Utnevnt til utvalg: Kari Ingstad, prodekan for forskning ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, er plukket ut til å sitte i Kvinnearbeidshelseutvalget oppnevnt av regjeringen. Foto: Bjørnar Leknes.
Kvinner lever statistisk sett lengre enn menn. Men i arbeidslivet er de oftere syke og de står kortere i jobb.
Hvorfor det er sånn og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen, skal Kvinnearbeidshelseutvalget finne ut av.
Der er prodekan for forskning ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Kari Ingstad ett av 16 medlemmer.
– Det er første gang jeg er med i et slikt utvalg. Det er veldig spennende og ærefullt, sier Kari Ingstad, som er sykepleier og professor i sosiologi.
Analysere forskningen
Så langt har NOU-utvalget (se faktaboks) hatt ett møte, og innen april 2025 skal utvalget utrede hvordan arbeidsmiljø og arbeidsforhold har betydning for kvinners arbeidshelse. Deretter skal de presentere rammebetingelser og oppfølgingstiltak som kan styrke kvinners tilknytning til arbeidslivet.
Oppdraget kommer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
– Vi skal analysere eksisterende forskning knyttet til kvinners tilknytning til og frafall fra arbeidslivet. Videre skal vi prøve å tenke lure nye tanker som kan bidra til å løse denne utfordringen, forklarer Ingstad.
Sykefraværet blant kvinner er på 8,8 prosent mot 5,4 prosent for menn. Da kvinnehelseutvalget “Den store forskjellen”, som så på kvinners helse og betydningen kjønn har for helse, slapp sin rapport i 2023, var det en anbefaling å se mer på kvinners arbeidshelse.
Den høye andelen kvinner som blir uføre, og som velger å jobbe deltid midt i livet, gir særlig grunn til bekymring.
Kari Ingstad
– Utvalget konkluderte også med at vi vet for lite om årsakene til at kvinner faller ut av arbeidslivet i denne alderen, sier Ingstad.
Ny organisering
I Norge har vi et veldig delt arbeidsmarked med typiske kvinneyrker og typiske mannsyrker. Derfor kan det ifølge Ingstad være at måten de kvinnedominerte yrkene er organisert på spiller inn.
– Noe av forskjellen mellom kvinner og menn kan forklares med graviditet og overgangsalder. Men alt kan ikke forklares med dette, sier Ingstad.
Nord-forskeren har selv forsket mye på konsekvensene av deltids- versus heltidsstillinger, og hun tror en del av løsningen er å jobbe på nye måter.
– Jeg har klare formeninger om forslag. Jeg tror vi må tenke nytt om organisering, og sørge for at det blir mer fleksibilitet. Det kommer en ny generasjon som kanskje vil jobbe på en litt annen måte, og det kan være noe vi vil se videre på, sier Ingstad.
Flere hele stillinger
Av utvalgets 16 medlemmer er halvparten forskere og halvparten parter i arbeidslivet, som KS, LO og Norsk sykepleierforbund. Ingstad er spent på om de kan bli enige.
– Man kan ha ulike syn på hva slags tiltak som er rett. Jeg er veldig spent på hvilke tiltak vi kan bli enige om. I endringsprosesser vil det alltid være noen som er uenige, og som ikke vil anbefale visse ting, sier Ingstad.
For hennes del er arbeidstid sentralt.
– Jeg tror vi må se på hvordan vi kan tilrettelegge for flere hele stillinger enn i dag, sier Ingstad.
Hun synes det er stas for både Nord universitet og for sin egen del å få ta del i utvalgets arbeid.
Hva er en NOU?
NOU er en forkortelse for Norges offentlige utredninger. Når regjeringen eller et departement setter ned et utvalg for å få utredet et spørsmål, eller et bestemt politikkområde, foreligger utvalgets sluttrapport gjerne som en NOU.
NOU’er inneholder ofte konkrete forslag til endring av politikken. Hvis regjeringen ønsker å følge opp noen av forslagene, skjer det i form av en stortingsmelding eller en stortingsproposisjon, eller begge deler. En NOU er en relevant rettskilde som en del av forarbeidene til lover.
Hva er en NOU?
NOU er en forkortelse for Norges offentlige utredninger. Når regjeringen eller et departement setter ned et utvalg for å få utredet et spørsmål, eller et bestemt politikkområde, foreligger utvalgets sluttrapport gjerne som en NOU.
NOU’er inneholder ofte konkrete forslag til endring av politikken. Hvis regjeringen ønsker å følge opp noen av forslagene, skjer det i form av en stortingsmelding eller en stortingsproposisjon, eller begge deler. En NOU er en relevant rettskilde som en del av forarbeidene til lover.
