Ny forskningsbåt og nye muligheter

Nord universitet har ikke før vært med på dåpen av kystforskningsfartøyet «Ingrid Alexandra», administrert av Havforskningsinstituttet, før de slipper nyheten om at nå skal de bytte ut «Tanteyen» i Mørkvedbukta ved campus Bodø. Det til fordel for en teknologisk og moderne forskningsbåt.

– Det har vært en lang prosess. Båten vi har, Tanteyen, er slitt og vedlikeholdet er kostbart. Vi har hatt båten i 12 år. Den er veldig fin, men begrensende når det gjelder hvilket utstyr og redskap vi kan bruke. Derfor har vi nå undertegnet kontrakt om byggingen av et nytt forskningsfartøy som skal erstatte Tanteyen, forteller skipper Morten Krogstad ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA), Nord universitet.

Større og bedre

Den nye båten blir både større, mer moderne og teknologisk bedre utrustet, enn «Tanteyen».

– Båten blir fem meter lengre. Mens Tanteyen er 10 meter, blir den nye båten nær 15 meter lang. Den blir også mer robust, slik at antall dager på sjøen kan økes, forteller Krogstad.

Det igjen øker fleksibiliteten til både mannskap, forelesere og studenter.

– Den nye båten skal som Tanteyen gå i fjordene. Men våre fjorder er lange, og hastigheten betyr da mye for hva vi klarer å dekke. Dette blir et voldsomt løft for oss, sier han.

Økt sikkerhet

Funksjonaliteten vil nå nye høyder med den nye båten.

– Den går omtrent i samme tempo som den gamle, men den har en knapp vi kan trykke på for å få båten til å ligge helt stille, forteller Krogstad og viser på tegning:

– Båten er utstyrt med et dynamisk posisjoneringssystem som holder den i posisjon for prøvetaking, selv med vind og strømpåvirkning. Det har stor betydning når vi tar prøver. Den nye båten er også mer ergonomisk og hjelper oss med løft. Noe som bidrar til økt sikkerhet ombord, forteller kapteinen, som dog presiserer at det er gode HMS-rutiner på plass også i Tanteyen.

Han er fornøyd med båten, som i skrivende stund så vidt nærmer seg å være et skrog.

– Den nye båten blir en helt klar forbedring. Jeg har prøvd en slik og den oppfører seg godt – også i bølger. Den tåler også sjøsprøyt. Det er en rå båt. Vi vil kunne gå ut også ved noe dårligere vær, sier Krogstad.

Ikke nok med at det faglige er vel ivaretatt. Bedre funksjonalitet strekker seg også til soveplassene.

– Båten får tre kabiner med tre sove/ hvileplasser og åtte sitteplasser og sikkerhetsutstyr til 12 personer. Noe som også er nytt: i dag kan vi ikke ligge i ro uten å være koblet til strøm. Den nye båten er ikke avhengig av kaianlegg med tilhørende infrastruktur. Det hender at studentene er med  en uke på felt, men det normale er dagdrift. Da blir dette veldig nyttig, sier kapteinen.

Leveres i 2024

Båten har en kostnadsramme på 10,5 millioner kroner og skal etter planen leveres i april 2024, samme år som ferdigstillelsen av Blått bygg på campus Bodø. I sum en satsing som vil løfte de blå fagene ved Nord universitet til nye høyder.

– Båtene utfyller hverandre godt, slik at stedet nå for å studere hav- og fiskerifag, er Nord universitet, campus Bodø, sier Krogstad.

Dekan Mette Sørensen slår fast at Fakultet for biovitenskap og akvakultur har hatt en positiv utvikling de siste årene.

– Vi har økt både i antall studenter og ansatte. Ny infrastruktur – både «blått bygg», kystforskningsfartøy og forskningsbåt gjør at vi kan tilby studentene våre topp fasiliteter. Med ny infrastruktur kommer vi til å lykkes enda bedre med forskning – og vi kan tilby våre studenter nye spennende kurs, sier hun, og viser til:

– Vi kommer blant annet til å satse på nye kurs på marine pattedyr – og spennende forskning på hval. Vi kan tilby våre studenter topp infrastruktur, unike studieprogrammer og svært spennende forskningsprosjekter som de kan ta del i.