Slik stenger du for en positiv samtale

De jobber med barn. Derfor stiller en rekke barnehagelærere og lærere opp på Nord universitet for å øke sin kompetanse om hvordan få til god kommunikasjon. Dette for å bli gode veiledere for studenter, og viktige samtalepartnere (mentorer) for nye kolleger.​

Rolleøvelser brukes aktivt for å lære og gjøre alle lærere bevisste på hvordan føre en god samtale. Da handler det også om kroppsspråket.

Åpen eller lukket samtale

– Hvis jeg sitter løst og ledig, litt framoverbøyd og møter blikket til den andre, fører jeg en åpen samtale. Men setter jeg meg litt bakoverlent med armene i kryss, stenger jeg for en god kommunikasjon mellom oss, forklarer Ruth Tangnes, pedagogisk leder i Alsgård FUS barnehage i Bodø.

Hun har nå en rolle som veileder i en rolleøvelse med kollega Anna Bjerk ved Læringsverksted Bodøsjøen, hvor Bjerk spiller student.

– Jeg kommer opp med en case jeg ønsker å ha veiledning på. Ruth skal forsøke å hjelpe meg, forklarer Bjerk.

Men det er ikke alltid så lett å veilede på en god måte.

– Jeg har også utfordringer og det forteller jeg til Anna, forklarer Tangnes.

Slik øver de for å finne den fine balansen som gir en god veiledningssamtale.

Aleksander Johansen, pedagogisk leder i Trålveien idrettsbarnehage, er stille observatør.

– Jeg er helt stille under øvelsen og som observatør får du veldig mye med deg. Jeg kan for eksempel følge med på veileders kroppsspråk. Det kan være at veileder dominerer samtalen mer enn hun veileder, forklarer han.​

Alle til stede

Hele klassen, det vil si 13 yrkesaktive lærere i barnehage og skole, er enige om at utdanningsmetoden som universitetslektor Lisbeth Flatraaker ved Nord universitet utfører, er meget bra og effektiv.

– Vi trodde vi kom hit for å øve på ulike spørsmål rundt kommunikasjon. Men så viste det seg at alt handler om oss, ved at vi fokuserer på hvordan vi selv framstår. Både det vi sier og hvilket kroppsspråk vi bruker. 

– Jeg skal fokusere på den personen jeg veileder, ikke på meg selv. Jeg skal ikke speile meg selv, men jeg skal høre på deg og være interessert i deg og ditt, forklarer Oddrun Jakobsen, pedagogisk leder i Lurøy barnehage.

Hun er meget fornøyd med metodikken.

– Jeg har mer kompetanse nå. Dette er kjempenyttig, sier hun.

Roy Mikalsen er svømmelærer i Bodø kommune, og er helt enig.

– Alle har vært til stede på alle samlingene, fordi vi ikke ønsker å gå glipp av dem. Lisbeth er en veldig god lærer, sier han.

– Veldig nyttig

Studentene mener allerede å erfare at utdanningen har kommet til nytte.

– Utdanningen har høy nytteverdi. Du blir bevisst på kommunikasjonsformen og utviklingen til studentene du veileder, sier Renate Skålbones Rikardsen. Hun er rådgiver ved Steigenskolen i Leinesfjord i Steigen og veileder nyutdannede lærere.

– For tiden har jeg ansvar for tre nyutdannede kolleger. Jeg søkte meg inn på utdanningen nettopp fordi jeg fikk mentoransvar for tre nye ansatte, forteller hun.

Vebjørn Olsen ved Norlandia Stordalen barnehage i Bodø har vært veileder og mentor i fire år. Nå trengte han faglig påfyll.

– Jeg ønsker å styrke min faglige kompetanse. Jeg har fram til i år vært veileder for studenter. Nå er jeg også mentor for to nyutdannede, forteller han.

Ønsker årlig utdanning

Studentene har nå hatt sin siste samling i det som er en desentralisert og regjeringsinitiert​ videreutdanning, og verker etter å ta fatt på neste trinn i utdanningen; modul 2. Det er imidlertid ikke så enkelt, da utdanningen alternerer mellom Bodø og Levanger.

– Jeg liker å utvikle meg selv og liker godt å gå på skole. Nå er vi ferdig med modul 1 og skulle gjerne fortsatt direkte på modul 2, men vi må vente til januar 2024 ettersom modul 2 har samling i Levanger det kommende semesteret. Det blir for langt å reise for oss som er fra Salten og Bodø, sier Mikalsen.

Flatraaker, som også har hatt ansvaret for studentene i Vesterålen dette semesteret, forteller at de opplever samme utfordring. Men her har noen av dem valgt å søke Modul 2 i Levanger fordi de ser nytteverdien og ønsker rask kvalifisering.