Ser et forandret og sterkere Europa

24. februar 2022. Russland angriper Ukraina – og Europa står ved et veiskille. Veien videre er for alltid endret. Spørsmålet forskere med inngående kunnskap om Russland og internasjonal politikk ved Nord universitet stiller seg, er om vi ser en varig revitalisering av Vesten, eller om samholdet vi i dag ser i Europa vil forvitre i kampen om blant annet energiressurser.

– Det er vanskelig å spå om framtiden. Men Russlands krig har ført til et stort skifte i Europas historie, sier Bjørn Olav Knutsen, førsteamanuensis ved Nord universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV).

Samarbeid og fred

Det er ifølge Knutsen flere tegn til dette:

• De transatlantiske relasjonene med USA ved roret er styrket
• NATO som forsvarsallianse er styrket
• Det snakkes om EU som en sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør
• Tyskland har forlatt sin fredslinje og styrker nå eget forsvar samtidig som de donerer våpen til Ukraina. Noe den tyske forbundskansler Olaf Scholz har omtalt som «zeitenwende»​

Usikkerheten ligger i det kommende presidentvalget i USA – og Tyrkia. Det finnes per i dag heller ikke en gjensidig sikkerhetsgaranti mellom de nordiske landene.

– Det nordiske forsvarssamarbeidet er med noen få unntak ikke-eksisterende, men i årene 1990 – 2014 hadde vi et fredssamarbeid. Hensikten var ikke å forsvare Norden, da Russland ikke ble sett på som en trussel. Vi var i disse årene derimot i en så dyp fredstilstand at forsvarsbudsjettene gikk ned. Norge beholdt sitt forsvar i nord, men også vi reduserte. Blant annet ble hæren redusert med rundt 90 prosent, sier Håkon Lund Saxi ved Forsvarets høgskole / Stabsskolen.

Russland ute i kulden

Så fredelig var disse årene at Russland ble invitert med i en mengde internasjonalt arbeid. Blant annet var de fram til angrepet på Ukraina 24. februar 2022 med i Arktisk råd.

Der er de ikke lenger velkommen.

– Krigen er et brudd på den lange og rådende fredspolitikken. Med oppløsningen av Sovjetunionen i 1989, oppsto det en forventning om et fredelig, arktisk samarbeid. Det så vi også skje. Vi fikk mer internasjonalt samarbeid, fred og stabilitet. Arktisk råd er et resultat av en optimistisk fredstanke. De åtte medlemslandene forhandlet fram tre avtaler; søk og redning, oljesøl til havs og vitenskapelig samarbeid. De skal ikke diskutere militære anliggender. Derfor har rådet vært preget av konstruktiv dialog og samarbeid. Russland har nytt godt av dette. Derfor har de vært opptatt av gode relasjoner i Arktis, sier førsteamanuensis Beate Steinveg ved FSV.

En virkelighet som per 2023 er snudd helt på hodet. Arktis framstår i dag som en skjør sikkerhetsmessig, økonomisk sone.

– Arktisk råd har satt sitt samarbeid med Russland på pause. I juni 2022 ble prosjekter uten russisk deltakelse gjenopptatt, opplyser Steinveg.

Bjørn Olav Knutsen viser til at den videre utviklingen i Europa vil gå framover langs flere spor. Alle handler om at Europa bygger og styrker sin suverenitet.

– Vi ser blant annet en styrking av europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt tiltak for å redusere energiavhengigheter, sier Knutsen, og konkluderer:

– Min påstand er at vi ser en revitalisering av Vesten, sier han.

Russlands egentlige plan

Samtidig vokser det fram en ytterligere trussel; Kina.

– Forholdet mellom USA og Kina kan bli en sikkerhetsutfordring. Kina har i dag observatørrolle i Arktisk råd og USA vil ikke ha dem som fast medlem. Samtidig har Kina sagt at Norge må slippe Russland inn igjen i varmen hvis vi ønsker å overta representantskapet, en ordning som går på omgang mellom de faste medlemslandene. Kina har verken myndighet eller mandat til å kreve dette, sier Stenveg.

Et ytterligere spørsmål som svirrer, er om Russland kan bli kastet ut av FNs sikkerhetsråd.

– Ukraina har satt i gang en prosess med å frata dem vetoretten i sikkerhetsrådet. Dette med bakgrunn i at de bryter med folkeretten. Men jeg vil ikke spå i om Ukraina kommer til å lykkes med initiativet, sier Kristian Åtland, professor II ved Nord universitet.

– Men hva ønsker Russland egentlig å oppnå med sin angrepskrig?

– Forbundskansler Olaf Scholz har sagt at det Russland gjør, egentlig er å gjenopprette det russiske imperiet. Russland har annektert store deler av Ukraina, og Putin har sagt at han ikke anerkjenner Ukraina som en selvstendig nasjon. Han synes å inkorporere den gamle Sovjetstaten, sier Saxi.

–​ Men hva hvis NATO sier ja til å forsvare det Ukrainske luftrommet?

– Da har Russland bare ett kort igjen. Og det er atomvåpen!