– Reelle oppgaver gir mer lærelyst og engasjement

Ungt nettverk
– Reelle oppgaver gir mer lærelyst og engasjement
Studenter fikk i oppdrag å løse ekte problemer for ekte organisasjon. Det skaper økt lærelyst og engasjement, konkluderer både studenter og fagansatte med.

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Som del av et kurs i tverrfaglig samarbeidslæring sosionom- og barnevernstudentene har studenter og fagansatte blitt koblet direkte opp mot “Ungt nettverk” som er et tiltak i organisasjonen Voksne for barn, en medlemsorganisasjon som jobber for å bedre oppvekstvilkårene for barn og unge i Norge. 

Målet med kurset er å gi studentene et innblikk i muligheter og utfordringer som kan oppstå når sosialarbeidere skal samarbeide med andre profesjoner om felles brukere.

– Jeg har ønsket et slikt samarbeid fordi dette kan bidra til å engasjere studenter som snart skal ut i arbeidslivet. Det er også en god forberedelse som kan realitetsorientere studenter på problemstillinger som er relevante i arbeidslivet her og nå.

Det sier Sandra Jervås som er emneansvarlig og som var den som inviterte Voksne for barn inn i undervisningen. 

– Vanligvis jobber vi med konstruerte caser, men her har vi invitert “Ungt nettverk” til å lage problemstillingene, forklarer Jervås.

Hjelp til rekruttering

INTRODUKSJON. Elisabeth Wold, Bendik Knutsen, Randi Solstad og Tanja Ellingsen forteller studentene om Voksne for barn (VFB) og Ungt nettverk. De to sistnevnte er frivillige i VFB Salten.

Oppgaven Voksne for barn vil ha hjelp til, er å finne metoder for hvordan og med hvem de kunne samarbeide for å rekruttere nye deltakere, og hvordan de kan formidle unges erfaringer og behov til relevante samarbeidsaktører.

“Ungt nettverk” har mål om å forebygge utenforskap og være en inkluderende arena for ungdom i aldersgruppen 16 til 25 år. I gruppen har de gjerne tematiske møter, hvor de for eksempel leier inn noen til å snakke om økonomi eller nettvett og bruk av sosiale medier.

– Vi har utfordringer med å få tak i deltakere i nettverket på tross av at forskning forteller oss at ungdom ønsker flere lavterskeltilbud. Derfor ønsker vi hjelp til dette arbeidet, i og med at vi synes vi har et viktig og godt tilbud som kan passe mange, sier Elisabeth Wold, fagkoordinator i Voksne for barn.

Nylig var hun på besøk på universitetet for å følge presentasjonen av et utvalg av prosjekter som studentene har kommet fram til.

– Jeg gleder meg skikkelig til å se hva de har funnet ut, sier Wold.

Blir mer seriøst

ENGASJERENDE. En av gruppene som la fram sitt prosjekt, fra venstre: Abdifatah Omar Ahmed, Sunniva Sande, Helene Lie Grøtvedt, Renate Verstad og Jonas Hågensen. – Jeg vil ha mer av denne type jobbing, sier Sunniva Sande.

For å finne løsninger på problemstillingen ble studentene delt inn i grupper, og satt til å finne relevante samarbeidspartnere, og metoder for å nå ut med budskapet. 

– Våre studenter har en faglig relevant bakgrunn for å kunne uttale seg om dette i lys av at de er sosionom- og barnevernstudenter. De har også måttet faglig begrunne valgte forslag og fremgangsmåter i sine innlegg, sier Sandra Jervås. 

Et utvalg av prosjektene ble lagt fram for sentrale og lokale medlemmer i Voksne for barn, og tilbudet deres “Ungt nettverk”. 

Blant studentenes forslag for å nå ut til nye medlemmer, var festival, visittkort og en mer tilpasset bruk av sosiale medier og video for målgruppen nevnt. 

