Nord søker finansiering til nasjonalt senter for sikkerhets- og beredskapssamvirke

Leirskredet i Gjerdrum. Storflommer, skogbranner, cruisebåthavarier og koronapandemi. Kriser utspiller seg på utallige måter – og gjør det stadig. Sjelden har vi hørt så mye om kompleksiteten i dem, som nå.

En rekke rapporter, og de siste års samfunnssikkerhetsmeldinger, understreker at det er et stort behov for økt forskningsbasert kunnskap om hvordan sivil sikkerhet best skal ivaretas.

Ved Nordlab, som er Nord universitets beredskapsledelseslab, undervises og øves det hyppig på krisehåndtering. Både med studenter, og beredskapsaktører fra det private og offentlige. I tillegg forskes det, og arrangeres alt fra konferanser til seminarer og fagdager.

Ved Handelshøgskolen Nord (HHN), som Nordlab er en del av, finnes et av de mest sentrale norske fagmiljøene innenfor beredskap og kriseledelse. Miljøet, som har spisskompetanse på beredskapssamvirke, har også et bredt internasjonalt nettverk.

Nå ønsker både ledelsen og styret ved Nord, og fagmiljøet selv, å satse ytterlige gjennom å etablere Nordlab og Øvelse Nord som et nasjonalt innovasjonssenter for sikkerhets- og beredskapssamvirke.

Tett kobling til «alle»

– Vår styrke er at vi har en tett kobling både til offentlige virksomheter og næringsaktører, og til alle de etatene som sammen skal utgjøre ryggraden i den norske beredskapen, sier professor Odd Jarl Borch som er leder ved Nordlab.

Borch har i årrekke vært en av dem som har stått i spissen for forskning og utvikling av studietilbud innenfor sikkerhet og beredskap til sjøs og på land. Han forteller at undervisningsaktiviteten og kurstilbudene har økt betraktelig etter at Nordlab ble etablert i 2018.

Søkertallene til Nords erfaringsbaserte masterprogram i beredskap og kriseledelse vitner også om en økt interesse utenfra. Studieprogrammet – som er et av Nords mest populære – hadde ved søknadsfristens utløp i vår en rekordhøy pågang.

Svært mange kjenner også Øvelse Nord, som er en av landets største fullskala samvirkeøvelser koordinert av Nord universitet. Årlig samler øvelsen et vell av etater, beredskapsaktører og studenter – nettopp med samvirke som utgangspunkt. ​

Rektor Hanne Solheim Hansen, dekan Gry Alsos og professor Odd Jarl Borch håper nå Kunnskapsdepartementet vil følge opp Nords initiativ – og sikre basisfinansiering slik at universitetet så raskt som mulig kan starte jobben med å etablere senteret.  

–  Det er et stort behov for mer kunnskap innenfor disse fagfeltene. Både forskningsaktiviteten og utdanningstilbudet må styrkes, lyder den klare meldingen fra professor Odd Jarl Borch og dekan Gry Alsos.  

– Nord har en ledende posisjon 

Samfunnssikkerhet er en av fire tematiske hovedsatsingsområder ved Nord, og rektor Hanne Solheim Hansen er tydelig på at dette er en satsing som er viktig både for universitetet og storsamfunnet. 

 
– Gjennom å etablere et slikt senter ønsker vi å svare både på samfunnet og myndighetens behov for økt kunnskap og kompetanseheving innenfor beredskapssamvirke, sier hun. 
 
– Nord universitet har gjennom Nordlab og Øvelse Nord tatt en ledende posisjon innenfor sikkerhet og beredskap. Vi ser at det er et behov for et senter som dette, og ettersom vi er helt i tet på fagfeltet er det naturlig at det legges til Nord. Vi vil bidra til å styrke den nasjonale fagkompetansen, og vi ønsker også å legge til rette for et enda bredere internasjonalt forskningssamarbeid, fortsetter hun. 
 
– Vi skal kort og godt være en møteplass for etablering av samarbeidsløsninger både nasjonalt og regionalt, i tillegg til at vi skal bygge nettverk og styrke etatssamarbeid og samvirke nasjonalt og over landegrensene, oppsummerer Borch. 
 
