Øvelse gir livsviktig læring

Dette var scenarioet under den årlige masseskadeøvelsen i Levanger, der andreårsstudentene på sykepleierutdanningen deltar sammen med alle nødetatene, kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Inne i hallen ligger det personer fastklemt i biler, under containere og på gulvet. Det er brannskader, blod og hjertestans, en gravid dame med morkakeløsning, og flere er i sjokk.

Sykepleierstudent Stine Strøm er en av 51 studenter som har rollen som markør eller pasient. De har fått ulike skader som vises ved hjelp av sminke.

– Jeg er ganske heftig sminket ja, sier hun. – Jeg har en andregradsforbrenning i ansiktet, så jeg håper de behandler meg godt og smertelindrende, smiler Stine.

På skadestedet jobber nødetatene med å frigjøre personer, frakte dem ut av hallen og kategorisere skadene etter hva som haster mest. Så transporteres de videre i ambulanser, til enten til Sykehuset Levanger, Innherred interkommunale legevakt eller sykehuset som er opprettet på Nord universitet.

Sykehus på campus

Stine havner på traumemottaket ved "Sykehuset Nord" på campus på Røstad i Levanger. I øvingslokalene til sykepleiestudiet er det rigget til et sykehus. Her står triage (hastegradsvurdering og prioritering av pasienter) og traumeteam klare til å vurdere skaden og gi riktig behandling.

10 sykepleierstudenter har funksjonen som triagesykepleiere. Å triagere pasientene betyr å vurdere hvor akutte skadene deres er, og så prioritere pasientene riktig og sende dem på traumebehandling.

Seks traumeteam klare til å behandle kritisk skadde pasienter. Traumeteamene består av sykepleierstudenter fra Nord universitet og medisinstudenter fra NTNU.

– Vi har nettopp behandlet en pasient med hodeskade, forteller medisinstudent Elise Dolmen i ett av traumeteamene.

Hun har hatt en spennende dag med mye læring.

– Det ble litt rot i starten, men det er bare gøy, forteller hun.

– Det er viktig at vi gjør feil, for da blir du mer bevisst på feilene dine senere slik at det ikke skjer igjen. Og gjør du feil lærer både du selv og de andre av det, sier sykepleierstudent Silje Hvalryg.

– Vi har lært om dette i forelesninger og sett mange videoer, men det blir noe helt annet når vi skal gjøre det både fysisk og samarbeide i team, sier Elise Dolmen.

– Det blir jo en reell situasjon når pasienten kommer inn og er såpass sminka, og vi faktisk skal klippe opp tøyet. Da ser vi hvor det stopper opp eller blir kluss, og da får vi trent på det. Vi får dessuten god mengdetrening i og med at det kommer inn flere pasienter på rekke og rad, forteller Elise.

Kommunikasjon er alfa omega

En viktig rolle på Sykehuset Nord er koordinatorteamet. De tar i mot beskjed fra ambulansene om pasienter på vei inn, og sørger for at triage-sykepleierne er klare, at det finnes ledige rom og at alle pasienter registreres.

– Vi er mellomleddet mellom sykehuset og nødetatene, forteller Synne Wang.

– Det har vært en artig dag, og det har skjedd mye. Vi har hatt det travelt!

Overlege Athanasios (Thanos) Xanthoulis fra Sykehuset Levanger er veileder for medisinstudentene fra NTNU som har deltatt i øvelsen, og har hatt ansvar for ett av traumeteamene. Han påpeker også hvor viktig kommunikasjon er for å lykkes i slike situasjoner.

– Det er kommunikasjon som avgjør om opplevelsen blir god eller ikke, sier han.

– Studentene har hatt en bratt læringskurve i dag, men ting fløt bedre og bedre etter hvert, med stadig bedre kommunikasjon og effektivitet.

– Husk at det å være traumeleder krever fire års erfaring med traumeteam, det tar lang tid før en blir god. Derfor er det så viktig å få øve mest mulig, sier Thanos.

Internasjonal deltakelse

Blant deltakerne i øvelsen er også sykepleiestudenter fra Nederland og Spania. De deltar i et såkalt «Blended intensive programme» innen masseskade, der en viktig del av undervisningen er en ukes opphold på Nord universitet i Levanger.

Sykepleierstudent Chakira Soule Alasani og hennes lærer Heleen Westenbroek har kommet fra Windesheim University of Applied Sciences i Zwolle i Nederland.

Chakira deltar i øvelsen både som observatør og fasilitator.

– Dette er veldig spennende å være med på, sier Chakira. Jeg synes det er spesielt interessant å se hvordan de ulike aktørene samarbeider og hvordan de kategoriserer de skadede.

Hun har ikke vært med på noe slikt tidligere, og ønsket derfor å søke på dette programmet.

– Jeg er veldig interessert i akuttsykepleie og metodene som brukes, og jeg har lært mye om både triage og om samarbeid med andre i slike situasjoner, sier Chakira.

Slike øvelser redder liv

Universitetslektor Andreas Sletnes fra Nord universitet er øvingsleder for hele øvelsen, og er veldig fornøyd med gjennomføringen.

– Øvingsteknisk gikk alt veldig bra og etter planen, forteller han.

– Vi har jobbet med planleggingen siden i fjor høst, og nå skal vi i gang med evalueringen. Men umiddelbart etterpå ble det gitt uttrykk for stor tilfredshet både med selve øvelsen, men også med den faglige gjennomføringen.

– Øvelseskonseptet som vi har utviklet med årlige fullskala masseskadeøvelser er ekstremt viktig for pasientsikkerheten, og lærdommen disse øvelsene medfører vil i framtiden redde liv og helse både ved større og mindre reelle hendelser, sier Andreas Sletnes.

Nord universitet har en overordnet tematisk satsning på samfunnssikkerhet, og øvelsen er en viktig del av denne satsingen. I tillegg er øvelsen viktig for samarbeidet med samfunnet for øvrig, både det offentlige apparatet og det private næringslivet.

Sletnes starter også snart arbeidet med neste års øvelse.

– Ved årets øvelse var det en rekke observatører fra bedrifter som vi skal samarbeide med i forbindelse med masseskadeøvelsen i 2026. De ser veldig fram til dette, sier en fornøyd øvingsleder.