– Det ble veldig mye mer ekte når andre mennesker skal motta det vi lager og forhåpentligvis ta det i bruk. Det er kult å tenke på at man kan være med å bidra sånn, sier Sunniva Sande, en av sosionomstudentene som har tatt emnet.

– Jeg merket for egen del at jeg tok det mer seriøst, og la kanskje litt ekstra i det fordi en vet at det kanskje skal presenteres og man vil gjøre et godt inntrykk.

Hun synes oppgaven var god, samtidig som at den var veldig åpen og dermed litt vanskelig.

– Det blir litt ønsketenking det vi kommer opp med siden vi ikke vet hvor mye midler de har til rådighet også videre. Vi måtte bare prøve å komme opp med så mange gode ideer som mulig, sier Sande.

Deler erfaringer

I emnet "Tverrfaglig samarbeidslæring" skal studentene lære hvordan ulike profesjoner og mennesker generelt, skal klare å samarbeide om felles mål når man kommer med ulik kunnskap, forklarer Sande.

– Det handler om hvordan vi kan dra det beste ut av alle leire, og å klare å se at ting må gjøres på en annen måte for at det skal fungere best. En må være åpen for nye muligheter og måter å jobbe på, samtidig som man er trygg på egen kjernekunnskap, vite hva man er god på og bruke det, sier Sande.

Hun var med på en av de utvalgte gruppene som la fram sine prosjekter for Voksne for barn.

– Når man har jobbet så mye med en oppgave synes jeg det egentlig er ganske godt å få legge det fram, dette har vi laget og dette vil vi at dere skal se. 

Sande håper Nord universitet vil fortsette å bruke reelle caser som på dette emnet.

– Jeg synes det er veldig viktig at de fortsetter med det de har åpnet for nå, at vi får reelle caser, sier Sande.

Hun har gjerne lyst på caser der man blir satt inn i utfordringer på ulike arbeidsplasser.

– Det trenger ikke være en case der vi skal lage et opplegg, men kan være en case der et arbeidssted forklarer hva de sliter med og vil ha innspill til. Det synes jeg er veldig spennende, sier Sande.

Vil fortsette samarbeidet

Hun mener denne type casearbeid gir studentene en unik mulighet til å få litt større forståelse for hva de skal gjøre når de kommer ut i arbeidslivet.

– Vi får satt ansikt på arbeidslivet og det synes jeg er fint. Vi forstår mer av hva det går i fordi man vet at dette er reelle problemer de trenger å finne ut av, sier Sande.

– Hva er det viktigste du har lært om tverrfaglig samarbeid?

– Det aller viktigste tror jeg er å ha respekt for både egen og andre yrkesgrupper. Ha respekt for at det ingen forslag er dårlig, men de passer kanskje bare ikke inn i denne casen. En skal være forsiktig med å sette sin profesjon over andre basert på utdanning for eksempel. Det er veldig viktig. 

Hun opplever at tverrfaglig jobbing har fått et økt fokus, og det tror Sande er bra.

– Jeg tror det er veldig viktig for dem vi skal hjelpe. Det er mye enklere å hjelpe en bruker om alle drar i samme retning, og man er åpen om hvorfor man gjør ting. Både med dem man samarbeider med og brukeren. 

Takknemlig for innspill

DISKUSJON. Emneansvarlig Sandra Jervås (t.v.) diskuterer framlegg med studentene, og de to danske underviserne Hanne Warming og Trine Wulf-Andersen fra Roskilde universitet som fulgte opplegget for å kunne bidra med innspill og lære om hvordan man jobber med tverrfaglighet ved Nord.​

Sandra Jervås som er emneansvarlig tar med seg alle gode innspill videre. Blant annet har et par danske undervisere med lang erfaring i tverrfaglig samarbeid fra masternivå ved Roskilde Universitet fulgt emnet, og kommet med sine innspill på gjennomføringen. 