Nord universitet ber nå - i et forslag til satsinger utenfor rammene for budsjettåret 2023 - Kunnskapsdepartementet om en basisfinansiering for å sikre drift og utvikling av det nye senteret.  
 
I satsingsforslaget vises det blant annet til at det er behov for anslagsvis ti nye fagstillinger, 60 nye studieplasser, og ytterligere investeringer i avansert trenings- og øvingsteknologi.  

Nye trusselbilder og behov for kompetanseløft 

Både Borch og Alsos sier det er et stort behov for å koordinere innsatsen både innenfor utdanning, forskning og innovasjon. 
 
– Vi ser at det på nasjonalt nivå mangler et fagmiljø som har søkelys på kompetanseløft og nettverksbygging innenfor sikkerhets- og beredskapssamvirke. Fra regjeringshold har det blitt påpekt at det er et behov for økt kompetanse når det gjelder samvirke over bedrifts- og etatsgrensene, og sivilt-militært samarbeide. Både terrortrusselen, og den siste tids flom- og raskatastrofer på grunn av ekstremvær, understreker behovet for å bygge opp en kompetanse der en ser forebyggende arbeid, beredskap og robusthet i sammenheng, sier Borch.  

 
Han legger til at hybride og sammensatte trusler har blitt et nytt beredskapsfelt, som også krever enda mer samarbeid. 
 
Bakgrunnen for at Nord ønsker å etablere et senter for sikkerhets- og beredskapssamvirke er med andre ord sammensatte.  

Et annet - og minst like viktig element - er behovet for å sikre tilgang på kvalifisert personell i fremtiden. Det trengs et løft, både på etter- og videreutdanningssiden.  
 
– Vi har et mulighetsrom nå, blant annet med erfaringene fra koronapandemien friskt i minne. Samfunnssikkerhet er et prioritert politisk satsingsområde, og ved Nord har vi en særlig samvirkekompetanse. Hos oss står samarbeidet mellom privat næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor sentralt, og for å dekke kompetansebehovet har vi flere studieprogrammer med søkelys på ledelse, organisasjon og styring. Dette er også områder vi har bygd opp en betydelig forskningsaktivitet innenfor sier dekan Gry Alsos. ​Unik kobling mellom akademia og praksisfeltet 

– Vi er helt i front når det kommer til å forstå de utfordringene som samfunnet står ovenfor når det gjelder å skape en sikker og trygg hverdag. Et tett samspill med næringsliv, offentlig forvaltning og profesjonelle beredskapsaktører gir oss gode føringer når det gjelder valg av satsingsområder, sier professor og Nordlab-leder Odd Jarl Borch.  
 
– Vi har søkelys på de mest fremtredende trussel- og risikoområdene, og hva disse har å si for robustheten i samfunnet og den fremtidige beredskapen som vi skal bygge opp. Også her er vår styrke at vi har en tett kobling til alt fra næringssektorene til kommunene og beredskapsetatene. Vi er svært opptatt av samarbeid på tvers av sektorer, i tillegg til at det er viktig at vi samarbeider regionalt og nasjonalt, og får til gode og tverrfaglige samarbeid, fortsetter han.  
 

Borch betegner måten Nordlab jobber på i dag - med mange og tette koblinger mellom akademia og praksisfeltet – som et «vinnerkonsept». 

– Vi har lykkes med å skape et veldig godt grunnlag for en videre satsing og samarbeid. Nord universitet har sammen med regionalt næringsliv, beredskapsetatene og fylkeskommunene investert mye penger og ikke minst tid både i Nordlab og Øvelse Nord, som utfyller hverandre godt. Det er ingen andre universiteter som på dette området har en tilsvarende kobling mellom den akademiske kunnskapen og praksisfeltet. 

– Vi møter også enormt mye godvilje fra beredskapsaktører som ønsker å stille opp og bidra inn med inn kunnskap, som alt fra veiledere til forelesere og mentorer. Det er rett og slett en imponerende oppfølging fra deres side, og det får vi mange gode tilbakemeldinger på, sier professoren.   

All den tid Nord venter på svar fra departementet om finansiering, gleder Borch og Nordlab-kollegaene seg til å flytte inn i mer tilpassede og romslige lokaler enn i dag.  

– Det skal skje i løpet av vinteren og det blir veldig bra, for vi trenger mer plass.