Roser Nord for unik kombinasjon av teori, øvelser og praksis

– Vi har fortsatt 299 personer som ikke er gjort rede for, oppsummerer Johan Marius Ly med høy og tydelig stemme. 

Til daglig er Ly avdelingsdirektør i Kystverkets beredskapsavdeling. I dag bekler han rollen som beredskapsleder under «Øvelse Isfjord».

Stemningen inne på Nordlab, Norges eneste laboratorium for storskala simulering av beredskapsledelse, er alvorstynget.

Mellom monitorer og dataskjermer sitter dypt konsentrerte masterstudenter som nå skal få øve og praktisere på det de har lært. Beskjedene kommer fortløpende, både via monitorer, telefoner og ikke minst fra beredskapslederen – som akkurat nå har briefing.

Scenariet?

Et cruisefartøy på tur ut Isfjorden ved Svalbard har kollidert og krenget. Nå tar det inn vann, etter en eksplosjon om bord.

Ikke bare er de 505 passasjerene og mannskapet i umiddelbar fare. På grunn av hull i to av drivstofftankene fryktes det omfattende miljøskader fordi enorme mengder tungolje kan drive mot land.

Hva nå?
Hva er ståa?
Hvem kan berges, og av hvem?

Uvurderlig trening

Gruppen av masterstudenter, som i øvelsen er tildelt ulike roller innenfor nød- og beredskapsetatene, gjør sitt ytterste for å få med seg de siste, livsviktige oppdateringene som oppdateres i «sanntid».

– Denne typen trening er uvurderlig, sier masterstudentene Øyvind Øydne Bauge og Tone Brekke Karlsen.

Til daglig jobber de to som henholdsvis paramedic ved Oslo universitetssykehus, og sykepleier og HMS-rådgiver i bedriftshelsetjenesten i Bergen.

– Det er kjempebra at det er mulig å kombinere teori og praksis på denne måten. Det at man kjører denne typen øvelser gjør jo også at vi får praktisert det vi har lært, sier Øyvind under en pause i øvelsen.

– Det er både interessant og spennende å få øvd og utfordret seg selv i et trygt og godt miljø hvor man samvirker med andre profesjonelle aktører, som for eksempel politi og brann, føyer han til.

Både han og studentkollega Tone trekker frem at beredskapslaben ved Handelshøgskolen, Nord universitet, er veldig proft utstyrt, og at det bidrar til at det er lett å leve seg inn i treningssituasjonene.

– Det er en veldig realistisk måte å øve på. Man får trent både på tekniske ferdigheter, tidspress, simultankapasitet og stressmestring. Man får også veldig nyttig læring i forhold til å tenke og planlegge beredskap fremover i tid, sier Øyvind.

Viktige samlinger

Tone Brekke Karlsen trekker frem at samlingene er gode og at de er viktige å være med på, selv om de per definisjon ikke er en obligatorisk del av studiet.

Øyvind er enig:

– Ja, man får virkelig godt utbytte av dem, for halvparten av masterstudiet her handler jo om erfaringsutveksling med andre personer fra andre nødetater og virksomheter.

– Ja, all praten – også utenom forelesningene – er vel så viktig som forelesningene, sier Tone.

På dagens øvelse representerte de begge «helse», rettere sagt sykehuset i Longyearbyen.

– Denne øvelsen var veldig nyttig for meg, og det var også kjekt å få være med Øyvind som er så «akuttmedisinsk» i hodet, sier hun og ser bort på studiekameraten.

Begge skryter av studiets unike kombinasjon mellom teoretiske forelesninger og alt fra paneldebatter til øvelser.

– Det er kjempebra, sier Øyvind.

– Ja, skal man jobbe med dette i ettertid er det klart at denne praksisen man får her er gull verdt, sier Tone.

– Jeg vurderte å søke på en annen beredskapsmaster, men fagene der så ikke like interessante ut. Her virket alle fagene veldig bra, og det var derfor valget mitt falt på dette studiet. Her får vi liksom dekket alt, sier han.