– Vår erfaring med å jobbe på denne måten er at vår fremste oppgave som undervisere er å bidra til et læringsmiljø som er trygt nok til at de tør å bringe vanskelig ting fram og får vår hjelp til tenke og kvalifisere dem. Det ser de ut til å ha klart fint her, sier Hanne Warming.

Hun og kollega Trine Wulf-Andersen var imponert over hvor langt studentene var kommet i sine prosjekter, og ble igjen for å diskutere med Jervås hvordan erfaringene kan brukes for å utvikle undervisningen videre.

– Jeg synes det var veldig tydelig i det seminaret at studentene ble veldig motivert av å jobbe opp mot en reell organisasjon, og de kom også med noen virkelig fine ideer og hadde kommet temmelig langt i oppgaven, sier Trine Wulf-Andersen. 

Morsomt og lærerikt

De to danskene mener underviserne i emnet har god grunn til å være stolt over hva studentene har fått til. De gjenkjente en slik stolthet de selv opplever på vegne av studentene, også hos Sandra Jervås og Lydia Rognhaug som har hatt veilederansvar. 

– Ja, og med god grunn, det var innovative forslag som organisasjonen selv ikke hadde tenkt på. Noen ganger hadde de tenkt på noe av det, men studentene hadde sett kritisk på det og kom med endringsforslag, utdyper Warming.

Jervås setter stor pris på alle tilbakemeldinger.

– Det er første gang vi gjør det på denne måten, og det er konstruktive tilbakemeldinger som gjør at vi kan bli bedre. 

Hun vil betegne samarbeidet med Voksne for barn som en suksess.

– Nå ønsker vi begge å videreføre samarbeidet, siden vi begge føler at det har vært fruktbart, sier Jervås.

Ringvirkninger

PRESENTASJON. En av gruppene med studenter legger fram sine forslag til hvordan tiltaket “Ungt nettverk” kan jobbe for å blant annet øke rekrutteringen. Representantene fra Voksne for barn sitter på første rad lengst til høyre i bildet: Elisabeth Wold fagkoordinator i Voksne for barn og Bendik Knutsen fra Ungt nettverk.​

Hun mener samarbeidet har gitt større ringvirkninger allerede. En ting er de konkrete innspillene fra studentene, det andre er kunnskapen studentene tar med seg videre.

– Nå kan studentene våre mye om dette tiltaket, noe de også vil ta med seg som profesjonsutøvere. Studentene uttrykker at de er takknemlig for at de har fått denne muligheten, sier Jervås. 

Hun mener tilstedeværelsen av Elisabeth Wold og Voksne for barn under framleggene, ga et engasjement for organisasjonens arbeid som både hun og studentene tar med seg videre.  

– Forebyggende arbeid for unge er utvilsomt et viktig satsningsområde i dag og i fremtiden, slår Sandra Jervås fast.

– Jeg må få takke dere for utrolig gode innspill som vi tar med oss videre i vårt arbeid, var beskjeden fra Elisabeth Wold i Voksne for barn til studentene etter å ha fått deres innspill.

Nye ideer

FORNØYD. Elisabeth Wold fra Voksne for barn er godt fornøyd med samarbeidet med Nord, og håper det kan fortsette også i framtiden.​​​​

Etter seansen forteller Wold har hun synes dette var et spennende prosjekt å få ta del i, og hun synes det var gøy å se hvor godt studentene hadde satt seg​ inn i både tiltaket “Ungt nettverk” og organisasjonen Voksne for barn. 

– Det jeg sitter igjen med, er mange nye ideer for å rekruttere nye deltakere til Ungt nettverk, men også ideer for å synliggjøre organisasjonen Voksne for Barn som helhet.

Hun opplevde presentasjonene som svært gode og tar med seg alle forslagene videre. 

– Jeg håper vi får fortsette dette samarbeidet. Det var både morsomt, lærerikt og nyttig for videre arbeid med Ungt nettverk å få være en del av dette.