Ny forskning skal gi en tryggere studiestart

Hvordan skape en studiestart som fungerer fra dag én?

Det skal Nord-studentene Tea Javelin Johnsen og Elinborg Bardardottir undersøke når de gjør sin felles bacheloroppgave i samarbeid med og parallelt med et nytt forskningsprosjekt.

Studentene er dratt med av forsker Catrine Torbjørnsen Halås ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV), Nord universitet.

– Det er viktig å skape tidlig tilhørighet for studentene. De har et krevende løp, og som vi vet skjer mye av læringen best når når vi lærer sammen med noen. Har du bekymringer går det ut over jobben, sier Halås.

Konkrete tiltak

Med dette som bakteppe, dro Halås med seg studentene da hun høsten 2025 startet opp et forskningssamarbeid med miljørådgiver Mathilde Moe Strand ved Nord universitet. Prosjektet støttes økonomisk av den europeiske universitetsalliansen Sea-EU (se faktaboks). I tillegg er to lærere med i prosjektgruppen.

– Forskningen skal munne ut i konkrete tiltak som kan bidra til en bedre studiestart. Vi må mye tidligere på banen for å skape tilhørighet og et godt studiemiljø. Dette må på plass allerede første studieuke. Da må vi samarbeide med studentene, sier Halås.

Skal vi lykkes med å skape et godt studentmiljø, må vi samarbeide med studentene.

Catrine Torbjørnsen Halås, forsker

Blir ikke kjent med hverandre

Det er ikke tilfelle i dag.

– Vi ble ikke kjent med hverandre før flere måneder etter at vi begynte. Vi visste ikke at vi gikk på samme bachelor, forteller Johnsen og Bardardottir.

Begge kom alene, og fikk en viss sosial tilhørighet gjennom fadderuken.

– Jeg fikk venner i fadderperioden. Vi startet med exfac og exphil. Disse går på tvers av fagene. Derfor visste jeg ikke hvem som gikk i min klasse før vi møttes i januar igjen, forteller Johnsen.

Bardardottir fikk også raskt venner. Men det gikk ikke så bra.

– Etter fadderuka havnet jeg inn i et miljø jeg senere trakk meg bort fra. Da mistet jeg alt det sosiale og måtte begynne på nytt. Det var ikke noe initiativ i klassen for å bygge et godt læringsmiljø, men jeg og Tea ble kjent og venner like før jul, forteller hun.

Et trygt læringsmiljø gjør at du lærer bedre.

Tea Javelin Johnsen, student

Dette var første halvår på bachelor i sosialt arbeid (sosionom). Nå er de inne i siste semester og kjenner hverandre så godt at de like godt skriver bacheloroppgaven sin sammen.

Oppgaven har fått navnet: Sosial bærekraft, psykisk helse og relasjoner studenter imellom.

– Vi må forske mer

Begge har kjennskap til at det er mye ensomhet og dårlig psykisk helse blant studentene. Det er dette de vil til livs.

– Det å ikke ha venner og ikke være del av et miljø kan føre til ensomhet og dårlig psykisk helse. Noe som kan få langvarige konsekvenser både på kort og lang sikt. Det kan til og med bidra til at du senere havner utenfor arbeidslivet. Derfor er det veldig viktig at det forskes mer på dette, sier de to studentene.

Halås har viet mye av sitt yrkesaktive liv til forskning på, med og om barn og unges medvirkning og deltakelse. Hun leder PrepChild – Forskningssenter for barn og unge og sosial beredskap. Hun vet hva som bidrar til sårbarhet og hva som skaper utenforskap.

– Læring er samarbeid. Vi skal i dette forskningsprosjektet koble praktisk innsikt med forskning. Arbeidet vi gjør skal munne ut i konkrete tiltak til en bedre studiestart for flere. Vi må mye tidligere på banen i det å skape tilhørighet og et godt studentmiljø og kultur. Allerede første studieuke. Det er for sent å begynne i januar, sier Halås.

Gruppa skal levere sine tiltak i god tid før studiestart i august 2026. Viser tiltakene seg å gi gode resultater, blir forskningen i verktøysform oversatt til engelsk og videreformidlet til alle de andre universitetene i alliansen Sea-EU.

Rundt tjue studenter fra Nord universitet og fra Politihøgskolen har sagt ja til å bidra.

Piloten utvikles i et grønt perspektiv. Det innebærer blant annet bruk av digitale verktøy i stedet for fysiske reiser.