Emelie Johansen Wold, universitetslektor ved Handelshøgskolen Nord, fremhever betydningen av beredskap, motstandskraft og de «myke ressursene» i samfunnet under frokostwebinaret om totalforsvar.
Handelshøgskolen Nord traff tydeligvis en nerve i tiden da de nylig inviterte til frokostwebinar om beredskap og totalforsvar. Deltakerne som tok morgenkaffen ved skjermen, kom fra hele landet og fra mange ulike samfunnsaktører, og universitetslektor Emelie Johansen Wolds budskap om beredskap, motstandskraft og samfunnets evne til å stå i kriser over tid nådde ut til et lyttende publikum.
Om beslutninger i usikkerhet
– Når vi snakker om beredskap i dag, snakker vi ikke om noe som er hypotetisk eller fjernt. Vi snakker om hvordan samfunnet faktisk fungerer når ting er krevende over tid, sa Wold innledningsvis. Hun er selv emneansvarlig for flere etter- og videreutdanningskurs innen beredskap.
I sitt innlegg var hun tydelig på at beredskap handler om mer enn planer og strukturer.
– Det handler mindre om dokumenter, og mer om evnen til å holde hjulene i gang, ta beslutninger i usikkerhet og få ressursene til å finne hverandre.
–Det handler mindre om dokumenter, og mer om evnen til å holde hjulene i gang, ta beslutninger i usikkerhet og få ressursene til å finne hverandre.
Emelie Johansen Wold
Myke ressurser
Et sentralt tema i foredraget var forskjellen mellom totalforsvar og totalberedskap.
– Totalforsvar er det etablerte samarbeidet mellom militære og sivile ressurser for å håndtere krise og krig. Totalberedskap er et bredere begrep som handler om samfunnets samlede evne til å stå i det sammen.
Wold løftet også fram betydningen av tillit, samhold og psykososiale ressurser, det hun omtaler som de «myke ressursene» i beredskapen.
– Når vi holder sammen og kjenner hverandre, blir vi tryggere. Det gir mindre belastning på totalforsvaret, og gjør samfunnet mer robust når hendelser faktisk skjer.
Når vi holder sammen og kjenner hverandre, blir vi tryggere. Det gir mindre belastning på totalforsvaret, og gjør samfunnet mer robust når hendelser faktisk skjer.
Emelie Johansen Wold
Den viktige frivilligheten
Frivillige organisasjoner var et annet viktig poeng i foredraget.
– De frivillige fyller viktige mellomrom i beredskapen. Under koronapandemien var det for eksempel mange steder frivillige som bidro til å holde vaksinestasjonene i drift.
Wold tror mange har fått en større bevissthet rundt hvor avhengige vi er av hverandre. Det handler ikke nødvendigvis om frykt, men om et ønske om forståelse og trygghet i en mer uoversiktlig tid.
– Når vi forstår mer av helheten, står vi også sterkere når noe skjer.
Fra planer til handling
I tillegg til Emelie Johansen Wold deltok også Ole Kristian Bjerkemo, seniorrådgiver i Kystverket. Med utgangspunkt i erfaringer fra operativ beredskap og samvirke på nasjonalt nivå, understreket han betydningen av tydelige roller, godt samarbeid og evnen til å omsette planer til handling når det virkelig gjelder.
Kort sagt: To viktige stemmer som pekte på viktige problemstillinger når vi nå er på god vei inn i totalforsvarsåret 2026.
Handelshøgskolen Nord universitet fyller 40 år
Det skal vi markere i året som kommer med månedlige arrangementer, der vi inviterer våre forskere, forelesere og tidligere studenter tilbake til oss for å dele av sin kunnskap.
Handelshøgskolen Nord universitet fyller 40 år
Det skal vi markere i året som kommer med månedlige arrangementer, der vi inviterer våre forskere, forelesere og tidligere studenter tilbake til oss for å dele av sin kunnskap.
