, sier Halås.

Forskningssenteret administreres fra Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet i Bodø, og befolkes av prosjektleder Halås, nestleder Janne Paulsen Breimo og tre stipendiater.

I tillegg inngår flere forskere fra Fakultet for samfunnsvitenskap, samt fra Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap og Handelshøgskolen.