Godt forankret. Roberto Rivas-Hermann og Ning Lin ved Nord universitet og Centre for High North Logistics (CHNL) i Bodø mottok nylig prisen for beste publisering ved Handelshøgskolen i 2023. De har tro på hybridløsninger der vindkraft er en del av pakken. Foto: Inger E. Eftevand Orvin
Publiseringen i det prestisjetunge tidsskriftet Technological Forecasting & Social Change er nå anerkjent av Stiftelsen Økonomisk Forskningsfond som beste publisering ved Handelshøgskolen Nord i 2023.
– Det er en anerkjennelse som vi setter umåtelig stor pris på, og som vi tar med oss inn i videre forskningsarbeid som en stor motivasjon.
Det sier Roberto Rivas-Hermann, forsker ved Centre for High North Logistics (CHNL) i Bodø, på vegne av forskerteamet som også inkluderer CHNL-kollega Ning Lin og Manuel Chica fra universitetet i Granada (UGR).
Kostbar bremsekloss
Kort sagt mener forskerteamet at det er installasjonskostnadene som vil være den store bremseklossen i en vinddrevet teknologisk verden. Skal vi komme videre, må det gode subsidieringsløsninger til.
Konklusjonen er basert på faktiske data om blant annet energiforbruk, alder og vekt på over seks tusen skip. Disse ble så analysert for å finne ut hva som kan drive vinddrevet teknologi til havs fremover.
Modellen tar i bruk kunstig intelligens, og er designet for å bidra med økt kompetanse i beslutningsprosessene. Dermed kan både virkemiddelapparat, rederlag og beslutningstakere for øvrig ha direkte nytte av modellen.
Store besparelser
– Ett av skipene vi har brukt i våre beregninger er ferjen Gedser, Denmark og Rostock, Tyskland. Ut fra visse forutsetninger beregnes et drivstofforbruk på i overkant av ni tusen tonn per år.
Den er det nærmeste de kommer til en direkte sammenligning med strekningen Bodø-Moskenes.
– Våre beregninger viser en årlig besparelse på rundt 630 tonn diesel med en hybridløsning, sier Ning.
Selvsagt vil fart, temperatur og øvrige værforhold spille inn, men forskerne mener at overføringsverdien til kysttrafikk i Norge er stor.
– Selv med høye installasjons-og vedlikeholdskostnader, vil besparelsene av fossilt drivstoff i det lange løp være store.
Krever installasjonssubsidier
Kostnadene tatt i beregning, viser modellen at uten offentlig eller ekstern finansiering og tilrettelegging, vil en svært liten prosentandel av dagens flåte velge vindassistert fremdriftsteknologi.
– Det som skal til, er subsidier for installasjonskostnader. Det ville føre til en formidabel økning, sier Roberto Rivas-Hermann.
Simuleringsmodellene som ble utviklet, vurderte flere alternativer for vinddriftsteknologi, alle sett i et 30-årsperspektiv.
Modellen simulerer rederienes beslutningsprosess i to trinn. Første trinn inkluderer kunnskap om teknologien og sosial påvirkning fra nettverk som allerede har tatt i bruk grønn teknologi. I andre trinn inkluderes økonomiske variabler, nyttemaksimering og forventet avkastning på investeringen.
Tror på hybridløsninger
– Vår konklusjon er at det er mer effektivt å redusere installasjonskostnadene enn å øke avgiftene på drivstoff, sier de to.
De har tro på hybridløsninger, og nettopp fordi fossilt brennstoff fortsatt vil være en del av pakken, mener de at økte avgifter ikke vil en pådriver. Det vil derimot økt kunnskap om teknologien i sektoren være.
På spørsmål om vindteknologi til havs har noen nedsider, svarer de to:
– Ja, utstyret er plasskrevende på dekk. Her nord vil vi også ha noen klimamessige utfordringer. Rent teknisk er det imidlertid fullt mulig å se for seg «sammenleggbare» vindmøller på dekk, som i en situasjon med mye vind i prinsippet “bare” vil være en ekstra mast.
Forskerne forteller at det i dag jobbes med ulike prototyper, og at Finland og Nederland er foregangsland.
– På nye skip tilrettelegges det fra starten av for ny teknologi. Det kan også føre til lavere terskel for å ettermontere for eksempel vindkraftutstyr, sier de to vindentusiastene, godt forankret i realiteten. Tatt av vinden – nei, det er de ikke.
