Samler forskerne: Professor Kjetil Ansgar Jakobsen gleder seg til å ønske internasjonale sosiologer, litteraturforskere, historikere, statsvitere, og retorikere til konferanse på Kjerringøy. Foto: Vera Isachsen.
I neste uke er sammenhengen mellom ord, krig og vold tema for en åpen filmvisning og en internasjonal konferanse på Kjerringøy.
Jakobsen er leder for forskningsprosjektet «Words and violence», som ser på kulturlivets demokratiske robusthet på 30- og 40-tallet. Forfatterne som forskningsprosjektet konsentrerer seg om, virket altså for mange tiår siden. Men den tiden har klare paralleller til nåtidens polariserte debatt.
Metapolitikk
– Vi er opptatt av området rundt politikken, der hvor det leveres nytt språk, slagord og ideer som påvirket samfunnet. I dag har du dem på internett og gjennom innflytelsesrike tenketanker. Forfatterne og måten de deltar i samfunnsdebatten på, er fortsatt viktige, mener Jakobsen.
På 30-tallet handlet mye av diskusjonen om noe som er gjenkjennelig i dag; identitet, kjønn, rase og innvandring. Så kom krigen, og Norge hadde to Nobelprisvinnere i litteratur som endte på hver sin side av striden; Knut Hamsun som aktiv støttespiller for NS, Sigrid Undset som motstandskvinne.
– Forfattere ble nok i større grad enn andre kunstnere tvunget til å velge side før og under andre verdenskrig. Det var litt lettere å være upolitisk som maler, sier Kjetil Ansgar Jakobsen.
Han har underveis i forskningen fått en aha-opplevelse når det gjelder hvor sterkt norsk litteratur sto i Tyskland under andre verdenskrig.
Moralsk dilemma
– Norsk litteratur var faktisk den mest oversatte til tysk under krigen. Det overrasket meg veldig. Vi snakker tross alt om verdens største bokmarked. Det var nok et moralsk dilemma for forfattere som ikke hadde nazisympatier, men som tjente gode penger på å bli utgitt på tysk, sier Jakobsen og legger til:
– Forfattere var ikke verre enn andre når det gjaldt å tjene penger på krigen. Men man hadde kanskje håpet at de skulle være bedre.
Forskningsgruppa består i tillegg til Nord universitets egne folk, av forskere fra Holocaustsenteret, Falstadsenteret og universitetene i Tromsø, Oslo og Bergen. Nå inviterer de til tre dager med diskusjon rundt forfatternes betydning for å bevege politikken.
Tverrfaglig konferanse
4. juni blir det åpen filmvisning på Stormen bibliotek. Bulgarske Milena Fuchedijeva har regissert filmen «Weimar Express», som handler om hvor viktige forfatterne rundt om i Europa var for naziregimets propagandaminister Joseph Göbbels. Knut Hamsun er en av forfatterne som blir trukket fram i filmen. Etter filmen blir det en samtale om temaet.
De to neste dagene samles 40 forskere til tverrfaglig konferanse på Kjerringøy. Stedet er ikke tilfeldig valgt. Det handler selvsagt om tilknytningen til Hamsun.
– Her samler vi forskerne som har gjort det fineste arbeidet rundt de forfatterne som skrev på 30-40-tallet. Hvem ble nazister, hvem markerte seg i motstandsarbeidet og for ytringsfrihet? Og vi har med innledere som er spesialister på hvordan man lager en ny politisk religion på internett, sier Jakobsen og smetter inn at det fortsatt er mulig å melde seg på for de som er interesserte.
– Det å kunne skrive godt er fortsatt veldig viktig for å skape en ny politisk retning, avslutter Jakobsen.
